Så mange som 50 kongekrabbefiskere i Finnmark blir tvunget ut med nye regler

Det var i går at Nærings og Fiskeridepartementet la frem endringene for årets krabbefiske.

Alle båter som skal delta i årets krabbefiske må innen 1. november ha skaffet seg skipsovervåkningsystemet AIS, og båtene som brukes i fisket må være minst 6 meter lange.

Får ut verdiene i fisket

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker kommer med endringene etter innspill fra næringa, og tror større gard av proffe fiskere vil være bra for alle ledd.

– Det å ha masse fiskere som er inne i dette fisket som man ikke aner om kommer til å fiske eller hvor mye de komme til å fiske, det gjør det ikke lett å kunne lage kontrakter og få sendt denne krabben ut i verden. Vi må få dette fisket inn i en slik form at vi får tatt ut de verdiene som faktisk er mulig, sier hun.

Totalkvoten økes i år med om lag 20 % til 1100 tonn, men nytt av året er at det settes krav til båtlengde.

Fornuftig

– Det er et skritt i riktig retning, vårt forslag var 8 meter, men 6 meter begynner å ligne noe. Det handler om egnethet og sikkerhet, sier leder i Fiskarlaget i Nesseby Edgar Olsen.

Han mener at det kommer inn veldig mange fiskere som kun fisker kongekrabbe og ikke annet av hva som finnes i havet, og ofte er det pensjonerte folk fra andre yrker.

– Som yrkesfisker så syns jeg det blir litt galt at man skal måtte dele kaken med andre som faktisk ikke har opplevd å bli plaget av kongekrabbe, noe fiskerne i Nesseby kjenner veldig godt til. Det har vært mange år med forferdelige plager, og nå i ettertid har folk som gjerne bare skummer fløten blitt sluppet rett inn i fisket. De er ikke med på å opprettholde fiskemottak, for de fisker kun krabbe, sier Olsen.

• Les også: Dette fører til flere fiskere i øst og flykt i vest
• Les også: Kongekrabbefiske for turister

Kvoten økes

Med de nye bestemmelsene på båtstørrelse vil om lag 50 båter i Finnmark måtte utebli fra fisket. Samtidig går kvoten for de resterende opp med 20 prosent, og ti prosent tas fra båtene under 6 meter.

At kvoten økes har betydning for fiskerne som bli igjen.

– Kvoten går opp med 400 kilo, det var vel 2000 kilo inneværende sesong, og med en god pris så er 400 kilo noen sårt tiltrengte ekstra kroner, sier Olsen.

Han sier at det er tvilsomt at mange fiskere som nå presses ut kommer til å investere i større båt, da lønnsomheten i krabbefiske har vært nedgående de siste årene.

– Selv om prisen nå er grei så er trenden at det blir mindre og mindre lønnsomt. Årsaken er jo at flere har kommet inn og det har ikke vært strenge kriterier for at de skal komme inn, sier Olsen.

• Les også: Vil ikke flytte kongekrabbe-grensen

Dyrt

Det blir også innført AIS skipsovervåking for samtlige fartøy som skal være med på krabbefisket i år.

– Sikkerhetsmessig så er det et veldig fornuftig tiltak, og jeg skjønner godt at dette gjør jobben mye lettere for dem som skal kontrollere dette, men det vil jo koste litt, sier Olsen.

Han er usikker på nøyaktig hvor mye det koster, men regner med rundt 10.000 kroner.

– Det blir jo en betydelig kostnad når du tenker på at man bare tjener 140.-150.000 kroner på krabbefisket, slik har det vært i år i alle fall. Det blir mye på toppen av de andre driftsutgiftene, sier han.

Bra for sikkerheten

Grunnen til at nærings og fiskeridepartementet innfører disse tiltakene er fordi de ønsker å kontrollere om folk jukser, med at de går ut i andre båter enn hva de har kvote for.

– Om det er det de sier så må det jo være at de har mistanke om noe, jeg har ikke sett det, men jeg skjønner godt at den kontrollsituasjonen deres blir lettere med overvåkningsverktøyet.

Olsen skryter av AIS, et system han selv bruker på båten. Det gir han mulighet til å se og bli sett.

– Du ser andre båter, og de ser deg på skjermen. Det er en trygghet, for det er ikke alltid lett å se selv, det kan være både mørkt, tåke, eller snøfokk. I tillegg ser man hvor de andre båtene setter slik at man ikke gjør det på samme sted. Jeg synes det er et veldig greit redskap å bruke i forbindelse med fiskeri, sier han.