Arne opplevde å bli tvangsevakuert som 16-åring: – Frihet er noe veldig stort for meg

Etter fire år under tysk okkupasjon ble 16 år gamle Arne Danielsen og familien tvangsevakuert fra sitt hjem på Sørøya. Følelsen av å være flyktning i eget land gjorde at han aldri har tatt friheten for gitt.

Arne Danielsen

Mange steder ble jevnet med jorden under 2. verdenskrig. Det fikk Arne oppleve som 12-åring.

Foto: Allan Klo / NRK

– For oss som var tvangsevakuert var det aller viktigste å komme hjem for å kunne gjenoppbygge det som tyskerne hadde rasert, sier 92 år gamle Arne Danielsen.

Da han var tolv år ble han vitne til at krigen brøt ut for fullt. Fem uvirkelige år hadde startet for en hel nasjon, men for finnmarkingene og befolkningen i Nord-Troms ble krigen etter hvert en helt spesiell opplevelse.

Finnmark brenner

For Arne startet det hele høsten 1944. Da måtte familien Danielsen forlate hjemstedet Breivik på Sørøya, tvangsevakuert av tyske okkupasjonsstyrker, som deretter satte fyr på hele bebyggelsen.

Arne husker dagen som om det skulle vært i går.

– Den 12. november dro vi sørover, og jeg husker godt da vi var på vei over Breivikfjorden i Lopphavet. Da hadde tyskerne begynt å brenne Breivikbotn og Hasvik. Det sto i full fyr, forteller Arne.

Finnmark brenner

60.000 mennesker sto uten bolig etter nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms.

Foto: Forsvarsmuseet

Turen gikk til Tromsø, som var et midlertidig oppsamlingssted for flyktningene. Der ble de værende noen dager, før de etter hvert fikk beskjed om å dra videre.

– Da vi hadde vært i Tromsø fikk vi ordre om å dra til Svolvær, for å få nærmere beskjed om hvor vi skulle evakueres, forteller han.

Da familien kom frem til Svolvær, gikk turen videre til Flakstad kommune og Mølnarodden i den sørligste delen av Lofoten. Dette ble familiens hjemsted frem til krigens slutt.

Arne Danielsen står på verandaen sin

Så straks Norge hadde blitt en fri nasjon, begynte de voksne i familien til Arne å snakke om å komme seg nordover igjen.

Foto: Allan Klo / NRK

En ny virkelighet

Da friheten kom, visste foreldrene hans hvor turen nå skulle gå: Nordover.

– Da de voksne fikk beskjed om at Norge igjen var fritt, ble jo dette selvsagt mottatt med spontan glede. Vi tok dette som en oppfordring om at det nå ble mulig å sette kursen tilbake til Finnmark igjen.

I 1946 gikk derfor turen tilbake dit de opprinnelig kom fra, men ting var ikke som før.

Hitlers soldater hadde gått grundig til verks i sine ødeleggelser av landsdelen. Alt av bygninger var sprengt eller brent.

For den da 18 år gamle Arne, ble det en ny virkelighet han måtte forholde seg til.

– Det å komme tilbake var veldig spesielt, og få starte livet på en normal måte, slik jeg husket det før vi evakuerte. Det tok tid og det var jo i grunnen en ny situasjon som oppsto, i forhold til det jeg var vant med fra tidligere.

Breivikbotn på Sørøya brent av tyske soldater

Breivikbotn på Sørøya, der Arne vokste opp, ble brent av tyske soldater.

Foto: NTBs krigsarkiv

Å være flyktning i eget land

I dag bor 92-åringen i Sørvær, lengst vest på Sørøya. Her har han etter krigen hatt et aktivt og innholdsrikt liv.

26 år etter han kom tilbake til hjemstedet, ble han ordfører i kommunen. I perioden 1972–1984 leverte han derfor en solid andel av samfunnsengasjement til fellesskapet i Hasvik kommune.

Arne Danielsen

I dag er Arne pensjonist, men han husker alt som om det skulle vært i går.

Foto: Allan Klo / NRK

Gjennom sine egne, krevende opplevelser, vet Arne alt om hva frihet betyr.

– Frihet er noe veldig stort for meg. Jeg har opplevd det å bli tvangsevakuert og hva det innebærer – å være flyktning i eget land.

– Når selve frigjøringsdagen kom, og det ble kjent at vi var et fritt land igjen og kunne gjøre som vi ville, har betydd og betyr fortsatt veldig mye for meg som person.

Sørvær

Nå bor den 92 år gamle Arne i Sørvær, et fiskevær i Hasvik kommune.

Foto: Allan Klo / NRK

På NRK 1 klokken 20.05 kan du i kveld møte Arne i programmet «Da freden kom til Norge».

Les mer om frigjøringa i Finnmark: