Hopp til innhold

Eierkommuner i offentlig selskap fikk ikke vite om samarbeid med russisk telegigant

Her diskuterer de hvor verdens lengste sjøkabel burde gå i land. Men eiere av det offentlige selskapet i Norge fikk ikke vite noe om hvem som var med på prosjektet.

Skjermdump fra Sør-Varanger utviklings Instagramside 18. august 2020.

Fra Instagram: Sør-Varanger Utvikling hadde møter i midten av august 2020 i Vadsø, Vardø og Sør-Varanger der det ble diskutert hvor verdens lengste sjøkabel skulle gå i land. Sør-Varanger Utvikling er eid av Sør-Varanger kommune, og ble deleier i det nye selskapet «Bredbåndsfylket Arctic Connect» noen måneder før.

Foto: Skjermdump

– Dette blir veldig spesielt. Dette er nasjonal, kritisk infrastruktur, sier ordfører Dag Sigurd Brustind (H).

Han har hatt en lang karriere i Forsvaret og er ordfører i Ibestad kommune i Troms. Han er overrasket. For som en av eierne mener han at de burde fått vite.

Også mener han at det er spesielt at det kommunalt eide selskapet i juni 2020 inngikk et samarbeid med en russisk telegigant om å legge en fiberkabel fra Kirkenes til Japan.

Den skulle sende ekstreme mengder data med lysets hastighet, og kabelen skulle legges i Nordøstpassasjen nord for Russland og østover.

Sammen med 18 andre kommuner eier de en del av selskapet Bredbåndsfylket. Den største eieren er Troms og Finnmark fylkeskommune.

Selskapet skulle sørge for raskt internett til innbyggerne i nord.

Det er de som eier og driver hovednettet i det nordligste fylket her til lands. Det er det som sørger for at folk kan snakke sammen og sende data over nett.

Tjenester vi er helt avhengig av i hverdagen. Og som er spesielt viktig i indre Troms, der Forsvaret har store militærstyrker samlet.

– Vi vet at flere kommuner i Norge er satt ut av spill på grunn av spionasje og hacking av fremmede aktører. Vi vet at våre naboer i øst er blant de som har slike hackerfabrikker, fortsetter Brustind.

Dag Sigurd Brustein

Ordfører Dag Sigurd Brustind (H) i Ibestad er overrasket over at de ikke fikk være med å bestemme om de skulle opprette datterselskap eller signere en avtale med et russisk teleselskap.

Foto: Pål Hansen / NRK

Denne type samarbeid er noe sikkerhetsmyndighetene har advart mot i flere år. De peker på at datasystemer, datasentre og fiberkabler er blant de mest utsatte målene for russiske og kinesiske etterretningstjenester.

Myndighetene frykter at noen skal få tak i informasjon som kan brukes til å lamme samfunnet vårt.

Samarbeid med russisk telegigant

Men advarslene stoppet ikke Bredbåndsfylket. De hadde lagt andre planer, langt utover fylkesgrensene i nord.

Skjermdump fra Sør-Varanger utviklings Instagramside 18. august 2020.

Sør-Varanger utvikling skriver på Instagram: «Mens fotokunnskapene tydelig har forbedringspotensial var ukens møter og kunnskapsinnhenting med Cinia Allaiance i Sør-Varanger, Vadsø og Vardø på et svært høyt nivå! Mulige landingspunkter studeres og bestemmes snart, mens forskningsskipet Professor Logachev nå er i gang med å undersøke mulige kabelruter i Arktis.»

Foto: Skjermdump

På bildet fra 18. august 2020 ser vi en gruppe på 12 personer som er samlet. De har hatt møter i Øst-Finnmark, i Vardø, Vadsø og Sør-Varanger.

Det er selskapet Cinia Alliance som skal ha arrangert møtene.

Selskapet ble startet av finske Cinia og russiske Megafon i 2019. I tillegg ble flere mindre selskaper fra Norge, Finland og Japan med. Blant dem var Bredbåndsfylket Arctic Link.

Temaet på møtet skal ha vært planleggingen av verdens lengste sjøkabel og hvor den skulle gå i land.

Men dette fikk ikke eierkommunene i Bredbåndsfylket vite noe om.

Det skjulte datterselskapet

Uten at de visste det, hadde eiere i det kommunalt eide selskapet blitt satt på sidelinja.

Bare noen måneder før, tidlig på sommeren 2020, hadde styret i Bredbåndsfylket opprettet et datterselskap, Bredbåndsfylket Arctic Link.

Selskapene Sør-Varanger Utvikling og Ishavslink ble medeiere i dette datterselskapet.

Deretter signerte de en avtale med russiske Megafon og finske Cinia og kjøpte seg inn i Cinia Alliance.

Tidligere har NRK kunnet fortelle hvordan datterselskapet trosset advarsler fra sikkerhetsmyndighetene og signerte avtalen med blant annet russiske Megafon.

På eiersiden i Megafon finnes flere oligarker med tette bånd til Putin.

Den russiske presidenten Vladimir Putin tar den russiske forretningsmannen Alisher Usanov i hånda under en medaljeseremoni i Moskva 27. november 2018.

Alisher Usmnanov

Alisher Usamnov står på EUs sanksjonsliste, og skal gjennom sine selskaper sitte på eiersiden av Megafon. Ifølge Eu har han svært nære bånd til Putin.

President Vladimir Putin klapper når den daværende Alfa Bank lederen Petr Aven fikk utdelt en æresmedalje i Moskva den 25. juli 2005.

Petr Aven

Petr Aven står også på EUs sanksjonsliste. De mener han er en av president Vladimir Putins nærmeste oligarker. Han sitter på eiersiden i Megafon gjennom selskapet Alfa Group, med sin forretningspartner Mikhail Fridman.

Den russiske forretningsmannen Mikhail Fridman, bildet er tatt under en konferanse i Moskva, 17. september 2019. .

Mikhail Fridman

Mikhail Fridman står også på EUs sanksjonsliste. Han er grunnlegger og største aksjonær i Alfa Group, og sitter på eiersiden i Megafon. Han skal være en del av Putins innerste krets.

Den russiske presidenten Vladimir tar Sergei Gorkov i hånda under et møte i Kreml i Moskva.

Sergei Gorkov

Sergei Gorkov er leder for det statlige selskapet ROSGEO, og står på USAs sanksjonsliste for sin rolle hos de russiske myndighetene.

Som en del av avtalen skulle havbunnen ut fra Kirkenes kartlegges. For å gjøre jobben ble det hentet inn det som av militæreksperter blir kalt et russisk «spionskip».

NRK har gått gjennom sakspapirer til Bredbåndsfylket for årene 2018, 2019 og 2020.

Verken datterselskapet eller samarbeid med en russisk teleoperatør om en internasjonal sjøkabel forbi Russland sto på sakskartet.

Daglig leder Dag-Kjetil Hansen innrømmer at de ikke googlet sine nye partnere. Han sier det var finske Cinia som stod for vurderingen av sikkerhetsrisikoen i prosjektet.

En svensk partner var også interessert i samarbeidet, men der ble det trukket andre konklusjoner.

Svenskene trakk seg

Svenske IT Norrbotten er som Bredbåndsfylket, eid av kommunene i den nordligste regionen i Sverige.

De hadde vært med i en tidlig fase i prosjektet. Men styret i det svenske selskapet ville ikke fortsette.

De mente det ville ta for lang tid å få eiernes godkjenning til å bli med i prosjektet. Om de i det hele tatt fikk den.

De regnet med at eierne heller ville prioritere å bygge ut fibernettet til innbyggerne sine, framfor å bruke penger på å legge en internasjonal kabel til Asia.

Tomas Sundström er administrerende direktør i IT Norrbotten.

Tomas Sundström er administrerende direktør i IT Norrbotten, de valgte å trekke seg fra prosjektet.

Foto: Jennie Pettersson

Allerede høsten 2019 snakket svenskene om risikoen ved å legge en fiberkabel med russerne.

– Det å gå inn i et prosjekt med en russisk partner, med russisk «vetorett» over det nordre ishavet ble vurdert som betydelig, sier administrerende direktør Tomas Sundström i IT Norrbotten.

Han sier at i dag ville det vært helt utenkelig for dem å vurdere å samarbeide med russerne. Særlig når det gjelder kontroll over det som er samfunnskritisk infrastruktur.

Den digitale silkeveien

Bredbåndsfylket Troms (nå Bredbåndsfylket) ble opprettet i 2003. Det offentlige selskapet skulle egentlig sørge for raskt og sikkert internett til folk og bedrifter i Troms. Fylkeskommunen er største eier, og samtlige Troms-kommuner var medeiere.

Informerte ikke eierne

Mens svenskene trakk seg, fortsatte Bredbåndsfylket samarbeidet.

Først i juni 2021 opplyste de til eierkommunene at de hadde opprettet et datterselskap og blitt med i selskapet Cinia Alliance for å legge sjøkabelen til Asia.

Men det kommer ikke frem i papirene at en av de viktigste samarbeidspartnerne var russiske Megafon.

– Når et slikt selskap begynner å engasjere opp mot nabostater og inn i nabostater, så er dette svært viktig for eierne. Det burde absolutt vært oppe i generalforsamlingen, sier ordfører Dag-Sigurd Brustind (H).

Det er ordførerne i eierkommunene som vanligvis sitter i generalforsamlingen.

Toralf Heimdal. Ordfører Bardu.

Toralf Heimdal (Sp) er ordfører i Bardu, der Forsvaret er kommunens største arbeidsgiver. Han mener det siden 2014, da Russland annekterte Krim i Ukraina, har vært risikofylt å samarbeide med russiske selskaper.

Foto: Pål Hansen / NRK

Ordførere NRK har snakket med reagerer både på at eierkommunene ikke fikk være med å bestemme, og at de ikke ble informert.

De mener selskapet burde fått en vurdering fra sikkerhetsmyndighetene før de gikk i gang med prosjektet.

– Man kan alltids si at man er etterpåklok og tenker på alt man ikke skulle ha gjort sammen med russerne, men helt siden 2014 har det vært en stor risiko å involvere seg med russiske foretak, sier ordfører Toralf Heimdal (Sp) i Bardu kommune.

Men daglig leder i Bredbåndsfylket, Dag-Kjetil Hansen, mener de har informert eierne.

Jeg er ganske sikker på at vi har informert om hvilke partnere som har vært tilknyttet prosjektet, sier Dag-Kjetil Hansen.

Daglig leder Dag-Kjetil Hansen i Bredbåndsfylket.

Daglig leder Dag-Kjetil Hansen i Bredbåndsfylket mener de informerte sine eiere om datterselskapet og avtalen med russerne.

Foto: Lisa Rypeng / NRK

Han mener det er innenfor å opprette datterselskapet og inngå samarbeidsavtalen om å legge en internasjonal fiberkabel.

Les hele svaret til Hansen under.

I mai 2021 trakk russiske Megafon seg fra samarbeidet og planene ble lagt på is. Istedenfor skal det bygges en fiberkabel til Asia fra Troms og forbi Grønland og Canada.

Troms og Finnmark fylkeskommune er den største eieren av Bredbåndsfylket. Fylkesrådet har foreløpig takket nei til NRKs forespørsler om å bli intervjuet om saken.

Hei!

Takk for at du leste artikkelen. Vi har tidligere skrevet saker om blant annet inhabilitet, kommunal forvaltning, og kabelmysteriene utenfor Svalbard og Vesterålen. 

Har du tips til noe vi bør se nærmere på?

Send oss gjerne en e-post.