70 prosent av oss er overvektige eller feite, firebarnsmor fortviler over utviklinga

Hopp til innhold

– Lørdagen er borte. Nå er det lørdag hele uka, sukker Anita Marie Sætermo.

Firebarnsmora i Alta har akkurat sjekket ukeplanen til 9-åringen Ludvig og her står det at i morgen er det turdag på skolen med lov til å ha med en liten sjokolade.

– Det har liksom sneket seg inn overalt og har du ikke i skapet akkurat den sjokoladen barna vil ha, så må du kjøre ut og kjøpe den sent på kvelden. Det blir stress i tillegg, sier hun.

Godteri i skapene

Nå har firebarnsmora uansett, som mange av oss, godteri i skapene til enhver tid. Og det vet sønnen Oliver godt.

11-åringen har akkurat kommet inn for kvelden og han kan fortelle nøyaktig hvor søtsakene befinner seg. Nå tar han ut en stor sjokoladeplate fra kjøleskapsdøra, før mamma ber han legge den vekk.

– Jo, jeg får godteri, ikke bare på lørdagen. For eksempel kan jeg spise sjokolade på kvelden når jeg skal spille, røper han.

Må være flere som står imot

Vi nordmenn blir stadig feitere. En rapport Oslo met la frem tidligere denne måneden slår fast at hele 70 prosent av oss er overvektige eller lider av fedme, mens tallet for unge viser at 1 av 4 er for tunge.

Nå går debatten heftig om hva som skal til for å bryte den uheldige utviklingen.

Sætermo har fire normalvektige gutter på 13, 11, 9 og 5, men hun kjenner seg litt maktesløs over den utviklingen samfunnet har beveget seg i med tilgjengelig godteri og motoriserte fremkomstmidler.

– Jeg er egentlig imot at ungene skal ha motor under rumpa fra de er små, men samtidig vil man ikke at barna skal bli hengende etter og bli forbikjørt av de andre når de drar ut i lag, sier hun.

Så langt har hun holdt igjen med elsparkesykkel, men Oliver kan fortelle at neste år, da skal han få det.

Anita Marie Sætermo vet ikke hva løsningen er på det hun mener er en uheldig utvikling. Men én ting tror hun hjelper: Samhold.

– Å alliere seg med venner og andre som du tror mener det samme som deg kan hjelpe. Er vi flere som klarer å stå imot elsparkesykkel og elsykkel er det lettere. Det er jo enorme utgifter knyttet til dette også, sier hun.

– Vi makter ikke velstanden

Sigurd Beldo tar en doktorgrad på fysisk aktivitet og helse blant unge i videregående skole ved UiT Norges arktiske universitet campus Alta. Han sier at vi som befolkning utmerket godt vet hva som er bra for oss, men at vi ikke klarer å ta de rette grepene, fordi vi konstant utsettes for påvirkning som på kort sikt gjør livet enklere og mer fristende for oss.

– El-sykler, elsparkesykler, billig godteri. Vi velger de enkleste løsningene og makter som gruppe ikke den velstanden vi har, sier Beldo.

Sigurd Beldo mener politikerne burde vært langt tøffere, men han tror de er styrt av populisme om hva velgerne vil ha her og nå, og ikke hva som gagner dem om 20 eller 30 år.

– Politikerne velger å ikke bruke den kompetansen de har om hva som er bra for helsa, og de ønsker ikke å ta upopulære grep som å gjøre sjokolade og brus dyrere, sier han.

– Bør ta en Høybråten

Beldo tar et eksempel på det han mener er kortsiktig tenkning.

– Det er faktisk innført en times fysisk aktivitet i skolene hver dag, men siden det ble anslått å koste 5–6 milliarder å få det effektuert og det ikke følger penger med, så ligger dette på is. Mens livsstilssykdommer som følge av overvekt koster samfunnet 60–70 milliarder årlig. Så det henger ikke på greip, mener han.

Han mener politikerne burde være like harde i klypa som det Dagfinn Høybråten var da røykeloven ble innført i 2004.

– Det er vel ingen politiske grep som har vært mer vellykket enn røykeloven. Så selv om Høybråten måtte tåle å bli utskjelt da han stod i bresjen for loven, er det vel ingen i dag som ønsker seg tilbake til tida før røykeloven, sier Beldo.

Anita Marie Sætermo har tatt et grep på veien mot det hun tror vil gi bedre livskvalitet og en sunnere livsstil.

– Jeg har begynt å ukeshandle. Jeg vil ta helga tilbake. Nå er det jo helg hver dag og ungene gleder seg ikke lenger til den. Det vil jeg ha tilbake, sier hun.