– Det er store ting vi jobber med

Hopp til innhold

I mørket står bilene i kø foran sikkerhetskontrollen utenfor Melkøya i Finnmark.

De sluses inn én etter én, før hver bil forsvinner ned i den over 2000 meter lange tunellen som går i berget under havet.

På andre siden av tunellen ligger den første offshore-utbyggingen i Barentshavet, og den største industribyggingen i Nord-Norge noensinne.

I det bilene stiger opp fra havet, dukker anlegget til syne.

Morgenvinden, på denne kalde og klare dagen, får ilden i faklene til å flakke.Vinden biter kaldt fra seg i kinnene, og ønsker dagens skift velkommen.

Les også: Statoil går for LNG
Les også: Melkøya-trøbbel har kostet eierne milliarder

Nervøs for å trykke på feil knapp

Inne i varmen, bak en liten vegg i kontorlandskapet på Melkøya, sitter Simen Kristensen (23) fra Vardø. Han studerer en oversikt over gassanlegget. Som automasjonsingeniør hjelper han å holde kontrollsystemet ved like. Han peker på skjermen.

– Her er brønnene, sier han.

23-åringen sikter til brønnene som ligger spredt på bunnen av Barentshavet og som pumper ut gassen fra Snøhvit-feltet 140 kilometer utenfor Hammerfest.

Feltet inneholder verdier for 400 milliarder kroner.

– Hvis jeg trykker her, så stopper jeg pumpene på brønnene, sier Simen.

– Hva skjer da?

– Da stopper alt, sier han.

(Saken fortsetter under videoen)

Han trykker litt på tastaturet sitt og en ny modell kommer til syne.

– Her er gassrørledningen fra havet og inn til Melkøya. Her kan jeg kontrollere ventilen, sier han.

Ved ett tastetrykk kan han altså stoppe hele Statoils gassproduksjon i Nord-Norge.

Les også: Driftsstans koster 50 millioner kroner daglig

Fabrikken produserer 522 tonn med flytende gass i timen. For hver time som går uten drift på Melkøya, vil verdier for flere millioner kroner stå å stange nede i rørene.

Det er mye ansvar for en 23-åring.

– Eller, det kommer opp et vindu på maskinen som spør om jeg er sikker på at jeg vil gjøre dette, sier han.

23-åringen startet arbeidet på Melkøya for ett år siden. Med en bachelorgrad i hånda fra Universitetet i Tromsø, søkte han seg flere plasser, men ble tilbudt jobb på gassanlegget.

– Da jeg begynte i jobben min her så var jeg ganske nervøs for å trykke på feil knapper. Det var stressende, men ble bedre etter hvert. Vi har gode rutiner på dette, men teoretisk sett kan jeg ta ned hele anlegget, sier 23-åringen.

Les også: Mer gass funnet i Barentshavet

(Saken fortsetter under bildet)

Millionlast på fjorden

I hovedbygget på Melkøya har duringen fra kaffemaskinene lagt seg. Mekanikerne trasker inn gjennom døren og fyller møterommet.

De setter seg ned og ser på veggene rundt seg. Tre projektorer viser oppgavene arbeidslaget jobber med denne uken.

De lytter alle til arbeidslederen. Ingen småsnakker. Arbeidslederen går gjennom hva som ble sagt på overleveringsmøte fra forrige skift.

Mens byen sov har de hatt besøk på Melkøya.

I løpet av natten har verdier for flere hundre millioner i all stillhet seilt sin vei i mørket.

For hammerfestingene har det blitt et helt vanlig syn. De store skipene, som ligger ute i fjorden og venter på å bli lastet. De svære runde kuplene avslører innholdet. Verdifull, flytendes gass fra Barentshavet.

– Det blir flere båtanløp denne uken, sier han som studerer planene.

– Ja, det er det vi skal tjene penger på, sier en annen.

Arbeidslaget humrer.

Etter få minutter er morgenmøtet på mekanisk vedlikehold over. Alle vet hva de skal jobbe med, alle har en oppgave å løse.

De som jobber her er mekanikere, men dette er langt fra et mekanisk verksted i tradisjonell forstand.

Les også: Brannsikkerheten på Melkøya får gjennomgå

– Vanskelig å takke nei til Melkøya

Sindre Velva fra Nordkjosbotn i Troms tørker av dugg som har lagt seg på ruta i bilen. Ved siden av ham sitter Vidar Sørensen (28) og gir korte beskjeder i walkie-talkien sin. Han får kontakt med den andre siden, portene åpner seg, og bilen triller inn på det indre anlegget.

Da Vidar gikk på skole var det lite prat om Melkøya. Det ble så vidt snakket om gassfunn og utredning.

– Jeg tok ikke utdannelsen min for å være her. Jeg tenkte mest mekanisk arbeid og så ble jeg tilbudt jobb her ute. Da var det vanskelig å takke nei, sier han.

Sammen med nordkjosbotningen utgjør de to deler av et arbeidslaget på cirka 12 stykker.

– Vi trives. Litt rutine blir det, men ellers er det såpass variert arbeid. Anlegget er jo forholdsvis nytt, så noen ting må vi gjøre for første gang. Jeg var 14 dager på en LNG-terminal i England for å lære hvordan vi skal overhale lastearmene, det er aldri blitt gjort før, forklarer Sørensen.

Et team fra Bergen har kommet for å gi full service på kuldeanlegget. De gnikker og smører på delene, og bytter hver minste ventil eller pakning, som ikke holder standarden.

– Hva skjer hvis dere ikke holder anlegget ved like?

– Nei, da risikerer vi havari.

– Hva skjer med resten av anlegget da?

– Nei, det kan drepe hele anlegget hvis det blir for varmt og vi ikke har kjølesystemet, sier 28-åringen.

Les også: Russland vil ha gass fra Melkøya

Løper opp og ned trapper

Lærling Alexander Jensen (21) suser opp trappene på det store tårnet nede i gassanlegget. Det ruver 12 etasjer høyt.

Noen ganger må de opp i tårnet flere ganger om dagen, kun for å levere én skrue eller to.

– Pass på, her er det glatt!

På rør og metallbokser har det lagt seg et lag med snø. På jernristene som de store verneskoene trommer over, har snøen noen steder frosset til is.

(Saken fortsetter under bildet)

Her kjøles altså gassen fra Barentshavet ned til minus 160 grader. Da blir den flytende og kan transporteres videre.

Måler lufta for å hindre lekkasjer

Måleren som henger på brystkassa til Alexander viser et oksygennivå på 20,9.

Hvis den vibrerer og lyser opp, må noe gjøres. Den varsler innholdet i den klare vinterluften.

På et gassanlegg er det ikke bare det som er synlig som kan være farlig.

Lærlingen blåser på den og holder den opp. De digitale tallene endrer seg. Utpusten hans er naturligvis heller ikke ren oksygen, men duppedingsen starter ikke å vibrere av den grunn.

Anlegget har hatt sine utfordringer de 10 siste årene. På et tidspunkt i 2008 hadde kun sju skipslast forlatt Melkøya, og det uventede sotregnet fra faklenefikk folk i byen til å tvile.

Alexander ser litt andektig ut i ett sekund hvor han blir stående å se på utsikten fra toppen av kjøletårnet.

Her kan han se Hammerfest, havet, og et skip i det fjerne som er på vei inn sundet. Skipet har markante, store, runde lasterom.

Les også: Snøhvit gir 4,7 millioner tonn CO2

(Saken fortsetter under bildet)

Tjener inn millioner til staten

Lyset faller på bordene på kontoret i tredje etasje. Ute har morgen blitt til formiddag, og en fin og klar vinterdag har kommet til syne, til tross for at det fortsatt er høst.

Solen legger seg forsiktig på fjellene på andre siden av fjorden, og gjør dem lysere enn det mørkeblå havet.

Produksjonsdirektøren slipper seg ned på stolen bak bordet på kontoret sitt.

Bak ham, forbi vinduet og inn i den flotte, kalde vinterdagen, skimtes det nyankomne skipet. Det har funnet sin plass i fjorden, og de runde kuplene har for lengst avslørt skipets destinasjon.

Gassen som er om bord på skipet skal tilbys et marked over hele verden. Avtalene gjøres der ute i havet – i internasjonale farvann.

Pengene som tjenes inn går nesten utelukkende til den norske stat.

– Hver båt har gass for cirka 250 millioner kroner om bord, sier Knut Gjertsen.

Les også: Melkøya gassanlegg - om CO2 håndtering — Video — NRK Skole
Les også: Frykter Nord-Norge vil lide under Melkøya-utvidelse

– Kan føre til storulykke

Den svenske sivilingeniøren Axel Elmelid (30) legger øynene sine til mikroskopet.

Han har kommet hele veien fra Skåne for å studere Melkøyas deler gjennom disse linsene.

– Jeg visste ikke hvor Hammerest var da jeg søkte jobben. Nå har jeg kjøpt hus her sammen med kjæresten min, forklarer han.

På bordet hans har han fått inn en metallplate. Jobben hans er å finne ut hvorfor metallplaten har knekt av ute i gassanlegget.

Han studerer platen i mikroskopet, og det hele minner om hvordan CSI-agentene studerer gjenstander i drapsetterforskninger på tv.

På Melkøya bør ingenting være tilfeldigheter. Hvis materialet er for dårlig, må Axel finne ut hvilke material som kan tåle sjøvann og de kalde vindene fra Barentshavet.

– Det som skjer hvis vi ikke gjør jobben vår er at det kan bli et hull på utstyr med høy risiko.

Til tross for at sjansene er små for at noe slikt kan skje, sier 30-åringen at konsekvensene vil være store.

– I verste fall er det storulykke. I hvert fall er det en enorm konsekvens for helse og miljø – og selvfølgelig produksjonstap, sier han.

Mange følger med

Det er mange som følger med på hvordan de titusenvis av rørene, som slynger seg rundt på Melkøya, pleies.

I disse dager annonserer Statoil at de ønsker å intensivere jakten på olje og gass i Barentshavet.

Samtidig følger de andre partnerne på feltet med på hvordan verdiene fra havbunnen forvaltes på Melkøya.

Det samme gjør framtidige investorer og myndighetene.

– I spillet om framtidens energimarked, kan Norge spille en sentral rolle: som gasseksportør, som Europas fornybarbatteri og som kunnskapsbank. Det er opp til oss om vi griper sjansen, skrev statsminister Erna Solberg på NRK Ytring tidligere i år.

Det er ikke gitt at løsningen med å fryse ned gassen fra Barentshavet er den beste løsningen for petroleumsnæringen i nord. Kritikerne har ment at de mange problemene ved anlegget har gått på troverdigheten løs. Driftstans har ført til at gassen ikke har blitt levert til planlagt tid.

Derfor er det ekstra viktig at selskapet kan vise at fabrikken driftes på en skikkelig måte.

– Ja, det er mange som følge med. Vår viktigste jobb er å vinne fotballkampen ute i anlegget hver dag. Det er et avansert anlegg og vår utfordring er å være i forkant. Vi vet at alle pumper går i stykker. Det skal de gjøre. Vår jobb er å skjønne når det begynner å knirke og fikse det i forkant, sier produksjonsdirektør ved Hammerfest LNG, Knut Gjertsen.