Ni personer mistet livet i snøskredulykker sist vinter – spesielt én ting går igjen

Vinteren 2020/2021 mistet ni personer livet i snøskredulykker i Norge. I kun to av tilfellene hadde de som ble fanget under snøen kameratredningsutstyr i form av elektronisk sender og mottaker, ifølge en rapport fra NVE.

– Hvis du er i snøskredterreng og det går skred så er det viktig å ha med. Men man må vite hvordan det fungerer og man må ha øvd på å bruke det, sier snøskredvarsler Jostein Aasen i NVE.

Men det er ikke nødvendigvis slik at alle som blir tatt av skred kan berges selv om man har kameratredningsutstyr.

Går man alene er det ingen som kan søke etter deg og grave deg opp umiddelbart, eller hvis alle i turfølget blir tatt av samme skred. Når redningsmannskapet kommer på plass er det ofte for seint.

– Hvis en gruppe ferdes i snøskredterreng er vår klare anbefaling å ha god avstand. Er man i enda mer utsatt terreng så anbefaler vi at man kjører én og én, da blir det også mindre belastning på snøen, sier Aasen.

I dag, lille julaften, har Nordkyn, Vest-Finnmark og nordlige deler av Troms økt skredfare. Området har fått oransje farevarsel hos varsom.no.

Små marginer

Nikolai Schirmer er en av Norges beste frikjørere. Han lever av å stå på ski ned bratte fjell. Men det skulle gå 16 år før han selv ble tatt i et skred – på nøyaktig samme sted som han gikk på topptur med sin far for første gang.

– Det var ubehagelig, sier Schirmer om skredulykken som skjedde på Kvaløya i Tromsø for ett år siden.

Fjellet Skittentind kjenner han godt, og nedkjøringen han valgte, hadde ikke terrengfeller i bunnen, noe som hadde gjort det enda farligere.

– Skredet var ikke veldig stort, men det var nok til å dra meg ned. Men jeg klarte å stoppe, og klorte meg fast i bakken, forteller Schirmer.

YouTube-videoen som viser hvordan han ble tatt av skredet, er sett av nærmere 100.000 mennesker. Den viser også at vennene ventet på hverandre underveis – det er like viktig som godt utstyr, ifølge den erfarne skikjøreren.

– Havner du utfor en ulykke, er det små marginer som gjelder. Det handler om basiskunnskap som alle som beveger seg i fjellet burde ha.

Tiden er knapp

For å berge liv må man kunne bruke kameratredningsutstyr på riktig måte og være i stand til å vurdere sin egen sikkerhet, før man går i gang med søk. Ligger personen langt under snøen kan tiden bli knapp.

– Man har cirka 15 minutter der det finnes nok oksygen rundt hodet til personer som ligger under snøen, sier Aasen.

Siden tiden er så knapp anbefaler Aasen at man har gjort seg kjent med utstyret på forhånd og øvd på søk.

– Å øve på søk kan være en fin aktivitet hvis været ikke er fint nok for å gå på tur. Alt man trenger er to apparater. Det kan man gjøre i hagen eller på hytta, sier han.

Ifølge NVE har 20 av 22 personer som har blitt gravd opp av turkameratene sine de siste årene hatt kameratredningsutstyr.

I de tilfelle der man dessverre ikke klarer å redde liv, kan slikt utstyr allikevel ha en verdi. Det gjør det lettere for redningsmannskaper å vite hvor man skal søke når ulykken først har skjedd. Dermed kan samfunnet spares for mye tid og ressurser, som kanskje kan komme bedre til nytte andre steder.

Å kjenne forholdene er det viktigste

Selv om kameratredningsutstyr kan berge liv, er det andre ting snøskredvarsleren mener er viktigere.

– For å være helt sikker på å unngå å bli skadd eller omkomme i snøskred er det lureste å unngå snøskredterreng. Men hvis man først er på en utsatt plass må man være oppmerksom på faretegn, sier Aasen.

Faretegn kan være ferske skred, sprekker i snøoverflaten eller drønn fra snødekket ved belastning.

– Opplever du slike faretegn bør du rett og slett ikke være i snøskredterreng, sier Aasen.

Snøskredvarsleren anbefaler folk som skal på tur i fjellet om å sjekke værmeldingen og skredvarsel før man legger ut på tur. Det finnes også apper med nyttig informasjon om snøskred, og observasjoner fra andre som har ferdes i samme område.

På NVE sine hjemmesider finner man også flere gode råd.