Hopp til innhold

– Det er god økonomi i elg

I den lille kommunen Evenes har det vært en rekke elgpåkjørsler på kort tid. Grunneierne kan regulere bestanden, ut fra egen økonomi.

Elg over veien

ELG OVER VEIEN: Elgen, her fotografert i januar 2018, har det ofte ikke greit om vinteren.

Foto: NRK

Viggo Berg

VIL HA FÆRRE ELG: Viggo Berg i Evenes kommune vil ha bestanden ned, men kommunen har begrenset innflytelse.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Det er for lite avskyting, sier Viggo Berg, leder av viltfaglig utvalg i Evenes.

Siden midten av desember har åtte biler kollidert med elg i kommunen.

– Vi har forsøkt å skyte ned mest mulig hunndyr, for på den måten begrense bestanden, men det er ikke nok avskyting, sier Berg.

Han mener kvotene under jakta må økes:

– Vi har for små kvoter. Personlig har jeg ville økt dem år for år. Men vi lever i et demokratisk samfunn, og flertallet bestemmer. Da får man det ikke som man vil, sier Berg.

Elgpåkjørsel i Målselv

SAMMENSTØT: Bildet er fra en nylig elgpåkjørsel i Målselv i Troms, der det gikk bra med fører. Elgen måtte avlives.

Foto: Målselv viltnemnd

God økonomi

Det er kommunene som deler ut jaktkvoter på elg, men grunneierne kan selv bestemme om de vil skyte hele kvoter, forteller professor og elgforsker Torstein Storaas ved Høgskolen i Hedmark:

– Det er god økonomi i elg. Det er få utgifter og gode inntekter. En høy og tett elgbestand ligger det gode inntekter i, sier han.

– Samtidig er det slik at når elgbestanden blir stor, kan man få ganske store beiteskader. Beiteskader går ut over grunneier, og inntektene fra elgjakten kommer til grunneier, så hva som er størst av inntekter og utgifter, det er noe grunneier kan vurdere, sier Storås.

Jaktretten ligger hos grunneier.

– Hver kommune skal lage sine mål, og mål kan være at man skal ha få elgpåkjørsler. Dersom kommunene synes det er for mange påkjørsler kan de gi ut løyver til grunneierne, slik at de kan skyte flere dyr. Men hvis grunneierne er godt organisert, og ikke vil ha ned bestanden, men ha den høy, så trenger ikke de å skyte de dyrene de har lov til å skyte.

Torstein Storaas

ELGFORSKER: Professor Torstein Storaas forklarer hvordan samspillet mellom kommune og grunneiere fungerer.

Foto: Privat

Grunneierne: – Vil ha ned bestanden

Kai Mathisen som representerer de private grunneierne, forteller at kvoten allerede er økt.

– Vi har økt avskytinga mellom 15 til 20 prosent i forhold til planen fra 2016 til 2017. Vi har aldri skutt så mye elg i Evenes kommune før.

– Hvor stor har elgbestanden vokst seg?

– Det vi ser for 2017 er at den er litt lavere enn i 2016, men ikke vesentlig. Det er grunnen til at vi har økt avskytningen, for vi har et mål om å få ned bestanden.