– Jeg mistet mine foreldre og alle jeg var glad i. Jeg har vært et gatebarn i et av verdens farligste land.
32 år gamle Amal Aden står foran elevene i 9. klasse på Bardufoss ungdomsskole. Hun har kort hår, litt store briller og lilla skjorte, og forteller ungdommen om livet som lesbisk muslim.
– Det er mye som taler mot meg. Å være en frittalende lesbisk muslim fra Somalia er en dårlig kombinasjon. Men likevel har jeg bestemt meg for å ta kampen mot fordommene, sier Aden.
Hun har skrevet flere bøker om ytringsfrihet og medmenneskelighet. Hun har blitt drapstruet og lever med politibeskyttelse.
Nå reiser hun rundt på skolene i Troms i forbindelse med Den kulturelle skolesekken, for å lære ungdommen om å byr seg.
– På en del av skolene er det flere som forteller at de blir mobbet, føler seg utenfor og usynlige. Derfor er det viktig å ta vare på hverandre. Det gjelder også når det kommer nye elever til skolen, uavhengig om de er fra nabobygda, eller om de er flyktninger, sier Aden.
Mange spørsmål
Hvor går grensa for ytringsfrihetene? Hva er greit å si? Hvordan skal man gripe inn dersom noen blir mobbet? Ifølge Amal Aden er skoleungdommene svært nysgjerrige, og opptatt av samfunnsdebatten.
– Jeg er veldig beæret over at jeg får muligheten til å holde foredrag for slik ungdom hver dag. Håpet ligger hos den neste generasjonen, sier forfatteren og utdyper:
– For eksempel når jeg prater med minoritetsungdom, så tar de gjerne opp temaet homofili. Flere mener at det er en synd, men de truer ikke. De mener de største holdningsproblemene ligger hos foreldregenerasjonen.
Gjorde inntrykk på ungdommene
Rino Andre Nikolaisen var imponert over Amal Adens historie.
Foto: Arild Moe / NRKOg elevene lot seg imponere av Aden.
– Det er interessant å få vite bakgrunne til de som kommer til Norge. Jeg har aldri vært borti noe sånn. Det er tøft å stå frem på det viset som homofil muslim, sier Rino Andre Nikolaisen.
Ravard Thad vet hvordan det er å komme til Norge som flyktning.
Foto: Arild Moe / NRKRavard Thad kom selv til Norge som flyktning fra Irak.
– Jeg kjente meg godt igjen i det hun fortalte. Jeg har også vært ny i landet uten å kunne språket. Jeg ble mobbet litt i starten, men ikke nå lenger, forteller han.
