Regjeringa og samarbeidspartiene er enige om å slå sammen Troms og Finnmark til én region, og 8. juni blir regionreformen trolig vedtatt i Stortinget.
Men har de tenkt på alt? For eksempel det som nå er finnmarkingenes rettigheter til utmarksressursene regulert gjennom Finnmarksloven? Hva skjer når en harstadværing snart kan kalle seg finnmarking?
Behov for justeringer
Jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Kirsti Strøm Bull, er spesialist på samerett og rettigheter i fast eiendom. Hun tror ikke det kommer til å skje så mye.
– I utgangspunktet kan jeg ikke se at dette vil by på de store problemene. For det Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen regulerer er rettighetene til et areal som i dag faller innenfor Finnmark fylke.
Men hun legger til at formuleringene i Finnmarksloven trolig må justeres noe. I dag omfatter den «innbyggere i Finnmark», men Strøm kan ikke se at dette uten videre gir rettigheter til folk som i dag bor i Troms.
– For det er snakk om lokale rettigheter for dem som bor i Finnmark, og disse lokale bor jo ikke i Harstad, for å si det sånn, sier jusprofessoren lattermildt.
I Troms og Nordland bestemmer staten
Lokal forvaltning av utmarka er et spørsmål som nå er minst like hett i Nordland og Troms som i Finnmark. For disse to fylkene er de eneste i landet som ikke har lokal forvaltning av statsgrunn. I Sør-Norge reguleres dette av Fjelloven. I Finnmark gjelder Finnmarksloven.
Torsdag skal næringskomiteen på Stortinget ta stilling til denne formuleringa:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak som sikrer befolkningen i Nordland og Troms like rettigheter på statseiendommer som resten av befolkningen».
Finnmarksloven som modell
Kirsti Strøm Bull tror at Troms og Nordland vil ha nytte av Finnmarksloven, som modell for framtidig forvaltning.
– Samerettsutvalget II foreslo allerede i 2007 det vi kalte Hålogalandallmenningen, etter modell fra Finnmark. Dette hadde stor tilslutning i utvalget, både fra samisk oppnevnte representanter og andre, sier Bull.
– Tenk først
Bull tror også at mange norske kommuner nå må begynne å se på utmarksrettighetene sine etter hvert som kommuner og regioner slås sammen, særlig i Sør-Norge.
– For også Fjelloven kan gi fortrinnsrett til kommunens egne innbyggere.
– Tror du Utmarks-Norge klarer å enes om disse spørsmålene?
– Ja, det tror jeg. Dette er ikke så vanskelig. Man må bare tenke på spørsmålene før konfliktene oppstår. Og jeg er ikke sikker på at man har tenkt så mye på dette på forhånd, sier jusprofessor Kirsti Strøm Bull.