Tidligere har det blitt forsket på hvordan søppel i havet påvirker dyreliv og økosystem, men det nye prosjektet som kalles MARP skal se enda større på årsaker og status til forsøplinga.
– I prosjektet prøver vi å forstå hvorfor vi finner dette i farvannene våre. Det er nøkkelen til å forstå videre forsøpling, sier prosjektleder Jannike Falk-Andersson fra NORUT.
Det er bevilget ti millioner kroner til prosjektet, og ett av målene er å samle aktørene som trengs for å gjøre noe med plastforsøplingen.
– Hvor langt kommer man med disse pengene?
Det vi har gjort i prosjektet er å identifisere hva som er de viktigste tingene vi må finne ut av for å gjøre tiltak. Dermed skal vi se på lovverket, er det noen mangler der? Hvem er kilden, hvordan kan vi jobbe opp mot aktørene der?
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Finner mer og mer plast
Omfanget av forsøplingen er noe av det forskerne vil kartlegge.
– Vi vet at selv om Arktis er rimelig rent i forhold til andre havområder, så finner vi plast i alle deler av økosystemet. Og vi finner mer og mer for hvert år som går, sier Falk-Andersson.
Plastsøppel på strender fører til at dyr setter seg fast, og mikroskopiske plastbiter i driver rundt i havet med miljøgifter.
– Og vi vet at 9 av 10 havhester på Svalbard har plast i magen.
– Vet man hva som er hovedforsøpler?
– En tommelfingerregel er at den aktiviteten man ser i området henger sammen med den søpla man finner. I Norge er det få folk, men mye fiskeri i Barentshavet. Men også husholdninger forsøpler mye.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Må begrense plastbruk
Forskeren mener spesielt bruken av plast må begrenses.
– Plast kan brukes fornuftig, for eksempel ved å forlenge levetiden for mat. Men det er ikke alt som trenger å bli pakket inn i plast, og det kan gjøres på en mer fornuftig måte enn i dag, sier Falk-Andersson
Hun mener det er viktig å jobbe mot aktørene, for det er der nøkkelen ligger.
– Vi må finne ut hvordan vi kan redusere måten vi bruker plast på. For måten vi gjør det i dag – den er ikke god.
