Hopp til innhold

– Ny hjemmehavn blir ved Oslo Børs

Fiskerinæringa seiler med stø kurs mot ny hjemmehavn, ved Oslo Børs. NRK-programmet Kampen om kysten ser på hva som da skjer.

Et prøvehal med trålen viste at fisken står ganske tett i Lofoten

Fiskekvoter som fiskere og redere fikk gratis av staten for 30 år siden, omsettes nå for milliardbeløp i året.

Foto: Gunnar Sætra, Havforskningsinstituttet

– En god del rederier kommer til å havne på børs innen ti år, spår skips- og kvotemegler Johan Olsen i OSO Maritim på Andenes:

– Utviklinga med prisspiral og omsetning av kvoter vil fortsette, sier han.

Johan Olsen

Skips- og kvotemegler Johan Olsen i OSO Maritim på Andenes spår.

Foto: Privat

Olsen får følge av administrende direktør Audun Maråk i Fiskebåt som mener det ikke er utenkelig at fiskeflåten kan komme til å legge til kai ved Oslo Børs:

– Jeg ser ikke vekk fra det. Vi ser jo at det er en utvikling i retning av konsentrasjon innafor de rammene som er, sier Maråk. Han viser til oppdrettsnæringa og ser ikke bort fra at det samme kan skje på flåtesida.

Ikke opptatt av børs

Maråk sier Fiskebåt er opptatt av spredt eierstruktur og nasjonalt eierskap:

– Hvorvidt enkeltselskap er på børs eller ei, er ikke vi så opptatt av, sier Maråk.

Audun Maråk

Audun Maråk i Fiskebåt er ikke opptatt av om rederier er på børs.

Foto: Alf-Jørgen Tyssing / NRK

Prisspiralen på kjøp og salg av kvoter er en av forklaringene på at næringen trenger stadig mer tilførsel av kapital. Fiskekvoter som fiskere og redere fikk gratis av staten for 30 år siden, omsettes nå for milliardbeløp i året.

Les også:

En skamløs handel

Politisk redaktør i Nordlys Skjalg Fjellheim kaller milliardhandelen for en skamløs handel med fellesskapets ressurser.

– Det vi ser i dag er at disse kvotene er blitt ren handelsvare. Og når kvoter selges, forsvinner også arbeidsplasser fra fisketrisamfunnene i Nord Norge. Den store tragedien er at det har kunnet skje under vekslende regjeringer, i flere tiår, sier Fjeldheim.

Fiskeridirektoratets tall viser at det i løpet av det siste året ble solgt 44 kvoter ut av Finnmark, mens ni er kommet til fylket.– De aller fleste kvotene er fra båter under elleve meter, altså de minste, sier Håvard Fause ved direktorates Tromsøkontor. – Det er ei endring som har gitt store ringvirkninger, kommenterer han.

Har ikke kapital lokalt

Mekler Johan Olsen på Andøya der at trålerkvoter er forsvunnet fra hans område Andøya:

– Utviklinga er ikke bra, særlig for mindre plasser. Men det er slik det er når man ikke har noen som har den kapitalen som skal til. Da havner man tilbake til spørsmålet; hadde man vært på børs, ville man da kunnet opprettholde? Jeg tror at hvis rederiene hadde hatt en annen eierstruktur, da kunne man muligens kunnet beholde kvotene innafor kommunene, sier han.

Olsen tror altså at det kan være positivt om rederier havner på børs. Men det er politikerne som må sette begrensinger.

Advarer mot mangel på kunnskap

Professor Ola Grytten ved Handelshøyskolen i Bergen advarer mot at eiere i fiskerinæringa ikke har kunnskap om fiskeriene. Han viser til Danmark der tre av de fem største rederiene er eid av svenske interesser.

Fisker Alf Normann Hansen i Mehamn tror ikke at økt kvotesalg, konsentrasjon om store enheter og børsnotering er veien å gå for norsk fiskerinæring.

Arne Normann Hansen – fisker i Mehamn.

Alf Normann Hansen – fisker i Mehamn ser at kapitalen finns, men langt fra kaikanten.

Foto: Per Kristian Olsen / NRK

– Kvoteprisen er et stort problem, og vil bli det. For det nytter ikke å kjøpe lite. Du må kjøpe mye, og da må man ha hjelp utenfra, sier han.

– Det finns kapital. Men den er så langt fra kaia som det er mulig å komme. De har tjent penger på andre ting og begynner å se fiskeri som investeringsobjekt. Ikke for å holde liv i de små fikserisamnfunnene, men som investeringsobjekt, peker han på.

Er det ikke en fordel med større enheter?

– Det spørs hva de ønsker. Vil de bidra og ta ansvar, så...

Hele programmet kan høres i vår nettspiller fra 9.7. kl 0903

Flere nyheter fra Troms og Finnmark