148 organisasjoner stemplet som agenter i Russland

27 av over hundre organisasjoner har allerede sett seg nødt til å stenge. Deriblant den norske miljøorganisasjonen Bellona.

Murmansk sentrum

To av organisasjonene som er stemplet av russiske myndigheter ligger i Murmansk. Blant dem er miljøorganisasjonen Bellona, som stengte kontoret helt.

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

Amnesty mener sivilsamfunnet i Russland er i fare. De sier det finnes flere lover som begrenser rett til ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet.

– Vårt kontor i Murmansk ble i mars 2015 erklært som utenlandsk agent av de russiske myndighetene, sier daglig leder Nils Bøhmer i miljøorganisasjonen Bellona.

Det var etter at Bellona Murmansk publiserte en rapport om industriell forurensing at russiske myndigheter stemplet kontoret til den norske organisasjonen som «utenlandsk agent». Et halvt år senere ble kontoret i Murmansk lagt ned.

Amnesty slipper i dag en rapport som viser til konsekvensene for samfunnet, etter fire år med den «utenlandske agent-loven» i Russland. Loven rammer først og fremst russiske organisasjoner, men flere av de 148 organisasjoner som nå står oppført på lista er tilknyttet Norge.

Nils Bøhmer

Daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, sier organisasjonen har klart å opprettholde aktiviteten i Russland, på tross av at hverdagen er mer krevende. Organisasjonen ble i 2015 erklært som «utenlandsk agent».

Foto: Henrik Bøe / NRK

– Gir assosiasjoner til spionering

Foruten miljøorganisasjoner, inneholder lista over utenlandske agenter også menneskerettighetsorganisasjoner og hjelpeorganisasjoner.

– Hensikten er rett og slett å kneble organisasjonene og forhindre at de jobber i det russiske samfunnet, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge.

Etter at loven trådde i kraft i år 2012, har i alt 27 av organisasjonene stengt dørene helt. Det blir nemlig betydelig vanskeligere å arbeide i Russland og være stemplet som «utenlandsk agent», noe også Nordisk ministerråds informasjonskontor har erfart.

– Når man blir stemplet som en fremmed agent, så vender en stor del av befolkningen i Russland seg mot deg. Begrepet «fremmed agent» er ikke tilfeldig valgt, fordi det gir assosiasjoner til spionering og til at Russland er under angrep fra utlandet, sier Egenæs.

Generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge, sier at organisasjoner som mottar større, eller mindre beløp fra utlandet, også kan bli stemples som fremmed agent.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

– Knebler sivilsamfunnet

Amnestys rapport på 47 sider viser til hvordan loven har slått uheldig ut for sivilsamfunnet i Russland.

– Rapporten er for å vise hvordan «fremmed agent-loven» knebler sivilsamfunnet i Russland, og hvordan den slår ut, ikke bare for enkeltorganisasjoner, men for et bredt spekter av organisasjoner, sier Egenæs i Amnesty.

Til tross for at kontoret til Bellona i Murmansk ble lagt ned, har organisasjonen klart å holde oppe aktiviteten ved at de ansatte nå jobber fra Bellonas kontor i St. Petersburg. Det daglige arbeidet er imidlertid like krevende.

– Det er klart det kan gjøre det vanskeligere på en del praktiske områder, spesielt i kontakten med lokale myndigheter. Det å ha blitt erklært som «utenlandsk agent» gjør arbeidet mye vanskeligere. Det er også vanskeligere å rekruttere nye mennesker til å jobbe med slike type problemer, sier Bøhmer.

Paradoks med loven

Selv om Bellonas ansatte i Russland opplever vanskeligheter, møter de norske ansatte lite trøbbel hvis de reiser over grensa. For en knapp måned siden ble Bellona-leder Fredrik Hauge tildelt en russisk miljøutmerkelse for sitt arbeid for å rydde opp farlig atomavfall i Russland.

– Det er litt av paradokset at selv om kontoret vårt i Murmansk er erklært som «utenlandsk agent», så arrangerer vi jevnlig seminarer om miljøproblemer med russiske myndigheter i Murmansk. Det er helt tydelig at de forskjellige myndighetene ikke nødvendigvis har likt syn på hvem som er utenlandske agenter og hvordan man skal håndtere miljøarbeid i Russland, sier Nils Bøhmer.

NRK har ikke lykkes i å få kontakt med russiske myndigheter for å kommentere saken.

Nyheter fra Troms og Finnmark

Programleder Hege Iren Hanssen

Se Nordnytt med Hege Iren Hanssen