– Ingen kilder, verken brosjyrer eller nettsteder, gir tilstrekkelig informasjon om mammografi til at kvinner kan ta et selvstendig valg om de vil delta.
Påstanden kommer fra Signe Olsborg, sjetteårs medisinstudent ved UiT Norges arktiske universitet.
Rundt 75 prosent av kvinner mellom 50 og 69 deltar i mammografiprogrammet. Men få nettsteder og brosjyrer forteller om både fordelene og ulempene ved å delta, viser mastergradsforskning ved UiT Norges arktiske universitet.
Foto: Remi WAFFLART / PHOTOPQR/L'UNION DE REIMSI mastergraden har hun analysert 23 nettsider og brosjyrer, deriblant informasjonen i brevet som sendes fra Kreftregisteret til kvinner for å invitere dem til screening.
Ingen inneholder informasjon om alle sider ved mammografiundersøkelser.
– Spesielt private helseaktører skriver lite om potensielt negative sider ved mammografi, som at man risikerer å bli operert og få cellegift eller stråling for kreftsvulster som ikke nødvendigvis er farlige, sier Olsborg.
Ikke kritisk til undersøkelsen
Norske kvinner mellom 50 og 69 år inviteres til å delta. Undersøkelsen skal avdekke kreftsvulster tidlig og hindre at kvinner dør av brystkreft.
Men screeningen gjør også at noen kvinner blir behandlet for ufarlige svulster som normalt ikke ville gitt sykdom. Dessuten gir selve røntgenstrålingen en lav risiko for å utvikle kreft.
Olsborg sier at hun ikke er kritisk til mammografiundersøkelsen.
– Men muligheten for å få informasjon reguleres av Pasient- og brukerrettighetsloven og skal være god for dem som ønsker det, selv om mange kvinner vil følge myndighetenes anbefaling og delta, sier Olsborg.
– Gir god informasjon
Seksjonsleder Solveig Hofvind sier at undersøkelsene Kreftregisteret har gjort viser at mange synes det er vanskelig å forholde seg til store mengder informasjon om fordeler og ulemper ved mammografiundersøkelse.
Foto: George Eustice / NRKKreftregisteret styrer Mammografiprogrammet og scorer nest best på informasjon om alle sider ved undersøkelsen, men informerer foreløpig ikke om alternativene til screening.
Seksjonsleder Solveig Hofvind har ikke lest masteroppgaven, men sier at de vil gjøre noen endringer på nettsidene sine.
– Vi har alltid vært opptatt av å gi kvinner informert og forskningsbasert valg om deltakelse, og jeg synes vi har lyktes ganske bra i informasjonsmaterialet vårt. De punktene vi scorer dårlig på, vil vi forsøke å rette opp snarest, sier Hofvind
Samtidig stiller hun spørsmål ved hvem som bestemmer hvor mye informasjon som trengs for å ta et informert valg.
Hofvind synes også det en svakhet ved mastergraden er at det gis like mange poeng for informasjon om negative sider ved behandling som for at datoen for oppdatering av nettstedet eller brosjyren er oppgitt.
Trenger ikke all informasjon
Camilla Kalland (t.v.) er for ung til å bli innkalt til mammografiscreening, men Evy Storvik (t.h) har deltatt flere ganger.
Foto: Marit Garfjeld / NRKKreftregisteret har spurt kvinner over hele landet, og fant ut at mange liker enkel og tilrettelagt informasjon. Derfor gir de noe informasjon i invitasjonsbrevet, og resten i en brosjyre som går nærmere inn på mulige fordeler og ulemper med mammografiundersøkelsen.
Blant dem som synes det kan bli for mye informasjon, er Evy Storvik fra Narvik, som deltar i screeningprogrammet.
– Det må være opp til hver enkelt pasient å bestemme hvor mye informasjon de vil ha, mener hun.
