– Når jeg legger ut har jeg ikke tenkt å dø, jeg har tenkt å komme ned igjen, ellers hadde jeg ikke drevet på med dette, sier Fabrice Caline i det han tar på seg ryggsekken og spenner på seg skiene.
Det nest høyeste fjellet i Finnmark, 1162 meter over havet, er målet for turen i dag. I det han runder hushjørnet sitt kommer Svartfjellet til syne.
– Da jeg hørte om speedriding for første gang, tenkte jeg at det hadde vært tøft å fly fra Svartfjellet, og nå gjør jeg det. Det er helt rått.
Fabrice Caline er en av 60 innbyggere i Nuvsvåg i Finnmark. Her står han med Svartfjellet, Finnmarks nest høyeste fjell, i bakgrunnen.
Foto: Gyda Katrine HeslaFranskmann
Bittelille Nuvsvåg er kanskje ikke det mest opplagte stedet å slå seg ned for en som er vokst opp i Frankrike med fransk far og en mor fra Hammerfest. Men fjellene og naturopplevelsene lokket.
– Det er ikke mange innbyggere igjen, men vi som er her, er på mange måter som en stor familie. Når jeg tar ferga over hit fra Øksfjord, så kjenner jeg med en gang, at nå er jeg hjemme.
I garasjen til Fabrice finnes ingen bil, men flere sykler, ski, rulleski, havkajakk og dykkerutstyr. I dag er det speedriding som står på programmet. Det vil si at man vekselvik står på ski og flyr med en paraglider ned langs ryggen av en fjelltopp.
Ifølge Norges Luftsportsforbund er speedriding den raskest voksende luftsportgrenen i landet.
Miljøet i Norge er lite, men i sterk vekst. Per 2015 er det delt ut circa 300 lisenser.
Foto: Fabrice Caline– Nå står det om livet
Det er langt opp til toppen av Svartfjellet, og bratt. Men det er fine forhold. Uberørt snø, aprilsol som varmer i ryggen. Når Fabrice nærmer seg toppen, begynner adrenalinet å pumpe.
Fabrice legger den fargerike skjermen på paragliden klar, bak seg på snøen, og setter fart mot stupet. Nå er det viktig at skjermen slår seg opp.
Det er en utfordrende sport, og når det skjer ulykker, får de ofte et fatalt utfall.
– Jeg pleier å tenke: «Nå er det livet mitt det står om, og det er ikke rom for å gjøre noen feil».
Det blir en perfekt tur. Alt klaffer.
– YES! Dette var den beste turen fra Svartfjellet jeg har hatt.
– Er det adrenalinkicket som driver deg?
– Nei, jeg vil heller kalle det en heldig bieffekt. Det er selve flyturen jeg elsker. Når jeg er i lufta har jeg ikke tid til å tenke, det blir litt som å spille et videospill, ting går veldig fort, og jeg må hele tiden fokusere på neste trekk, neste landing, neste sving. Når alt går som planlagt flyter man nedover fjellsiden, svever, og bare er.
- Les også:
- Les også:
– Når jeg er i lufta har jeg ikke tid til å tenke, det blir litt som å spille et videospill, sier Fabrice Caline, om fly- og skituren ned fjelltoppen.
Foto: Fabrice Caline
