Hopp til innhold

Få ønsker høyere utdanning i Finnmark: Kristine (20) ser ikke mørkt på det

Kun halvparten av videregående elever i Finnmark ser for seg å ta høyere utdanning. Det er bare bra at yrkesfagene står sterkt, mener rådgiver.

Kristine Moksnes fra Kirkenes gikk studiespesialisering på videregående. Nå studere hun på UiT i Alta. På bildet står hun utenfor studentboligene på Nyland.

Færre gjør som Kristine Moksnes fra Kirkenes og tar høyere utdanning. Det viser tall fra ung data undersøkelsen for 2024.

Foto: Kristina Brekke / NRK

– Vi trenger jo det òg i Finnmark. Så det er jo egentlig ganske greit at de sprer seg litt, sier Kristine Moksnes.

20-åringen fra Kirkenes i Øst-Finnmark gikk studiespesialisering ved Alta videregående skole. Nå studerer hun ved UiT for å bli barnehagelærer.

Hun er ikke typisk for sine jevnaldrende.

Ifølge tall fra Ungdataundersøkelsen ønsker stadig flere å flere i Norge, også i Finnmark, å ta en yrkesfaglig utdanning.

Yrkesfag er blitt så populært at flere frykter at studieforberedende linjer kan bli lagt ned.

Moksnes er en av få som gikk videre med sine studier etter videregående skole.

– Det var et bevisst valg. Siden jeg begynte var planen min å ta høyere utdanning etter videregående.

Halvparten ser for seg høyere utdanning

51 prosent av videregående elever i Finnmark tror at de kommer til å ta utdanning på universitet eller høgskole. På landsbasis svarer 70 prosent det samme.

Det kommer frem i en rapport utarbeidet av Ungdatasenteret i samarbeid med Korus Nord.

Rapporten bygger på svar fra 1418 elever ved de videregående skolene i Finnmark.

Hovedresultatet i rapporten viser at det er flere jenter enn gutter som ser for seg å ta høyere utdanning.

Dette er ingen krise

Rådgiveren på opplæringsavdelingen i Finnmark fylkeskommune, Elisabeth Hegge, synes ikke det er noe krise at kun halvparten av VGS-elevene i Finnmark ser for seg å ta høyere utdanning.

– Tvert om, jeg synes det er bra at ungdom tenker på å ta yrkesfag istedenfor høyere utdanning. Næringslivet trenger fagarbeidere, så det er veldig gledelig, sier Hegge.

Hun tror Finnmark får dette resultatet fordi det har vært en trend over mange år.

– Vi har også jobbet i fylkeskommunen for å øke oppslutningen på yrkesfag, og NHO har jobbet med det. Så det har vært veldig mange aktører som har promotert yrkesfag fremfor høyere utdanning for elevene i landet vårt, sier Hegge.

Elisabeth Hegge, rådgiver på opplæringsavdelingen for Finnmark fylkeskommune.

Elisabeth Hegge, rådgiver på opplæringsavdelingen i Finnmark fylkeskommune, mener det ikke er noe krise at halvparten av VGS-elevene i fylket tror de kommer til å ta høyere utdanning.

Foto: Privat

Hun er fornøyd med Finnmarks prosenttall.

– Vi syns det er veldig bra at så mange ønsker å ta yrkesfag, men vi syns at enda flere kunne ha valgt yrkesfag. Dette er elever som får jobb i fylket vårt, og som blir i fylket vårt.

Det finnes mange lærebedrifter, og Hegge forteller at de fleste som velger å ta lærekontrakt, får læreplass.

– Så det mangler ikke på læreplasser i Finnmark.

Ikke overraskende at flere velger yrkesfag

At flere og flere velger å heller ta en yrkesfaglig utdanning, overrasker ikke Kristine Moksnes.

– Da jeg startet på studieforberedende, var vi rundt 80 stykker, men så gikk de fleste over til yrkesfaglinjene.

Hun angrer ikke på valget hun tok på ungdomsskolen om å gå studiespesialisering. Og sier lærerne oppfordret elevene til det.

– Læreren vår anbefalte jo alle studier i starten, men jeg valgte det bevisst fordi jeg ønsket det selv.

Kristine Moksnes fra Kirkenes gikk studiespesialisering på videregående. Nå studere hun på UiT i Alta. På bildet sitter hun utenfor studentboligene på Nyland.

Kristine Moksnes fra Kirkenes har gått studiespesialisering og studerer til å bli barnehagelærer ved UIT i Alta. Hun sier mange av hennes medelever på videregående byttet til yrkesfag. Derfor er ikke tallene fra ungdata undersøkelsen overraskende.

Foto: Kristina Brekke / NRK