– Jagland tok nesten fyr da isopormuren eksploderte

Hopp til innhold

Torget i Tromsø er fullt av folk. De fleste har gått i fakkeltog gjennom sentrums gater. Ropt at de ønsker å styre seg selv.

Det er 14.november i 1994, to uker før Ola og Kari skal gå til stemmeurnene for å avgjøre om Norge skal bli en del av EU.

I folkehavet står en mur bygd av isopor, og rundt den står en gruppe i tydelig mindretall. De kommer fra Europabevegelsen og mener Norge må bli en del av et større felleskap.

Da muren sto i brann

– Muren skulle først symbolisere at Europa var delt i to av Berlinmuren. Og at EUs samarbeid gikk ut på å sprenge grenser, sprenge murer og sørge for fred og stabilitet på Europas kontinent, sier Claus Albretsen, som den gang var aktiv i Europabevegelsen i Tromsø.

Men det gikk ikke som det skulle med muren.

– Muren skulle sprenge og revne, men dessverre utviklet det seg en brann. Det ble dramatisk med stor flamme og mye røykutvikling på torget hvor det var mye folk. Så etterpå ble det mye sinne fra publikum.

– Han holdt på å bli brent opp

Bak muren sto Thorbjørn Jagland som skulle holde appell om fred og sikkerhetspolitikk.

– Det eneste flammende med Jaglands appell ble at han holdt på å bli brent opp, sier Jon-Arne Jørstad som var Tromsø Nei til EUs leder i 1994.

– Mange buet på Jagland da han kom frem etter eksplosjonen. Jeg kan ikke huske om han fikk sagt noe særlig.

Se: Historien om EU

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Anmeldt til politiet

Men noe fikk han sagt mellom ropene fra publikum. TV-bildene viser en frustrert Thorbjørn Jagland på torget i Tromsø.

– Jeg må si at jeg er imponert over dere som snakker om folkestyre når man ikke kan komme til orde over en høyttaler en gang, sier Jagland fra scenen.

– Hva gikk galt?

– Det vet jeg faktisk ikke. Men det er klart isopor brenner jo veldig godt, så vi skulle nok tenkt oss bedre om. Saken ble anmeldt til politiet, men henlagt. Det ble betegnet som et uhell, forteller Albretsen.

Se dramatikken i Dagsrevyen fra 14.11.1994 øverst i saken!

Svenskesuget

Bakteppet for demonstrasjonene i Tromsø var at Sverige akkurat hadde sagt ja til EU. Mange ventet at det kunne få en positiv effekt hvor Norge kom etter. Fordi nordisk råd hadde lagt et planlagt møte til Tromsø denne dagen ble det viktig for nei-siden å markere motstand.

– Man hadde ikke ventet at Finland sitt ja skulle bety veldig mye. Men man regnet med at Finlands ja skulle bety mye i Sverige, og Sveriges ja skulle bety mye i Norge. Da ble det viktig å markere, og en av parolene som ble populær var «La svenskene suge seg selv». Vi ønsket ikke at de skulle få rett i at svenskesuget skulle slå til, sier Jørstad.

Stritt folkeslag

Svenskesuget var en venta effekt hvor Norge skulle følge etter sine naboer i Finland og Sverige som hadde sagt ja til EU.

Hovedparaolen i Tromsø ble «Vi står han av».

– Folk her er stri. Uansett hva de ønsker å sentralisere så blir vi her. Og vi ønsker å styre oss selv. Det var budskapet, legger Jørstad til.

I helga markerer han og andre EU-motstandere 20-årsjubileet med konsert i Tromsø.

Båtblokkade

Tallene sier at rundt 5000 mennesker tok til gatene i Tromsø denne dagen, de fleste av dem for å vise motstand mot EU. Mens torget lyste opp av fakkeltoget, lyste det «NEI» fra fjellsida på Fløya.

I ettertid snakkes det også om blokaden på havna hvor ett femtitalls båter lå med seil og bannere merket «NEI».

Heming Olaussen, nåværende leder i Nei til EU sentralt, mener at alt dette var med på å «ta piffen» av ja-sida.

– Oppvisning i demokratisk engasjement

– Dette var en oppvisning i demokratisk engasjement, og en inspirasjon for oss «søringer».

I 1994 var Olaussen aktivist for nei-sida hjemme i Vestfold. I helga er han som leder av Nei til EU med på 20 års-markeringen i Tromsø.

– Opp mot 90 prosent av folket i nord sa nei til EU i 1994. Engasjementet i Nord-Norge var viktig for oppslutningen til nei-sida også i resten av landet, sier Olaussen til NRK.

– Annerledes i dag

Jan Erik Grindheim, nåværende leder i Europabevegelsen sentralt, mener det er flere grunner til at Norge for 20 år siden valgte å fortsatt stå utenfor unionen.

– Det var blant annet konflikt i produksjonsmarkedet, stor motstand i nord på grunn av ressursforvaltning og en generell skepsis i offentlig sektor, sier Grindheim.

Han tror det ville vært annerledes hvis Ola og Kari Nordmann skulle stemt om EU-medlemsskap i dag.

– Kravet står sterkt

– Det gjelder kanskje særlig i Nord-Norge hvor man er avhengige av eksport av fisk, og etterhvert olje og gass til de europeiske markedene. Vi er også avhengig av internasjonale reguleringer for transport av råvarene vi skal selge til Europa, sier Grindheim til NRK.

Olaussen på nei-siden mener likevel kravet om selvråderett over blant annet fiskeriressursene står sterkt i dag også.

– Utfra meningsmålinger står kravet sterkere enn noen gang. Over 70 prosent sier nå nei til EU, og i over ti år har det vært den samme tendensen, sier Olaussen.

Se dokumentar: Nei og atter nei - Norge og EU i 50 år

– Samme temperatur

Tilbake i 1994 sier Claus Albretsen, som da var aktiv i Europabevegelsen i Tromsø, at de var forberedt på et stort flertall på nei-siden i Tromsø.

– Det var slik hele tiden, så vi kunne leve med det. Vi kunne også være så reflektert at vi forsto hvorfor. Jeg hadde forståelse for noen av argumentene, for eksempel om avstand mellom de som styrer og de som blir styrt, sier Claus Albretsen.

Han tror engasjementet ville vært like sterkt dersom demonstrasjonene var i dag.

– Tromsø er en by med veldig mange engasjerte mennesker. Så jeg er sikker på at det ville vært den samme temperaturen.