– 28 prosent er ikke innenfor normalen. Det er et høyt tall, sier Tor Næsje, faglig ansvarlig hos NINA, om tallene fra overvåkningsfisket i Altaelva.
Det Næsje er mest bekymret for, er at det har vært høye andeler oppdrettslaks øverst i Altaelva over flere år nå.
I den øverste delen av Altaelva er villaksbestanden allerede redusert, etter utbygginga av Altavassdraget 1981.
– Dermed er villaksbestanden allerede sårbar i dette området av elva. Nå foreslår vi derfor genetiske undersøkelser av lakseyngelen i området. Vi ser ikke bort i fra at det allerede er hybridlaks der, sier Næsje.
– Sårbar villaksbestand
Årlig kommer i overkant av 400 000 villaks inn i norske laksefjorder. Samtidig har det rømt 233.000 oppdrettslaks hittil i år i Norge. Flere elver har allerede fått såkalte hybridfisker der villaksen er blandet med gener fra oppdrettslaks.
Frykten er at denne hybridfisken etter hvert vil erstatte den ville atlanterhavslaksen, som har sine viktigste kjerneområde nettopp her.
– Vi ser alvorlig på situasjonen. Det er selvfølgelig avgjørende hvor stor andel hybridlaks det er. Men hvis det er mye, så vil det kunne gi en økt dødelighet for laksen i Altaelva. En hybridfisk vil trolig være dårligere tilpasset naturen og de naturlige klimaforholdene, som den lange, kalde vinteren man har i elver så langt nord som i Alta, sier Næsje.
- LES OGSÅ: – For mye oppdrettslaks i elvene
- LES OGSÅ: Tre nye tiltak mot lakselus
Ni prosent i resten av elva
Daglig leder i ALI, Tor-Erland Nilsen er bekymret for den høye andelen oppdretsslaks øverst i Altaelva.
Foto: Gyda HeslaI resten av Altaelva viste overvåkningsfisket ni prosent oppdrettslaks, både i september og i oktober. Norske myndigheter har et mål om at det skal være maks fem prosent oppdrett i norske vassdrag.
Alta Laksefiskeri Interessentskap (ALI) som har stått bak selve overvåkningsfisket, understreker at de oppgitte andeler av oppdrettslaks og villaks er for andel fangst, og ikke i laksebestanden i Altaelva.
– Det jeg er mest bekymret for er at vi ser at når gytetida kommer, så trekker oppdrettsfisken ned på gyteplassene. Vi frykter at villaksen allerede har fått innblanding av oppdrettslaks i genene, sier daglig leder i ALI, Tor-Erland Nilsen.
– De siste årene har vi hatt tre store lakserømminger i Altafjorden. Vi vet ikke konsekvensene av dette på sikt, men vi ser jo av overvåkningsfisket at oppdrettslaks kan overleve flere vintre i sjøen før den trekker opp i elvene. Dermed kan laks som rømte i sommer komme både til neste år, og årene etter, sier Nilsen.
– Må fiske ut oppdretten
Tor-Erland Nilsen etterlyser strengere regulering av oppdrettsnæringen. Selv har de drevet med et såkalt utfiske, for å redusere mengden oppdrettslaks i elva før gyteperioden.
– Vi må sette i verk et effektivt utfiske hvert år, men å fiske ut Altaelva for oppdrettsfisk er rett og slett håpløst. Det må også gjøres tiltak i fjorden, vi må jobbe mot oppdretterne og myndighetene for å få bedre systemer slik at man slipper rømming. Vi ønsker å få på plass en slags rømmingsberedskap i fjorden hvor vi kanskje involverer fiskerne mer, slik at vi kanskje kan få fisket opp mer av oppdrettsfisken på et tidligere tidspunkt, før den svømmer opp i elva, sier Nilsen.
Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som utarbeider rapporten etter overvåkningsfisket i Altaelva, basert på skjellprøver fra laks fisket gjennom to perioder i hele elva.
I rapporten har de differensiert mellom hvor mye oppdrettslaks som er tatt øverst i elva, og i resten av elva. Det er andelen oppdrettslaks i øverste sone av elva NINA nå slår alarm om.
