– De rødgrønne legger ned bygda

Det blir mange lange bilturer for Marit Bueng fra Gargoluobbal på Finnmarksvidda.

Lang skolevei

I vår havnet ho og hennes barn i samme situasjon som mange andre i distrikts-Norge da nærskolen i Láhpoluoppal ble lagt ned. For Bueng innebærer det å kjøre ungene sine seks mil hver vei, fra Gargoluoppal til Máze.

Å la barna sitte i en skolebuss en og en halv time hver vei er uaktuelt for henne.

– Det er jo en knalltøff dag. Det er ikke mye man får gjort når skoledagen er over, sier Bueng.

243 nedlagte skoler

Og elevene på Finnmarksvidda er lagt i fra de eneste som har mista skolen sin.

I løpet av to perioder med rødgrønt styre har hele 243 grunnskoler i hele landet forsvunnet.

– Det er politisk sentralisering. De vil at de små bygdene skal dø ut og at folk må flytte. Skolen er knutepunktet på de små plassene, sier Bueng.

– Vi har hatt en regjering i åtte år med partier som sier de er distriktsvennlige. I hvilken grad opplever du det?

– De er ikke mye distriktsvennlige. Jeg sender masse pepper til Stoltenberg og co, sier Bueng.

11.500 færre bønder

Alle de rødgrønne partiene liker å profilere seg som distriktsparteier. Men likevel er det også andre indikasjoner på at bygde-Norge sliter under deres styre.

I løpet av den samme perioden har 11.500 årsverk forsvunnet fra landbruket og reindriftsnæringa.

Likevel redder EØS-avtalen de rødgrønnes distriktspolitiske regnskap noe.
Avtalen to av regjeringspartiene er imot gir en innvandring som berger innbyggertallet i flere kommuner.

Avviser kritikken

Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Helga Pedersen, er likevel ikke enig i at regjeringa svikter distriktene.

– Jeg har veldig god samvittighet for det vi har gjort. Særlig i nord ser vi en gledelig utvikling både i forhold til arbeidsplasser og vekst i befolkningen.

– Det handler både om en aktiv næringspolitikk, nordområdesatsing og at kommunene har fått tilført flere ressurser slik at de kan styrke sitt tjenestetilbud, sier Pedersen.

Mener staten svikter

– Dagens situasjon er dessverre slik i Norge at den kommunale økonomiske hverdagen er knapp. Det er dessverre vår hverdag at vi må spare penger, sier Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta.

Ordføreren var i vår med på å legge ned skolen i Láhpoluoppal.Selv om det var få elever igjen på skolen var kommunepolitikernes hovedargument pengemangel.

Derfor mener ordføreren fra Samefolkets parti at staten er klart medskyldig i at skoleelevene nå må skysses milevis hver dag.

– Man tror jo egentlig mindre og mindre på det som blir sagt. Realiteten er at det bare jobbes for vekstsentrene. Det er synd, fordi da mister man mangfoldet i Norge.

Men selv om både bygdefolket på Finnmarksvidda og ordføreren i Kautokeino ikke lenger har noen tiltro til rødgrønn distriktspolitikk, står Helga Pedersen på sitt.

– Det er synd, men det er til en hver tid kommunestyret som må prioritere hvordan strukturen på skole, sykehjem og andre tjenestetilbud skal være, sier Pedersen.

Politisk flyktning

Da Láhpoluoppal skole ble lagt ned i vår, hadde foreldrene lenge levd med usikkerheten om skolens fremtid.

Det fins mange eksempler på at en skolenedleggelse er nådestøtet for bygda.

Men for Marit Bueng og hennes familie er det foreløpig ikke aktuelt å flytte.

– Det er mange ganger jeg har tenkt skal jeg la meg jage av politikerne. Man blir jo nesten som en politisk flyktning når de vedtar at de små bygdene skal tømmes, sier Bueng.