– Flott at ingen nordmenn vil jobbe her

– Dette er jo ikke akkurat noen drøm. Men kanskje kan det føre oss på vei mot noen drømmer, sier Laurynas Pauluskas.

Han og samboeren Ziedune Grigaitye er installert på en enkel hybel i Skarsvåg i Nordkapp.

Det er ikke noe bosetting lenger nord i Fastlands-Norge – og det er ingen fiskevær lenger nord i verden.

Bygda har drøyt 50 innbyggere, og en skole uten barn og ingen lærere.

På det lille fiskebruket i enden av bygda er det bare to som snakker norsk.

– Det finnes ikke lokal arbeidskraft, forteller fiskebrukets leder, Per Inge Akslen.

Framtida viktigst

Men det unge paret er mer opptatt av framtida enn at det er monotont arbeid lengst nord i verden.

– Det er enkelt arbeid. Vi ønsker oss en sikker framtid, og her tjener vi fem-seks ganger mer enn hjemme, forteller de.

Og framtidsdrømmen, ja den eget hus og mange barn sammen.

– Og ferie i Thailand, legger Ziedune til.

Det unge paret som har kommet til et nesten utdødd fiskevær i Finnmark for å ta en jobb ingen nordmann vil ha, har forlatt et Litauen som mange andre unge også forlater.

• Les også: Forlater familien i månedsvis for å jobbe i Norge

– Skjønner ungdommen godt

Resultatet er et Litauen der mange steder preges av pensjonister. Som Ziedunes hjemplass et stykke utenfor Klaipeda.

– Ungdommene må bare reise. Her er ikke mange muligheter. Men vi savner dem og må ringe hver dag for å høre hvordan det går, forteller mamma Nijolė Grigaitienė.

Hun og pappa Arūnas Grigaitis er på bytur denne onsdagen.

– Landet vårt har et stort problem. Selv de med mastergrad sliter med å få jobb, forteller Arūnas.

Flukten ut av landet

Siden Sovjeunionens fall og Litauens inntreden i EU har folketallet gått tilbake med 25 prosent. Bare i Klaipeda har folketallet sunket fra 240.000 til 160.000.

Og det er arbeidskraften som forsvinner.

Den norske fisken er med på å forklare at det bare i 2016 kom 4000 litauere til Norge.

Forskningsinstituttet Nofima i Tromsø har kartlagt de grunnleggende samfunnsendringene.

Forsker Edgar Henriksen forklarer:

– Tidligere kom sesongarbeiderne til fiskeindustrien fra norske bygder ofte prega av det tradisjonelle fiskerbondelivet. Nå er disse jobbene overtatt av arbeidere fra blant annet de baltiske statene.

– God lønn og aksept for sesongarbeid er forklaringen.

– Ikke fundament for bosetting

Utviklinga de siste tiårene viser at Norge har ei utfordring i distriktene:

– Stadig færre kommuner er såkalte fiskeriavhengige. Fisken er ikke lenger fundamentet for bosetting, slår han fast.

Tilbake i Skarsvåg. Det unge samboerparet har avslutta dagens økt.

– Det er fint for oss at ikke nordmenn vil ha disse jobbene, konstaterer de.

• LES OGSÅ: Verdens nordligste fiskevær holdt på å dø – men nå stiger optimismen