Det er meldt kuling og sludd ute i havgapet på Sommarøy, en times kjøring vest for Tromsø. Det stopper ikke Laurence Fremion fra en seiltur.
– Det er akkurat det jeg liker, kontraster gir energi og inspirasjon. Å være utendørs gir meg forståelse for naturens krefter, sier Fremion.
Kontrastene i livet er store for den franske visekonsulen. Siden terroren rammet Paris 13. november har hun stått midt i sorgen sammen med sine franske landsmenn i Norge.
Det har vært mye å bearbeide den siste uken. Mange franskmenn har sin personlige tilknytning til det som skjedde i Paris. Selv unngikk nære venner av Fremion døden ved tilfeldigheter.
– Krig
– De hørte eksplosjoenene og maskingeværene. De beskrev det som krig, men de klarte å rømme. Jeg har selv bodd i Paris og kan bare forestille meg hvordan det må ha vært.
Jobben hennes er å representere den franske stat. Det har hun gjort på en rekke markeringer, blant annet på Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.
I rådhuset er kondolanseprotokollen lagt ut, og stadig er det folk innom for å utrykke sin støtte og sympati. Lourence Fremion er overveldet over støtten fra Tromsøværingene.
– Det er så rørende, sier hun.
Hjemme på Sommarøy har hun tent lys i vinduet hver kveld.
Egentlig lå veien åpen for fremadstormende karriere innen internasjonal bankvirksomhet, men en ferietiur til Svalbard snudde opp-ned på planene. På Svalbard møtte hun ekspedisjons-seiler, guide og eventyrerer Olivier Pitras.
«Nabokjerringer»
– Etterhvert sluttet jeg bankjobben og tok med meg sønnen min hit til denne fantastiske plassen, sier Fremion.
– Vi føler oss hjemme, sier Pitras.
De bor nesten så langt vekk fra Paris som man kan komme. Båndene er tettere og «nabokjerringene», som Gro Harlem Brundtland kalte dem, både støtter, men passer også på sine naboer.
– Blir ikke rik
Hun tror Frankrike kan lære av nordmenn i kampen mot terror.
– Jeg liker det. I Frankrike er det er ikke vår sak hva naboen holder på med. Men nå om dagen er det kanskje mer vår plikt å følge litt med på hva andre holder på med.
Å være en såkalt honorær konsul er en frivillig stilling. Det betyr mer ære enn penger.
– Jeg bidrar til at mine landsmenn i Norge har det bra, men det er ikke noe å bli rik av, sier Fremion.
Inntekter sikrer hun dels fra jobbing i Aker Solution, og dels fra naturen. Mannen tok med seg firmaet sitt fra Svalbard, og nå satser de på opplevelsesferier på Sommarøy med blant annet seiling og hvalsafari.
– Det gir meg gode og kreative ideer, sier Fremion.
Se portrett av Laurence Fremion: