– Foreldre føler seg hjelpesløse i mobbesaker

– Skolene har ikke satt i gang nødvendige tiltak mot mobbing. Foreldrene føler seg hjelpeløse. Så ber de oss om hjelp, sier konstituert utdanningsdirektør Eivind Bratsberg i Troms.

For når Eivind Bratsberg hos Fylkesmannen i Troms får klager i mobbesaker, er det fordi mange skoler ikke tar foreldrene på alvor.

I mange år har han ført tilsyn med skolene for å se om de følger loven, har gode rutiner på å sikre barnas ve og vel.

Bratsberg har også selv vært lærer i mange år og ledet Utdanningsforbundet i fylket. Han har med andre ord sett mobbesaker fra mange sider.

Banket forgjeves på alle dører

Marian Meyer Jørgensen er en av foreldrene som har opplevd å ikke bli hørt. NRK fortalte mandag om sønnen Mathias som ble mobbet og tatt kvelertak på.

Saken har vakt stor oppsikt i sosiale medier, men hverken han eller familien følte de fikk den hjelpa de trengte den gangen.

– Jeg var helt alene, banka på alle dører, snudde hver en stein. Men det var som om skolen og kommunen ikke skjønte hva de skulle gjøre. Jeg fikk ingen hjelp, sier Meyer Jørgensen.

Dette beklager Tromsø kommune i dag.

Bratsberg har kjennskap til saken, men sier på generelt grunnlag dette om hva de gjør i klagesakene.

– Vi gjør flere ting. Ofte tar vi umiddelbart kontakt med skoleeieren, altså kommunene, og noen ganger direkte kontakt med skolene. Så forteller vi om saken, at barna og foreldrene ikke blir tatt på alvor når de klager på mobbing, sier han.

Noen ganger blir sakene behandlet som tilsynssaker. Andre ganger som rene klagesaker som krever at det blir gjort vedtak til beste for barnet. Fylkesmannen har også møter med kommunene hvor de påpeker det ansvaret de har som skoleeiere, forteller Bratsberg.

• Les også: Theo er lei av mobbing på skolen
• Les også: Mobbeoffer: – Lærere kan lite om mobbing

Antall klager stemte ikke

For flere år siden påpekte Barneombudet og andre at antall klagesaker fra foreldrene ikke stemte med virkeligheten. Det til tross for at den årlige Elevundersøkelsen viste at mange barn opplevde mobbing på skolen.

– Det ble satt i gang en nasjonalt tilsyn på tema mobbing som førte til økt omtale i media og samfunnet for øvrig. På grunn av dette fikk foreldrene også bedre kjennskap til sine og barnas rettigheter. Dermed økte også antall klagesaker fra foreldrene, sier Bratsberg.

I opplæringsloven står det klart at dersom voksne får vite om eller har mistanke om at elever blir mobbet, utsatt for krenkende handlinger eller rasisme, skal de undersøke saken, varsle ledelsen eller gripe inn dersom det er nødvendig.

• Les også: – Ingen grunn til å avlyse anti-mobbearbeidet

Elevene prisgitt de voksne

Mobbesakene som kommer inn til fylkesmann er ulike. Det kan være at en elev blir utestengt fra det sosiale i klassen, det kan være hetsing på nett eller mobil, eller barna opplever å bli fysisk trakassert, slått og sparket.

– Vi har egentlig hele spektret av mobbesaker som barn opplever. De er så prisgitt de voksne som er på skolen. Det være seg lærere eller skoleledelsen. For barn har få alternativer. Mens vi voksne kan skifte jobb så må barna være på skolen, sier Bratsberg.

Han er frykter at dersom ikke de voksne griper inn tidlig vil dette skade barna på lang sikt.

– Barn skal ikke bli skada på skolen, men oppleve vekst under trygge forhold. En elevundersøkelse fra noen få klassetrinn i året holder ikke. Dette må voksne og ansvarlige røkte hver dag, sier han.

• Les også: Barneskolejente sykmeldt etter mobbing
• Les også: Massiv støtte etter mobbing