13 års fengsel for drapet i Mehamn

Øst-Finnmark tingrett har dømt den 37 år gamle islendingen til 13 års fengsel for drapet i Mehamn 27. april i fjor. Dommen er i tråd med påstanden fra aktor, men kommer til å bli anket, ifølge forsvareren.

Gisli Thor Thorarinsson (40) blødde raskt i hjel etter at han fikk et hagleskudd i låret. Drapet skjedde hans egen bolig.

Da drapsmannen ble på grepet noen timer etterpå, sa han at han hadde drept broren sin. Men allerede i en oppdatering på Facebook tidligere på morgenen hadde han skrevet at skuddet falt ved et uhell.

Den forklaringen har han holdt fast ved siden. I retten forklarte han at hensikten bare var å skremme storebroren. Han ville få ham til å avslutte et kjærlighetsforhold han hadde innledet med tiltaltes ekskone, og deretter forlate Mehamn.

Hagla var skarpladd fordi han ville skyte i sofaen eller veggen, sa tiltalte.

Hans forsvarer Bjørn André Gulstad mente derfor at han bare kunne dømmes for uaktsomt drap.

Retten: Ikke til hensikt å drepe

Retten finner det ikke bevist at 37-åringen mente å drepe storebroren. Likevel mener de at han skal dømmes for forsettlig drap – et såkalt eventualitetsforsett.

Det betyr at tiltalte må ha vært oppmerksom på at broren kunne bli drept når han konfronterte ham med en skarpladd hagle. Dessuten må det være bevist at han tok et bevisst standpunkt om at han ville true med hagla, til tross for at det altså kunne ende med døden.

«Haglens dødelige virkning ved utløst skudd på kloss hold ligger åpenbart innenfor tiltaltes forsett», heter det i dommen.

Feil på hagla

Forsvarer Bjørn André Gulstad la stor vekt på at drapsvåpenet hadde en feil på sikringen. Tekniske tester viste at det lett kunne gå av ved selv nokså lette støt.

Det stemte med tiltaltes forklaring om at han aldri fyrte av noe skudd, sa Gulstad.

Retten er langt på vei enig, og sier at våpenet godt kan ha blitt utløst ved at den drepte selv tok tak i geværløpet for å vri det unna.

Likevel kommer retten til at det er en nær årsakssammenheng mellom det 37-åringen gjorde og det dødelige skuddet.

«Trusselsituasjonen som tiltalte skapte, må anses som livsfarlig. (...) tiltalte hadde avsikret hagla og holdt pekefingeren på avtrekkeren (...) Gislis død er et resultat av tiltaltes handling», skriver dommeren.

Varsler anke

Forsvarer Bjørn André Gulstad sier at dommen vil bli anket.

– Min klient er orientert om dommen. Han er tilfreds med at retten ikke har utelukket hans forklaring om årsaken til at skuddet gikk av. Men han men er uenig i den rettslige vurderingen om årsaksforhold og forsett, sier Gulstad til NRK.

Forsvareren leser dommen slik at den ligger helt i det nedre sjiktet, på grensen til grov uaktsomhet, uten at hans avgjørende argumenter om dette er drøftet.

37-åringen var tiltalt for en rekke andre forhold som han hadde innrømmet. Straffen omfatter også to tilfeller av trusler, ulovlig inntrenging i brorens bolig, bilbrukstyveri, brudd på et besøksforbud mot broren og kona, og kjøring i ruspåvirket tilstand.

Han er dømt til å betale nær 35.000 kroner i erstatning og oppreisning til ekskona. Kravet var på over 200.000, men retten har kommet fram til at hun ikke kan regnes som etterlatt etter drapsofferet.

Bakgrunn i sjalusidrama

Drapsmannen er tidligere domfelt for både voldtekt og grov vold hjemme på Island. I februar, drøyt to måneder før drapet, ble han etterforsket for trusler mot ekskona og halvbroren.

I april fikk tiltalte vite at de to hadde inngått et forhold. Han reagerte sterkt, oppsøkte ekskona og sa han ville drepe halvbroren. Derfor ble han ilagt besøksforbud overfor begge, bare ti dager før drapet.

Dagen før drapet ville en lokal politimann pågripe 37-åringen, men politijuristen mente det ikke var grunnlag for det.

Bistandsadvokaten til de etterlatte mente politiet visste nok til å avverge drapet.

37-åringen fortalte venner at han hadde lyst til å drepe storebroren. To av dem vitnet i retten og forklarte at de følte skyld for at de ikke gjorde mer for å stoppe ham.