Hopp til innhold

75 år siden tragedien på Hopseidet: Krever oppreisning for ofrene

For 75 år siden ble seks nordmenn brutalt drept på Hopseidet i Finnmark, bare to dager før krigens slutt. Stortingspolitiker mener de etterlatte fortjener oppreisning.

Minnebauta på Hopseidet

Minnebautaen på Hopseidet står for å hedre de seks som ble drept av tyske soldater, bare dager før fred.

Foto: Amund Trellevik/NRK

Det var bare to dager før krigens slutt. 6. mai 1945 kom to ubåter inn mot Hopseidet i Finnmark med tyske kommandosoldater om bord.

De tyske soldatene tok seks menn til fange og henrettet dem. En mor ble voldtatt foran barna sine. I alt 17 unge mennesker mistet sine fedre.

– Det er en forferdelig historie, sier Iversen til NTB.

Geir Iversen
Foto: PETER MYDSKE

– Mange hadde rømt plassen, men disse lokale fiskerne sto igjen. De ble meid ned. Det var regelrett slakt, det som skjedde.

Nå mener stortingsrepresentanten at tida er inne for at ofrene får oppreisning. Han ber om at staten gir medalje posthumt til de drepte og en kompensasjon til de etterlatte.

– Mange av dem har vært preget av dette hele livet, sier Iversen.

Toget på Hopseidet

Tog på Hopseidet i anledning minnesmarkeringa for fem år siden.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Blottet for militær verdi

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har så langt ikke besvart Iversens henvendelse, men skriver om tragedien i et innlegg som onsdag står på trykk i flere aviser.

Der fastslår forsvarsministeren at de tyske soldatenes handlinger må karakteriseres som en krigsforbrytelse.

«Tragedien på Hopseidet var meningsløs, blottet for militær verdi. Enda mer meningsløs blir den av at alle visste at freden bare var noen dager unna», skriver han.

I innlegget skriver han også at de seks mennene var innrullert av Forsvaret til sivil vakttjeneste.

«Når en liten patrulje fra de norske styrkene ba om hjelp til vakthold på Hopseidet var de sivile straks villige. Som så mange andre steder langs Finnmarkskysten den våren var det sivile som bistod med vakt.», skriver han.

Frank Bakke-Jensen på kontoret sitt i Forsvarsdepartementet

– Det å hedre finnmarkingene som både ga motstand og de som mista alt, er en like viktig del av krigshistorien, sier Bakke-Jensen.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– For sene

Bakke-Jensen mener mange ennå venter på anerkjennelse for innsatsen de ga under og etter 2. verdenskrig.

– Det er en erkjennelse at vi på mange vis har vært for sene med å anerkjenne de ofrene mange gjorde etter 2. verdenskrig. Det er også det som gjør at vi har brukt litt energi og ressurser på å forsøke å gi den anerkjennelsen opp gjennom årene, sier han til NRK.

Kirkenes: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen holdt tale og la med krans ved Partisanmonumentet Skytterhusfjellet.

På vegne av norske myndigheter beklaget forsvarsministeren for første gang i 2019 behandlingen partisanene fikk etter krigen.

Foto: Marita I. Wangberg, FD

Han mener grunnen til at det ikke har skjedd tidligere kan være situasjonen som oppsto etter at krigen var over.

– Jeg kan ikke svare på hvorfor ikke anerkjennelsen er gitt tidligere, men det man skal være klar over er at da man gikk ut av 2. verdenskrig, så var det en ganske kaotisk situasjon.

Markering utsatt

Forsvarsministeren skulle egentlig være til stede på Hopseidet i dag, for å markere at det er 75 år siden tragedien. Men på grunn av koronaviruset er markeringen utsatt.

– Vi er et langt land, og da er det nok sånn at noen ikke har følt seg sett like mye overalt. Det har vi forsøkt å rette opp.

– Derfor mener jeg det er viktig å være til stede på Hopseidet og gjøre en lignende markering der, for å hedre minne til de som ga det ultimate offer for 75 år siden, sier han.

Bakke-Jensen lover at en verdig markering vil finne sted når det igjen blir mulighet for det.

Ordfører, Inga Manndal

Daværende ordfører, Inga Manndal, under markeringen av tragedien på Hopseidet i 2015.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK