– Tiggere appellerer til en slags skyldfølelse i nordmenn

Nordmenn fra hele landet ga da Tromsø-tiggeren Ioan Bandac døde og ville gravlegges i Romania. Vi gir fordi vi har skyldfølelse for vår egen rikdom, mener forsker.

Ioans siste ønske

Tromsø-tiggeren Ioan Bandacs siste ønske ble oppfylt med giverglade nordmenns penger.

Foto: NRK

Gatetiggeren Ioan Bandac døde i Tromsø 15. desember i fjor. Som rumensk-ortodoks ville han ikke kremeres, og aller helst ville han gravlegges i hjemlandet.

Omtrent 100.000 kroner kom inn da gatemagasinet Virkelig satte i gang en innsmalingsaksjon rett før jul i fjor.

– Vi nordmenn er velstående, og i vår kultur og måte å se verden på har vi litt problemer med den rikdommen. Derfor gir vi, sier Ada Engebrigtsen til NRK.no.

Pengene ble brukt til å frakte Ioans båre til hjemlandet, og til å betale for begravelsen i byen Bacau øst i Romania, torsdag 23. januar.

Varm tigger

Ioan var en populær mann i Tromsø, han ble sett på som en varm og takknemlig tigger som alltid snakket med de som gikk forbi.

De fleste ble kjent med han gjennom flere tv-reportasjer da han jula 2010 fikk låne leiligheta til et tromsøpar som selv skulle på ferie.

Men det var ikke bare folk i Tromsø som ga. Både media og sosiale medier hjalp til å spre historien, og det viste seg at givergleden var stor flere steder i landet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ada Engebrigtsen

Ada Engebrigtsen mener det er viktig å se på hva som får oss nordmenn til å gi penger til gatetiggere.

Foto: NRK

– Skyldfølelse for rikdom

Ada Engebrigtsen er sosialantropolog, og jobber som forsker på NOVA. Hun har forsket på romfolk og signøynere, både i Norge og Romania. Hun kjenner ikke historien om Ioan Bandac, og uttaler seg til NRK på generelt grunnlag.

Engebrigtsen mener at gatetiggere appellerer enormt til vår sosiale samvittighet, og en slags skyldfølelse i nordmenn.

– Skyldfølelsen handler om rikdom og innlevelse. Tiggere dekker et enormt giverbehov i den norske befolkningen, sier Engebrigtsen.

– Vanskelig å bære

Hun mener det er viktig å se på det som skjer i slike situasjoner.

– Det sier blant annet noe om at rikdom kan være vanskelig å bære. De fattige fyller et behov for en slags botsgang, og våre likhetsideer utfordres veldig direkte i disse møtene. Det er interessante spørsmål.

Tigging har vært et kontroversielt tema i Norge de siste årene, og regjeringa har gitt kommunene adgang til å innføre generell meldeplikt for tiggere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Begravelse

Ioan Bandac ble gravlagt i Bacau øst i Romania i januar.

Foto: Jan Harald Tomassen/NRK

– Kommer for å tjene penger

Kommunene kan også forby tigging på enkelte steder, og til enkelte tider.

Stort sett er det rumenske minoriteter som kommer til Norge, og de fleste er romfolk. Men også de som kaller seg etniske rumenere reiser hit. Ioan Bandac var én av de sistnevnte.

– Migrasjonen fra Romania skiller seg ikke fra annen migrasjon. De kommer hit for å tjene penger, sier Engebrigtsen.

Ioan Bandac dro ifølge slektninger en gang mellom 1992 og 1995. Det var flere år etter det kommunistiske regimets fall, men Ioan opplevde fortsatt Romania vanskelig.

Vanskelig hverdag

– Mange rumenere søkte lykken andre steder i Europa, også på den tida, forteller historiker Jardar Seim til NRK.no. Han ikke kjenner Ioan Bandacs historie, og uttaler seg på generelt grunnlag.

Under kommunismen preget politisk ensretting og undertrykkelse, manglende ytringsfrihet, og et sterkt kontrollerende sikkerhetspoliti hverdagen i Romania.

– Mye penger gikk med til å betale utenlandsgjeld, men også til å betale for ting som ikke gagnet folket. Et eksempel er Ceaușescus palass i Bucuresti, sier Seim.

Etter revolusjonen og henrettelsen av diktatoren Nicolae Ceaușescu i 1989 pekte utviklingen i Romania i flere retninger.

Men for folk flest fortsatte den vanskelige hverdagen.

  • Les mer om Romania her!

Enorme forventninger

Jardar Seim

Jardar Seim er historiker og har fordypet seg i Romania over mange år.

Foto: Privat

– Påstander om at det nye regimet ikke innebar noe ordentlig brudd med den kommunistiske fortiden kom tidlig. Det var altfor mange av de gamle gutta som satt i viktige lederposisjoner, og de nye myndighetene var ikke alltid så nøye med å tenke demokratisk, sier Seim.

Det førte til stadige skuffelser for det rumenske folket.

– De hadde jo enorme forventninger til hva friheten skulle gi, men mange opplevde at levestandarden gikk ned. Samtidig så de at mange av de gamle kommunistene var blitt nye kapitalister som satt godt i det.

– Mange mistet jobben

Seim understreker at det tidlig var et klart uttalt mål for Romania å knytte seg mer mot Vest-Europa.

Ikke mange årene etter revolusjonen startet arbeidet for at Romania skulle komme med i NATO. Allerede i 1996 kom det første klare beviset på at Romania hadde slått inn på en grunnleggende demokratisk kurs.

Da tapte Ceaușescus etterfølger, Ion Iliescu, presidentvalget. Makta ble overgitt fredelig og naturlig til hans motstander på andre siden av partispekteret.

– Men mange følte nok fortsatt usikkerhet, særlig hvis de mistet jobben som mange gjorde.

Ting tar tid

– Det handler om å utnytte hver eneste lille ressurs som det er mulig å utnytte

Ada Engebrigtsen

Til tross for at demokratiet Romania ble medlem av EU i 2007, sliter det fortsatt med korrupsjonsproblemer. Kontrastene og de sosiale forskjellene er store.

– Å endre de økonomiske strukturene tar tid, og er kanskje ikke blitt tatt alvorlig nok mener forsker Ada Engebrigtsen.

Eurokrisa har også satt sitt preg på økonomien i landet de siste årene.

Dermed opplever folk i Romania store vansker med å finne arbeid, og de som har lønnet arbeid får dårlig betalt.

Overlevelsesstrategi

– Mange i Romania er fattige. De jeg snakker med forteller at de bor trangt og har lite penger. De har ofte mange barn, og trenger penger for å bygge eller reparere huset sitt.

Overlevelsesstrategien er den samme som den de som kommer til Norge bruker.

– Det handler om å utnytte hver eneste lille ressurs som det er mulig å utnytte, forteller Engebrigtsen.

Nyheter fra Troms og Finnmark