– De barna som tør å fortelle, de er superhelter

Å gi barna verktøy for å sette ord på sine følelser og opplevelser er viktig for å forebygge vold og overgrep mot barn. Allerede i barnehagen lærer ungene at de bestemmer over egen kropp.

Inger-Ann Klaudiussen og Marianne Mathisen

Inger-Ann Klaudiussen og ungene i Gyllenvang barnehage hadde Hjertesamling tidligere i uka hvor de snakka om kroppen.

Foto: Vilma Taubo / NRK

– Det er noe på kroppen som er helt privat. Hva er det for noe?

– Tisseluren.

– Tissehøna.

– Nesa?

– Kanskje ikke akkurat nesa. Men hva betyr det at det er privat?

– At andre ikke kan se på det.

I Gyllenvang barnehage har de Hjertesamling. Barnevernspedagog Inger-Ann Klaudiussen og barne og ungdomsarbeider Marianne Mathisen har ei lita gruppe nysgjerrige barn rundt seg. De to og de andre ansatte i barnehagen har fått opplæring slik at de kan være bedre rusta til å jobbe med forebygging av vold og seksuelle overgrep på barn.

Å snakke sammen om kroppen er viktig for å forebygge overgrep og vold mot barn.

Å snakke sammen om kroppen er viktig for å forebygge overgrep og vold mot barn.

Foto: Vilma Taubo / NRK

Nå snakker Klaudiussen og ungene om kroppen. Om berøring, følelser, vennskap og hemmeligheter.

– Tissen, rumpa, puppene og munnen – det er ingen som skal få lov til å ta på de private områdene. Der er bare dere som bestemmer det, sier hun til ungene.

Et folkehelseproblem

Det er Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) som har utvikla opplegget Hjertesamling. De ansatte i Gyllenvang barnehage har utvikla det videre.

– Vi ser at flere barn har bedre kunnskap, de debuterer seksuelt senere og snakker om følelsene sine i andre deler av livet også. Vi må tørre å snakke om det normale, da får det unormale også komme fram, sier Lene Sivertsen.

Lene Sivertsen Smiso portrett

Lene Sivertsen i SMISO Tromsø.

Foto: Petter Strøm / NRK

Hun er leder i SMISO Tromsø, et lavterskeltilbud til de som har blitt utsatt for overgrep. SMISO gir tilbud om det de kaller hjelp til selvhjelp, for at folk i alle aldre kan bearbeide opplevelser, hendelser og traumer.

Verdens helseorganisasjon definerer vold og overgrep mot barn som ett av de største folkehelseproblemene vi har.

Torsdag er «Verdensdagen for forebygging av vold og overgrep mot barn». Hensikten er å sette fokus på utfordringene, og å skape mer åpenhet og bedre dialog mellom voksne og barn.

Hjertesamling

Hjertesamling ved Gyllenvang barnehage.

Foto: Vilma Taubo / NRK

– Barna forteller til voksne de er trygge på. Så det å ha kunnskap om disse tingene gjør at voksne kan hjelpe barn. Hvis vi kan komme tidlig inn for å forebygge dette så er det utrolig viktig for den enkelte, men også for hele samfunnet, sier Klaudiussen i Gyllenvang barnehage.

Jorunn Seljevoll, Inger-Ann Klaudiussen og Marianne Mathiesen

Jorunn Seljevoll, Inger-Ann Klaudiussen og Marianne Mathisen ved Gyllenvang barnehage.

Foto: Vilma Taubo / NRK

Superhelter

I Norge oppgir 1 av 5 jenter og 1 av 15 gutter at de har vært utsatt for overgrep i barnehage- eller skolealder.

– De barna som tør å fortelle, de er superhelter. De er sterke, de er tøffe og det de ønsker og det de ber oss voksne om er å få en annerledes hverdag og et annerledes liv. Og det skal vi klare å gi dem, sier Sivertsen.

En viktig del av arbeidet til SMISO er å forebygge.

– Noe av det viktigste vi har er ungene våre. Noe av det tøffeste er at de opplever ting unger ikke skal oppleve. Da gjør vi alt vi kan for at det ikke skal skje, sier Sivertsen.

Hun forklarer at de tenker to spor i det forebyggende arbeidet. Det første sporet går ut på å gi de voksne verktøy til å prate med barn. Det andre sporet er å hjelpe de voksne som har fått kompetansen til å gi ungene språk, verktøy og kunnskap så de skjønner at de kan fortelle.

– Når de to sporene møtes skjer det fantastiske ting som i Gyllenvang barnehage, hvor du hører lærevillige, nysgjerrige og undrende unger, og voksne som tør å møte ungene på språket deres, sier Sivertsen.

Vær deg sjøl i samtalen

Hun ser at systemet fortsatt har en vei å gå, både når det gjelder å ta imot historiene fra de yngste ungene, og å legge til rette for at de får mulighet til å bli hørt og trodd. Sivertsen oppfordrer alle til å ta i bruk verktøyene som finnes på nettsida deres, og å øve masse.

– Det handler om at de voksne må finne sin egen måte å snakke om de temaene på. Om vi er den naturlige i samtalen med unger, da kjenner de oss igjen og tør å komme til den trygge og kjente for å fortelle. Som superhelter, sier hun.

Sivert Adriansen Falkefjeld i full konsentrasjon når de får tegne fritt.

Sivert Adriansen Falkefjeld i full konsentrasjon når de får tegne fritt.

Foto: Vilma Taubo / NRK

Tilbake i Gyllenvang barnehage har barna hatt en lang og spennende prat med Klaudiussen om hvordan barn blir til.

Bok om hvordan man lager barn
Foto: Vilma Taubo / NRK

Men nå begynner de å bli rastløse, og det er tid for litt fri tegning.

– Du hadde lyst å tegne morkaka, var det det du sa? spør Klaudiussen og finner fram et bilde av ei morkake til en av ungene.