Han er ikke enkel å oppdage, skogens konge, som gjerne beiter i veikanten, perfekt kamuflert i sin brune pels. Uten hensyn og uten forvarsel kan han stå midt i veibanen før du aner det. Og det skjer stadig oftere.
Tall fra Hjorteviltregisteret viser at det så langt i år har vært 350 elgpåkjørsler her til lands. Det er 80 flere enn januar i fjor.
Ser elgen daglig
Frank Formo som bor rett ved den trafikkerte innfartsåra til Harstad forteller han ofte ser elger som går forbi huset med kurs mot fylkesvegen.
– Vi ser han bare mer og mer og opplever at han nærmest har funnet seg et nytt beitegrunnlag. Der han liker seg best er oppe med riksveien, der vi dessverre har hatt flere elgpåkjørsler bare i år.
I dette elgtråkket vandrer elgen nesten daglig.
Foto: Frank Formo– Viltgjerder burde vært en selvfølge
Leder av dyrevernorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen, mener det bør lages en utvidet plan for å hindre at dyr blir påkjørt.
– Viltgjerder burde være en selvfølge langs alle veier og toglinjer hvor det er en stor fare
Siri Martinsen i NOAH mener elggjerder vil være det eneste som vil hjelpe for å få elgen bort fra veien.
Foto: Robert Hansen / NRKfor denne type påkjørsler, Man vet jo at viltgjerder forebygger påkjørsler av dyr. Man vet også at belysning og rydding av skog langs veier gjør det, sier hun.
Men kan ikke dette bli svært dyrt?
– Det er jo nettopp årsaken til at det ikke er blitt gjort. At man tenker at økonomien går foran. Det er jo faktisk dyrevelferd og menneskeliv det handler om.
Blir neppe flere viltgjerder
Seksjonsleder Knut Hågensen i Statens vegvesen sier det er utfordringer med å få ryddet skog langs veiene.
– Utfordringene kan være å få tilgang til arealene. Det er mye privat grunn langs gammel vei, så man må ha tillatelse til å rydde skog, også må man ha penger til å gjøre det, sier han.
Flere viltgjerder tror han neppe det blir, spesielt ikke i Nord-Norge.
– Med det veinettet vi har i nord, med så pass begrenset trafikk, så er det ikke så aktuelt. Elggjerder har også den negative effekten at den dele opp leveområdet til elgen og er også negativt til annet viltliv, si han.
Vi smake på godsakene
Knut Hågensen sier vegvesenet heller ikke har dokumentasjon på at elgen trekker til veien som følge av veisaltingen. Frank Formo i Harstad har derimot en litt annen oppfatning.
– Etter mitt syn er det mye godt ting å spise langs veien, jeg tror også veisaltet er med på at de får lyst til å smake på godene. Det er mat og «godsaker» som er lett å få tak i. Både elgen og menneskene har fortjent å ferdes tryggere. Jeg synes ikke vi gjør nok for at det skal skje, sier han.
