– Gledelig at retten kan tro på en person med utviklingshemming

En mann ble i Nord-Troms tingrett dømt for seksuelle overgrep mot en utviklingshemmet kvinne. Men det er sjelden at slike saker ender med dom.

Jens Petter Gitlesen

Jens Petter Gitlesen er leder for Norsk forbund for utviklingshemmede. Han mener det er store mørketall på overgrepsfeltet.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

– Det er ikke ofte mennesker med utviklingshemming blir trodd i slike saker. Det er ikke ofte slike saker blir etterforsket, sier forbundsleder Jens Petter Gitlesen.

Bakgrunnen er aktor Torstein Lindquisters uttalelse i kjølvannet av en overgrepsdom i Nord-Troms tingrett. En mann i 30-årene er dømt til tre års fengsel for seksuelle overgrep mot en kvinne med Downs syndrom.

– Heldigvis er det ikke så ofte vi kommer over saker der voksne psykisk utviklingshemmede, personer med særskilte behov, utsettes for overgrep, sa Lindquister til NRK mandag.

Årlige saker

Jens Petter Gitlesen påpeker at utsagnet ikke sier noe om mørketallene. De mener han er høye.

Aktor Torstein Lindquister

Statsadvokat Torstein Lindquister.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen/SCANPIX

– Det er mørketall på overgrepsfeltet i hele befolkningen, men jeg tror tallene er større når det gjelder mennesker med utviklingshemming, sier han.

Aktor Lindquister sier at det han mente å si er at det ikke er ofte man har slike straffesaker som kommer til rettslig forhandling.

– Jeg har ikke forutsetning for å si noe om mørketallene her, sier han.

Gitlesen har selv førstehåndskjennskap til feltet. Han anslår at forbundet håndterer to til fire overgrepssaker i året. De ender med henleggelse.

– Det har vært mange slike saker. Saken i Troms er den første saken jeg er kjent med, der det er domfellelse, sier han.

Hevder de ikke blir trodd

Felles for sakene er at politiet ikke tror på personen med utviklingshemming, og at saken henlegges på bevisets stilling. Uten at det har vært noen nevneverdig etterforskning, ifølge Gitlesen.

– Politiets etterforskning virker svært dårlig, sier han.

Gitlesen får langt på veg støtte fra Wenche Fjeld, som er høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet. Hun mener mørketallene er store. Fjeld er spesialist i sexologisk rådgivning ved Sykehuset Innlandet i nær 25 år. Hun har også skrevet flere rapporter om temaet.

– Min erfaring er at det også hos politiet er lite kunnskap om personer med utviklingshemming. Og hvis utviklingshemmede selv oppsøker politiet for å anmelde en sak, så vet jeg at noen har blitt avvist og at man må via en verge for at en anmeldelse skal bli tatt alvorlig.

– Ikke bedre

Fjeld sier det ofte tok lang tid før politiet startet etterforskning når de fikk anmeldelser der det var mistanke om overgrep mot utviklingshemmede. Etter innføringen av tidsfrister ved tilrettelagte avhør, som trådte i kraft høsten 2015, har avhørene av utviklingshemmede blitt gjennomført raskere.

– Men det er ikke dermed sagt at politiets etterforskning i saker der utviklingshemmede er involvert, er blitt bedre, sier hun.

– Etter avhør kan saker ofte bli henlagt ganske umiddelbart uten at det forekommer nøyere etterforskning. Noen ganger kan det skinne gjennom at politiet aldri har hatt til hensikt å etterforske saken nærmere, sier Fjeld.

Det har så langt ikke lyktes NRK å få kommentarer fra Politidirektoratet.

– Utsatt gruppe

Jens Petter Gitlesen sier færre saker som involverer utviklingshemmede når politiet. De blir stanset, bevis forspilt og anklager dysses ned og bortforklares.

– Det er veldig vanskelig å nå frem. Det spesielle i saken fra Troms er at man faktisk har trodd på jenta. Og så har man handlet ut ifra det, sier han.

– Det virker som politi og påtalemyndighet har gjort en god jobb. Det er gledelig at retten kan tro på en person med utviklingshemming, sier Gitlesen.

Wenche Fjeld mener dommen, og jobben som er gjort i forkant av den, er svært viktig for personer med utviklingshemming med hensyn til presedens i lignende saker.

Hun mener personer med utviklingshemming kan være langt mer utsatt for overgrep enn andre.

– De kan være lettere å true. De er jo vant til å bli styrt av andre hele tiden. Andre bestemmer når det er middag, hva slags klær du skal ha på deg og når du skal legge deg.