1. kandidatenes 10 tiltak for befolkningsvekst i Nord-Norge

Hopp til innhold

De siste årene har folketallet i Nord-Norge gått ned. Nå lanserer Høyres tre førstekandidater i Nordland, Troms og Finnmark 10 tiltak.

– Disse punktene mener vi er ny og offensiv politikk for en sterkere befolkningsvekst i nord, sier førstekandidat for Høyre i Troms, Erlend Svardal Bøe.

Samtidig kontrer listetoppene i Troms fra de andre partiene med sin egen tiltaksliste. Nederst i saken kan du se alle.

Vil utvide nordnorske særtiltak

Høyretoppene har jobbet med sine tiltak siden før jul. Prislappen har de beregnet til omtrent en milliard kroner i året. Prisen har de blant annet kommet til etter å ha rådført seg på Stortinget, og sjekket med SSB.

Blant de ti tiltakene fra høyretoppene som skal sørge for at spesielt de unge velger å bo i landsdelen og andre flytte til, er å delvis utvide ordningen om å skrive ned studielån.

I dag gjelder ordningen kun for syv kommuner i Nord-Troms og hele Finnmark under den såkalte tiltakssonen. Etter endt utdanning kan man skrive ned inntil 25.000 kroner hvert år.

Om høyretoppene får viljen sin vil dette også gjelde for enkelte studentgrupper, som lærere og sykepleiere, i hele Nord-Norge.

– Det vi gjør er å ta inspirasjon fra den som har fungert i Finnmark og Nord-Troms. Vi mener befolkningsvekst i Nord-Norge må ses på i helhet, sier Svardal Bøe.

Dobbel nedskriving for lærere

På universitetet i Tromsø sitter to lærerstudenter og pugger til eksamen. Hannah Danielsen og Johanne Gåsland forteller at mange på kullet har vurdert å dra til Finnmark, for å skrive ned studiegjeld.

– Jeg har vurdert det, sier Danielsen (22).

De to studentene tror mange vil ta en utvidet variant av ordningen med i vurderingen av hvor de skal flytte, også om den gjelder for hele Nord-Norge. Danielsen selv kommer fra Meløy i Nordland.

– Jeg har ikke vurdert å dra hjem fordi ordningen i dag kun gjelder for Nord-Troms og Finnmark, sier hun.

Regjeringen har allerede innført en ordning der lærere over hele landet kan få slettet studiegjeld. Om høyretoppene i nord får viljen sin Hannah og Johanne kvitte seg med enda mer studiegjeld.

– Som lærere vil dere falle under begge ordningene, forteller Erlend Svardahl Bøe til de to studentene.

Hva med Finnmark?

Høyretoppene mener Nord-Norge trenger nye ordninger mer enn andre landsdeler fordi utfordringene med en aldrende befolkning er størst i nord.

Nordland Høyres førstekandidat, Bård Ludvig Thorheim, beskriver tilstanden i Distrikts-Norge generelt som en «kamp om de unge».

– Med disse tiltakene får vi flere som vil studere i nord og flere som tar fagutdanning. Da vil vi få arbeidskraft her, flere som bor i nord og dermed en yngre befolkning, sier Thorheim.

Vetle Langedahl, førstekandidat for Høyre i Finnmark, er ikke bekymret for at han er med å lage tiltak som kan føre til en intern kamp i nord om de unge.

Og som Finnmark taper.

– Behovet innafor de yrkesgruppene vi har pekt på er store i hele landsdelen. Jeg er ikke bekymret sånn sett. Dessuten vil de andre tiltakene i tiltakssonen for Finnmark ligge fast, sier han.

Borch: – Er Erna enig?

Et av partiene som stjeler velgere fra Høyre, spesielt i Nord-Norge, er Senterpartiet. NRK møter førstekandidat i Troms, Sandra Borch, under lamminga i hjemkommunen Lavangen.

Hun har liten tro på høyretoppenes tiltaksliste.

– Det er positivt at de kommer med tiltak, men Høyre har gjennom åtte år i regjering ikke løftet en finger for Nord-Norge At de kommer med dette nå er et billig valgkamputspill, sier hun.

Borch mener selv nedskriving av studielån er en ordning som kan utvides, men fortsatt med ekstra tiltak i Nord-Troms og Finnmark.

– Det skal derimot bli interessant å se om Erna er enig i tiltakene til Høyres listetopper. Om hun er det, så er kanskje dette inne i revidert nasjonalbudsjett som legges frem tirsdag. Det skal bli interessant å se, sier hun.

Førstekandidat for Arbeiderpartiet i Troms, Cecilie Myrseth, er lite imponert over høyretoppenes tiltaksliste som hun kaller «vag».

Hun mener veien til at folk skal ville bo i nord ikke går gjennom å gi studentene ei «gulrot». I stedet vil hun styrke utdanningen.

– Universitetet i Tromsø er det kanskje viktigste nordområdeprosjektet som noen gang er vedtatt i Norge. Man må styrke universitetet slik at man får de utdanningene som trengs i Nord-Norge, som gjør at folk blir værende igjen, sier Myrseth.

– Hele Norge bør juble!

Høyretoppene mener tiltakslisten deres er alt annet enn vag. De mener at selv om tiltakene er dyre får hele landet mye igjen for det.

– Disse tiltakene er noe hele Norges befolkning bør gledes over. Resultatet av at man får en større befolkning i Nord-Norge er at man får mye større eksportverdi per person som igjen sikrer velferden og statskassen til alle i Norge, sier Bård Ludvig Thorheim.

Høyretoppene er heller ikke med på at deler av tiltakslista deres er støtteordninger man normalt ikke forbinder med Høyre.

– Vi ønsker å legge til rette for at flere blir i landsdelen. Det er en balanse mellom å bruke penger, og legge til rette for næringer som henter inn penger, sier Svardal Bøe.

SLIK VIL LISTETOPPENE I NORD FORANDRE NORD-NORGE:

Høyre-kandidatenes 10 tiltak for at folk skal ville bo i nord

1. Flere må ta utdanning i nord
Vi vil øke antall studieplasser ved Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet og Nord universitet, siden 60 – 70% av de som studerer i nord, blir i nord. Vi vil også at universitetene tar mer ansvar for å bygge ut desentralisert utdanning og støtte mer opp under studiesentrene i landsdelen. Vi vil videreføre tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, og vurdere om tiltak som for eksempel nedskriving av studielån kan utvides til resten av landsdelen for bestemte utdanninger som landsdelen har mangel på, for eksempel sykepleiere og ingeniører. Vi vil øke lærlingtilskuddet med 25% for å sikre flere lærlingplasser og få på plass en nasjonal strategi for utvikling av fagskolene slik at vi sikrer mer av fagkompetansen som landsdelen etterspør.

2. Mer læring og mindre frafall i skolen
Vi vil hindre frafall i skolen for å sikre at elevene gjennomfører slik at de er kvalifisert til alle typer jobber og utdanninger. Derfor vil vi ha en fraværsgrense i ungdomsskolen og satse på en god skolehelsetjeneste slik at elever som sliter med sin psykiske helse får raskest mulig hjelp. Vi vil også bygge flere elevboliger siden mange må flytte hjemmefra på grunn av lange avstander for å gå på skole. Vi vil også redusere kvalitetsforskjellen mellom kommunene i nord ved å innføre kartlegging av grunnleggende språkkunnskaper i barnehagen, viderefører lærerløftet og pålegge bistand til kommuner som havner under en nedre grense for kvalitet i skolen.

3. Verne om EØS-avtalen og lav skattebyrde for bedriftene
Vi må skape flere private arbeidsplasser og gi bedriftene bedre rammevilkår. Befolkningsveksten er helt avhengig av at vi klarer å fortsette den sterke veksten i næringslivet som landsdelen har opplevd de siste ti årene. Nord-Norges andel av eksport til EØS-området er den høyeste i landet med 81,4%. EØS-avtalen er viktig for Nord-Norge og den må vernes om. Bedriftene konkurrerer i verdensklasse innen industri og sjømat. For å gi best mulig konkurransekraft trengs fri og god markedsadgang, og fjerning av skatt på arbeidende kapital som favoriserer utenlandsk eierskap over norsk eierskap.

4. Skape flere helårsjobber i sjømatnæringa
Vi vil ha en aktiv kystsoneplanlegging i nord som sikrer tilgang til nye produksjonsarealer, både i de nære kystområdene og i mer eksponerte havområder. Vi vil stimulere til fortsatt bruk av utviklingskonsesjoner for å få til innovasjon og utvikling, både for tradisjonell oppdrett av laks og ørret, men også for økt satsning på oppdrett av torsk og nye marine arter. Vi vil at mer av verdiskapningen i fiskerinæringen skal bidra til lokale ringvirkninger, og ønsker at en større andel av råstoffet skal leveres og bearbeides i norsk industri. Derfor vil vi gi insentiver til modernisering og innovasjon av norsk bearbeidingsindustri, der for eksempel ny fryseteknikk som gir tilgang til råstoff for fiskeforedling hele året kan bidra til å utjevne sesongvariasjonene og skape flere helårige arbeidsplasser. Vi vil også jobbe for lavest mulig toll på norsk fisk til Europa og god markedsadgang i resten av verden.

5. Prøvebo-ordning etter modell fra Finland
Vi vil gi et tilskudd til kommuner som ønsker å tilby prøvebo-ordning for mennesker fra resten av landet eller internasjonalt som har kompetanse som næringslivet lokalt etterspør. Etter modell fra Finland kan en slik ordning innebære gratis bolig i 90 dager hvor man bor og jobber i kommunen for å prøve ut om man trives der.

6. Utvide trainee-ordninger
Trainee-ordninger er populære blant unge nyutdannede. Vi vil gi lønnstilskudd på 25% av lønnen til bedrifter i Nord-Norge som går sammen om å tilby trainee-ordninger. Dette vil eksponere næringsliv og boattraktivitet for unge mennesker med kompetanse, og vil ut fra erfaring medføre at flere tar seg jobb der etter endt trainee-periode.

7. Stedsuavhengige arbeidsplasser i staten og utflytting av statlig virksomhet
Vi vil at det skal være mulig å jobbe i staten uten at det er stedsavhengig. Det må være mulig i en av verdens mest digitaliserte land. Vi vil at det skal være mulig å søke på de fleste statlige forvaltningsjobber og bli boende der man ønsker. Utflytting av statlig virksomhet må fortsette og vi vil at statlig virksomhet på områder som Nord-Norge er sterk på og har høy kompetanse på, skal legges til landsdelen. For eksempel innen sjømat, fiskeri, forsvar, romfart og energi.

8. Utvide husbanklånordning for sesongarbeidere som vil bosette seg i Norge
Landsdelen har flere næringer som er sesongbaserte, og mange av de som jobber i disse næringene kommer fra hele EØS-området for å jobbe. Vi vil ha gunstige ordninger for at de bosetter seg permanent i landsdelen, blant annet med å utvide og målrette ordninger fra Husbanken.

9. Vri flypassasjeravgiften vekk fra kortbanenettet
Vi vil vri flypassasjeravgiften vekk fra kortbanenettet, for lavere flypriser, økte avganger og kommersiell konkurranse på sikt.

10. Attraktive byer og regionssentre
Sterke sentre bidrar til sterke omland. Derfor må det satses på å bygge opp attraktive byer og regionssentre i nord. Vi vil ha en nærings- og sentrumsutvikling med stor grad av samarbeid mellom offentlige og private aktører, god samfunnsplanlegging med rask og effektiv saksbehandling som legger til rette for mer boligbygging og næringsarealer og bedre infrastruktur som veier og kollektivtilbud. Byene og regionssentrene må også legge til rette for grønn omstilling.

1. kandidat Truls Olufsen-Mehus (KrF): 10 tiltak for at folk skal ville bo i nord

1 - Motvirke sentralisering gjennom kulturendring - oppnås ved å ha gründerskap og entreprenørskap som gjennomgående tema i hele utdanningsløpet.
Kulturendringen må starte så tidlig som mulig og gjøre at ungdom har tro på at med egne ferdigheter og kunnskap kan realisere sine drømmer der de bor. Vi vil videreføre den Haugianske gründerånden som førte til vekst, velferdsøkning og kompetanseheving i store deler av Norge for 250 år siden som vi enda bærer med oss.

2 - Fiskerisatsning med innovasjon, forenkling og tilrettelegging. Forenkle regelverk i fiskeriet og satse på rekruttering med attraktive lærlingeordninger. Øke andelen ferskt råstoff fra trålflåten til fiskeindustrien, herunder endringer i prissystemet for ferskt og frossent råstoff og kvotebonusordninger. Utvikle og vedlikeholde Statlige fiskerihavner som trygge og attraktive start og sluttsted for aktører i næringen med fokus på distriktene og videreutvikling av levendefangst og lagring.

3 - Økt satsing på samferdsel hele veien fram. Fylkesveier er næringsveier, og KrF vil ha et skikkelig løft som sikrer at grunnleggende infrastruktur er god nok for næringsutvikling og trygge reiseveier. Fortsette rekordsatsningen på å oppgradere veier og statlige havner og skredsikring.

4 - Bygge ut nødvendig infrastruktur over hele Nordnorge. Vi må bygge ut bredbånd og mobildekning for både sikkerhetshensyn men også for næringsetablering som igjen fører til bosetting. I enkelte småkommuner bør tilskuddsordninger bidra til at strømnettet er oppgradert til å ta i mot industrielle nyetableringer.

5 - Desentralisert undervisning og kompetanseheving - Forsterke og bygge ut miljøene vi har, universitetet må ta større ansvar for å utvikle studiesentrene i distriktene fordi de aller fleste blir igjen der de utdanner seg.

6 - Øke satsningen på primærnæringene. Vi må satse på landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk som distriktsbaserte næringer med stort vekstpotensial. KrF vil at minst 50% av matproduksjonen vår skal være selvforskynt som betyr storsatsning på primærnæringene. Infrastruktur til primærnæringer er avgjørende for å lykkes med satsning, og vil bidra til distriktsbosetting.

7 Tilrettelegging for industri i distriktskommuner: Fylkeskommunale virkemidler må til for å stimulere kommunal infrastruktur på nærings- og industriområder i distriktene, dette vil hjelpe på små og mellomstor industrietablering som ellers ikke ville vært mulig på grunn av økonomiske begrensninger i småkommuner.

8 - Gründerstipend til studenter. Studenter både i byer og distrikt som ønsker å teste ut forretningsideer må tilrettelegges for gjennom egne tilskuddsmidler. Ungdom må oppleve at de satses på for å ville satse. Unge gründere er den nye olja!

9 - Stimulere mer boligbygging - Stimulere til boligbygging i distriktene gjennom at startlånordningen utvides med egen distriktsprofil. Vi må forenkle regelverk og prosesser slik at boligbygging blir rimeligere og enklere å sette i gang. Vi bør også la ca 10% av alle nye boliger i større byer slippe livsløpsstandard for å få ned kostnaden på ny bolig for unge i etableringsfasen.

10 - Styrke familiene og øke antall barn med ny KrF-politikk. Ekstra ferieuke i småbarnsperioden gir mer rom og tid til hverandre - vil potensielt redusere skillsmisser. Utvide foreldrepermisjon med 4 uker til 53 uker. Skrote tredelingen av foreldrepermisjonen. Gi familiene full frihet til å gradere foreldrepermisjon og ha makspris på kr 7000 for totale utgifter til SFO og barnehage.

1. kandidat Sandra Borch (Sp): 13 tiltak for at folk skal ville bo i nord

Innføre lavere skatt for bedrifter i Nord-Norge
Realisere Nord-Norgebanen
Styrke Forsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge, blant annet bevare Andøya flystasjon og sikre Hærens helikoptre på Bardufoss.
En kraftig satsing på fylkesveinettet og bedre ferge og båtilbudet, samt sikre billigere billettpriser
Opprette et vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet for å redusere vedlikeholdsetterslepet betydelig.
Opprette lensmannskontor og politiposter gjennom en fireårig «opptrappingsplan for mer tilstedeværende nærpoliti». Planen iverksettes fra 2022 og skal i løpet av en fireårsperiode etablere et antall nye tjenesteenheter etter dialog mellom politimester og kommunene. Hvor mange nye enheter som opprettes, avgjøres årlig.
Flytte direktorat og statlige arbeidsplasser ut av Oslo og sikre at en del av disse tilfaller Nord-Norge for å skape et mer differensiert arbeidsmarked.
Ha en kraftig satsing på utbygging av høyhastighets bredbånd i nord
Styrke kommuneøkonomien og fylkesøkonomien slik at kommunene og fylkeskommunene har økonomi nok til å sikre viktige tilbud til innbyggerne våre.
Øke reisefradraget og gjeninnføre reisefradrag for kost og losji for å styrke pendlertilværelsen.
Opprettholde og videreutvikle studiestrukturen og de mindre høyskolene og universitetene for å sikre at det utdannes nok personell til både dagens og morgendagens næringsliv.
Bedre utnyttelse av råvarer produsert i Nord-Norge for å skape flere arbeidsplasser i landsdelen.
Sikre at førstegangsetablerere kan komme seg inn på boligmarkedet ved å styrke Husbanken og finansieringsordningene

1. kandidat Kriss Rokkan Iversen (MDG): 10 tiltak for at folk skal ville bo i nord

Kommuneøkonomien. For å kunne ta godt vare på både de som bor og de som kommer til nord, er vi helt avhengige av å kunne tilby folk gode tjenester i nærsamfunnet. Derfor mener jeg at det er helt avgjørende at kommunenes økonomi styrkes, gjennom både større frie inntekter og mer penger til regional- og distriktsutvikling.

Tryggheten. Når folk velger hvor de skal bo, er de opptatt av hvordan liv og helse ivaretas gjennom livet. Derfor mener jeg vi må sørge for flere jordmødre, flere barnehage- og sykehjemsplasser, bedre rekruttering til fastlegeordningen, bedre luftambulansetilbud og et synlig og tilstedeværende politi i lokalsamfunnene våre. Styrket kompetanse og kapasitet for å takle ekstremvær og få på plass nødvendig klimatilpasning er også et nøkkelord for trygghet i fremtiden.

Boligtilbudet. Når folk velger hvor de skal bo, er nettopp hvordan de bor viktig. Jeg mener vi må sikre at alle har tilgang til gode og rimelige boliger og at flest mulig som ønsker det, skal kunne eie egen bolig. Da må vi bekjempe boligspekulasjon og begrense prisveksten på bolig og samtidig gjøre det lettere for førstegangsetablerere å få startlån fra Husbanken. Det bør også tilrettelegges bedre for byggfellesskap, boligbyggelag, minihus, økolandsbyer og andre alternative boformer med lavere økologisk fotavtrykk og større mulighet for sosiale fellesskap.

Fellesskapet. Vi velger å bo er der vi føler oss hjemme og kan skape gode liv - i inkluderende samfunn med tilgang på kultur og natur. Det første jeg mener vi må ta tak i, er hvordan vi inkluderer folk som kommer til oss i fellesskapet vårt. Tilflyttere fra andre deler av verden er en stor ressurs for Nord-Norge og der mener jeg vi må gjøre en mye bedre jobb. Vi kan starte med å legge til rette for gode samlingssteder der vennskap kan oppstå og pleies uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra. Jeg mener også vi må jobbe for å skape barnevennlige lokalsamfunn der folk har lyst til å bo - med økt biomangfold, grønne byrom og hjertesoner rundt skoler . Kultur og fritidsaktiviteter er limet i mange lokalsamfunn og jeg mener vi må øke støtten til fritidstilbud til barn og ungdom, styrke kulturskolen og frivillighetssentralene, og beholde et desentralisert og gratis bibliotektilbud. Og, sist, men ikke minst, må vi ta vare på naturen vår - som gir oss så mange opplevelser som styrker både folkehelsa og fellesskapet.

Utdanningstilbudet. Vi vet at utdanning og jevnlig kunnskapspåfyll blir stadig viktigere for både hvert enkelt menneske og for samfunnsutviklingen. Det må bli enklere for folk å utdanne seg fra der de bor, uavhengig av livssituasjon. Derfor mener jeg vi må styrke organiseringen og finansieringen av desentraliserte utdanningstilbud og sikre god tilgang på raskt og stabilt bredbånd i distriktene i nord.

Jobbtilbudet. Når alle får bo der de ønsker samtidig som de får jobbe med det de elsker, vil det være gode nyheter for Nord-Norge. Derfor må vi plassere flere statlige arbeidsplasser utenfor storbyene i sør, samtidig som vi må verne om ordningen med redusert arbeidsgiveravgift i distriktene og utvide ordningen innenfor rammene av EØS-avtalen. For å lette inngangen og øke rekrutteringen til arbeidslivet lokalt, bør vi også lovfeste retten til læreplass, fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og stille strengere krav i offentlige anbud og institusjoner om bruk av lærlinger og fagarbeidere.

Infrastrukturen. Å få på plass en helhetlig infrastruktur for miljøvennlig transport av folk og gods både i nord og mellom landsdelen og verden, er helt avgjørende for utviklingen i Nord-Norge. Trygge og gode fylkesveier og riksveier, nullutslippsløsninger langs veien, i lufta og på sjøen og, ikke minst, realiseringen av Nord-Norgebanen, vil ha stor innvirkning både for næringslivets konkurransekraft og utviklingsmuligheter og bo- og bli-lyst for oss som bor her og de som vurderer å bosette seg i nord. Her må staten trå til og bidra med prioritering og finansiering.

Naturressursene. Den store tilgangen til fornybare naturressurser er Nord-Norges største naturgitte fortrinn og gir store muligheter for spennende og attraktive arbeidsplasser for nye nordlendinger både nå og i framtiden. Derfor mener jeg at vi må sikre at eierskap og bruksrett til naturressursene våre forblir fellesskapets eiendom og stiller krav til at disse ressursene skal gi grunnlag for arbeidsplasser, verdiskaping og samfunnsutvikling lokalt og nasjonalt.

Innovasjonskraften. Vi må heie fram flere idéer i nord, som kan skape flere spennende jobber der folk får brukt kunnskapen sin. Derfor mener jeg vi må bygge og støtte lokale fagmiljøer, inkubatorer og næringsklynger i distriktene med utgangspunkt i lokale behov og muligheter. Siden vi må skape flere grønne jobber som står seg i en bærekraftig framtid, mener jeg vi særlig må støtte idéer og bedrifter som har fokus på sirkulære løsninger og smartere utnyttelse av bioressurser uten klimagassutslipp.Vi må også styrke utdanning og forskning på klimatilpasning og -løsninger ved universitetene i nord, som kan gi ringvirkninger i form av nye produkter, tjenester og bedriftsetableringer.

Smarte distrikter. Det er i møtet mellom fornybare naturressurser og folk med kunnskap og kapasitet at jobber, verdier og samfunn skapes. Jeg mener vi må se på hvordan bruk av ny kunnskap og teknologi kan gjøre om utfordringer til muligheter for lokalsamfunn og næringsliv i nord. Bruk av velferdsteknologi for å frigjøre de kloke hodene og varme hendene i omsorgstjenestene, kan for eksempel forbedre tilbudet både for de som trenger omsorg og de som gir den, samtidig som det bedrer kommuneøkonomien. Smart bruk av ny teknologi kan skape muligheter i næringslivet, for eksempel gjennom å få mer ut av allerede landet og produsert sjømat ved å få mer ut av det totale råstoffet uten at kvaliteten forringes. Gjennom å koble eksisterende næringer og ny teknologi kan vi samtidig skape spennende kompetansearbeidsplasser som vil være attraktive for nye tilflyttere.

1. kandidat Even Aronsen (V): Åtte tiltak for at folk skal ville bo i nord

I ikke prioritert rekkefølge:

"Flytterett til egen jobb" - Flere statsansatte som bor i Oslo, eller som tenker å søke på jobb i staten, burde ha mulighet til å flytte jobben til distriktet. Dette er noe Venstre i regjering allerede har tatt initiativ til. «Historisk» utlysning: Kontoret er i Oslo, du kan jobbe fra hele Norge – VG. Er det noe vi har lært av koronapandemien er det at fysiske arbeidsplasser for mange yrker og arbeidsoppgaver ikke trenger å være samlet eller lokalisert til store byer. Det gir nye muligheter for at statlige arbeidsplasser kan lokaliseres i distriktene, og her skal vi utfordre staten og fylket til å tenke radikalt nytt i sin organisering.
Legge til rette for grønne arbeidsplasser for framtida, blant annet gjennom å styrke tilskuddsordninger som for eksempel Enova, Innovasjon Norge og Klimasats. I 2020 tildelte Enova 100 millioner kroner fordelt på 81 mottakere i Troms. Dette bidrar til å utvikle grønn teknologi og skape grønne arbeidsplasser. Nord-Norge må være en motor i det grønne skifte, og jeg har troen på at nye grønne arbeidsplassene kan utvikles og skapes i både by og bygd. Staten må stimulere til innovasjon, og vi vil fortsette å forenkle hverdagen for bedriftene og sørge for tilgang til kompetent arbeidskraft.
Innføre et klimaskattefradrag i inntektsskatt som både kompenserer for økte miljøavgifter og gjør det mer lønnsomt å arbeide. Ettersom kostnadene for omstillingen vil kunne være særlig store i nord, mener jeg Nord-Norge skal få et høyere klimaskattefradrag inntil infrastruktur og annet er på plass også her.
Stå fast ved EØS-avtalen som bidrar til arbeidsplasser i eksportkommuner langs hele kysten. Særlig viktig er EØS-avtalen for eksport av sjømat, en av våre aller største eksportvarer. Å tre ut av EØS-avtalen som Senterpartiet og de rødgrønne annet tar til orde for vil kunne sette arbeidsplasser i spill, som igjen vil kunne føre til fraflytting.
Få på plass jevn tilgang til fiskeråstoff til lokal produksjons langs kysten for å skape flere helårsarbeidsplasser innenfor fiskeri.
Sikre godt tilbud innenfor videregående opplæring, fagskoler og høyere utdanning. Flere desentraliserte studieplasser innenfor høyere utdanning. Fullføringsreformen som er lagt fram av Venstre og regjeringen er som skreddersydd for Nord-Norge. Vi må sørge for at elever og studenter får et bedre grunnlag for å fullføre utdanningen sin.
Vi er sterkere sammen - fortsette å gi arbeidsoppgaver til regionene, i tråd med regionreformen.
Ha et et attraktivt kulturliv i hele regionen.

1. kandidat Torgeir Knag Fylkesnes (SV): 10 tiltak for at folk skal ville bo i nord

Realisere Nord-Norgebanen. En kampsak SV har hatt så lenge partiet har eksistert. Stort gjennombrudd nylig med stortingsflertall. Veien frem til realisering er lang, og krever partier som setter saken høyt og gir full trykk.
Ta havet tilbake. Retten til å fiske havner på stadig færre hender, kystsamfunnene blør og ungdommen taper. Vi vil snu utviklinga, redusere havflåtens andel, og føre fiskekvoter til den minste flåten og fersk fisk på land. Samlet vil SVs plan føre til over 500 nye fiskere i nord, og over 1000 nye helårige arbeidsplasser på land.
Velferdsyrker. Det er enorm mangel på blant annet sykepleiere, helsefagarbeidere og lærere i nord. Konsekvensene er alvorlig. Studieplasser og studiesteder må økes, og lønningene må løftes betydelig skal vi redde velferden i nord.
Forskningsandel. Nord-Norges andel av offentlige forskningsmidler er langt lavere enn befolkningstallet skulle tilsi. Og næringslivets forskningsandel er svært lav. Begge deler må løftes kraftig skal både muligheter gripes og utfordringer møtes. Ofte oversett i politisk debatt.
Ta jorda i bruk. Beiteressursene i Nord-Norge er i verdensklasse, likevel bygges jordbruket ned. I Troms har 40% av jordbruksarealet gått ut av drift. Vi vil ta jorda i bruk igjen og øke selvforsyninga gjennom ulike tiltak til nydyrking, driftsvansketilskudd, arealtilskudd og et løft for mindre bruk.
Campus Nord-Norge. Stor avstand til utdanningssteder er en stor utfordring i nord. Vi vil gjøre Nord-Norge til pilot for spredning av utdanningstilbudene ved universiteter og voksenopplæring ved å bygge ut studiesentrene og satsing på fullgode digitale løsninger. Målet for desentralisert utdanning er at landsdelen kommer opp på landsgjennomsnitt ila 10 år.
Nord-Norsk kulturløft. Svært lite av Norges frie kulturmidler finner veien nordover, enten det er fri scenekunst, film eller musikk. Det er en systematisk diskriminering som kun kan løses ved at det avsettes en nordnorsk andel av de nasjonale midlene til kunst og kultur.
Fylkesveier. Istedenfor motorveiutbygginger rundt de store byene vil vi løfte våre bruksveier. De blir stadig dårligere, og setter folk og næringsliv i fare. Vi må ha et løft i rassikring, utbedre smale veier med gul midtstripe, og veiskuldre og midtdelere der det er nødvendig. Fergene må ses som del av vegnettet langs kysten, med hyppigere avganger til overkommelig pris.
Investeringsfond. Nord-Norge er rik på næringsmuligheter, men har lite kapital. Dermed er det ikke gitt at mulighetene kommer landsdelen til gode. SV vil et eget næringsprogram for landsdelen med eget investeringsfond for grønn næring og industri.
Sterkere nasjonalt forsvar. Norge er i ferd med å bli en base for det amerikanske forsvar, som ytterligere øker konfliktnivået mot Russland. Et viktig steg på veien mot lavere spenning i nord er mindre tilstedeværelse av amerikansk forsvar og et sterkere norsk forsvar. Ikke ha utenlandske tropper permanent stasjonert på norsk jord i fredstid og minimere alliert tilstedeværelse i Norge i fredstid, styrke sjø- og landforsvaret betydelig.

1. kandidat Cecilie Myrseth (Ap): 10 tiltak for at folk skal ville bo i nord

I uprioritert rekkefølge:

1. Mer av verdiskapingen skal bli igjen i nord. Vi vil skape mer, og sørge for at mer av verdiskapingen skaper lokale ringvirkninger som arbeidsplasser og inntekter til kommunene. De store naturressursene i nord skal i større grad foredles og videreutvikles i nord. Samtidig skal lokalsamfunnet få større styring over utviklingen. Arbeiderpartiet vil blant annet

2. Satse på og styrke kunnskapsmiljøene i både by og land! Universitetet i Tromsø skal satses på og styrkes. I tillegg må vi styrke den desentraliserte utdanningen, slik at det er mulig å ta utdanning nært hjemstedet, også når man ikke bor i Tromsø.

3. Et sterkt UNN! Vi som bor i Nord-Norge er avhengige av å ta vare på små, sårbare fagmiljø på Universitetssykehuset i Tromsø, fagmiljø som mange er i verdensklasse. Jeg er stolt av sykehuset og vet hvor avgjørende det er for tryggheten til oss som bor i en landsdel med store avstander og med spredt bosetning. Arbeiderpartiet har over tid vist gjennom våre budsjetter at UNN ville kommet betydelig bedre ut økonomisk enn med Høyre-regjeringen.

4. Kvotemelding 2.0! Fisken tilhører fellesskapets ressurs og skal bidra til å skape arbeidsplasser på hav og land, som igjen skal bidra til å styrke kystsamfunnene. Da trenger vi ei ny kvotemelding som sikrer forutsigbarhet, en mer rettferdig fordeling, som gjør noe med en alt for sterk eierkonsentrasjon, sikrer rekruttering og bidrar til at vi får mer fisk på land, for å sikre helårlige og trygge arbeidsplasser i fiskeindustrien.

5. Et sterkere reiseliv etter krisen! Reiselivet sysselsatte før krisen over 17000 i nordnorge. Et bærekraftig reiseliv som gir fantastiske opplevelser og dermed muligheter i nord, er en viktig bærebjelke for mange nordnorske lokalsamfunn. Næringen er nå svært hardt rammet av koronapandemien, og kommer til å trenge støtte til å bygge seg opp igjen også etter at smitteverntiltakene er borte. Det gir oss også noen fantastiske muligheter. Derfor er det viktig å stille opp med målrettede og langsiktige tiltak for reiselivet i nord til også de økonomiske konsekvensene av pandemien er bekjempet. Jeg er stolt over at Arbeiderpartiet ønsker å utarbeide en egen næringsstrategi for reiselivet i nordområdene der bærekraftig utvikling, helårlige arbeidsplasser og verdiskaping er i fokus.

6. En sosial og mer rettferdig boligpolitikk! Det er for alt for mange unge vanskelig å komme inn på boligmarkedet, noe som også bidrar til å øke forskjellene. Dette påvirker selvsagt også hvor man har mulighet til å bo og ikke. Prisene er skyhøye og har bare fortsatt å øke. Derfor er det så viktig at vi gir Husbanken en større rolle i å løse utfordringene, styrker utlånsrammen og gjennomfører prøveordninger og sikrer ordninger hvor det offentlige, kan hjelpe folk inn i boligmarkedet

7. Realisering av Nord-Norgebanen! Vedtaket i Stortinget om å starte arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen er så viktig for framtida i nord. Miljøvennlig, effektiv transport som kan bidra til å få bort dødstrailerne fra veiene med å få gods over på bane og gi oss muligheten til å følge opp markedenes krav om bærekraftig transport av fisk og annen gods!

8. Stat som stiller opp, fremfor å trekke seg unna! Arbeiderpartiet har presentert sitt største distriktspolitiske løft siden 1970-tallet, hvor den røde tråden er å sikre bosetning og aktivitet i hele Norge, ikke minst i nord. Aktivitet og bosetting i Nord-Norge er også sikkhetspolitisk nødvendig, derfor må sentralisering snus til satsing. Derfor må vi sikre at statlige arbeidsplasser legges utenfor Oslo. Vi trenger virkemidler og penger for å kunne ta ut potensialet i vekst i nord og det er klokt å opprette nærtjenestesenter for pass, folkeregister, skatt, polititjenester samt andre tilbud som gjør at folk slipper å reiser langt for å gå gjennomført små men nødvendige ærend, slik Arbeiderpartiet foreslår.

9. Kraftig løft for fylkesveiene! Skal vi bo og leve gode liv i Troms og sikre at vi får fisken ut til markedene så er vi avhengig av å gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Arbeiderpartiet har vedtatt av vi trenger en forpliktende plan nå for å få ned etterslepet.

10. Et trygt arbeidsliv med hele, faste stillinger, ei lønn og leve av og ordna arbeidsforhold. Derfor ønsker vi blant annet å opprette et nytt a-krimsenter for Troms og Finnmark for å få bukt med blant annet utfordringene med sosial dumping i deler av fiskeindustrien.

1. kandidat Hanne Stenvaag (Rødt): 10 tiltak for at folk skal ville bo i nord

1: Levering av fisk til fiskerisamfunnene på kysten er svært viktig for å opprettholde

levende lokalsamfunn. Støtte til mottaksanlegg for kystfiskere må gjeninnføres. Kvoter må flyttes fra trålerne til kystfiskerne, og resterende trålere må ilegges leveringsplikt som håndheves.

2. Det må innføres pålegg som sikrer at mer av råstoffet som produseres i nord bearbeides her, både innen landbruk og fiskeri. I dag truer de store samvirkelagene med nedleggelse av produksjon i nord, for å sende råstoffet til Oslo-området før det havner i butikkhyllene. Det er de store matvaregigantenes markedsmakt som tillater denne utviklingen, og denne må regjeringen begynne å utfordre på alvor. Bøndene trenger en rettferdig lønn som sikrer gode arbeidsforhold og god utnytting av jord og beiteareal i hele landet. Bondeopprøret handler også om å sikre bosetting i hele landet.

3. Det må satses på desentralisert utdanning. Å kunne ta utdanning og øke sin

kompetanse, både på fagskole- og høyskolenivå, er viktig for å sikre nødvendig

kompetanse på arbeidsmarkedet. Universitetene og fylkeskommunene må lede dette arbeidet.

4. På samme måte som regjeringen har satt av midler til storbyene for å tåle vekst gjennom byvekstavtalene må det innføres bygdevekstavtaler som gir statlige midler til utbygging i distriktene.

5. Statlige arbeidsplasser må flyttes ut. Det bør ikke tillates at nye statlige arbeidsplasser opprettes i og rundt befolkningssentrene i Sør-Norge. Forsvaret har hatt og har enda en viktig ekstra-funksjon som hjørnestein i en rekke lokalsamfunn. Adgangen til at befal som tjenestegjør i Nord-Norge får lov til å pendle fra Sør-Norge må begrenses.

6. Rødt støtter forslaget om å fjerne billettprisene på ferger på flere samband, og mener fergesamband må ses på som en del av vegen, ikke noe man skal betale for hver gang. Opprettholdelse av gode, rimelige hurtigbåttilbud i distriktene er også viktig. Innføringen av AutoPass har vært dårlig og de negative konsekvensene må rettes opp.

7. Det må tas grep for å gjøre noe med boligmarkedet i distriktet. Manglende mulighet til å skaffe seg en god bolig, eller å få lån til å bygge sin egen bolig, er et hinder for bolysten. De raskt voksende boligprisene i byene er også en driver for formuesulikhet mellom by og land, og tiltakene for by og land må derfor ses i sammenheng. Det må bli enklere å få lån og kravene til egenkapital for å kjøpe eller bygge egen bolig i områder med lave boligpriser bør ikke være basert på det samme som i byene.

8. Det må innføres en reell grunnrenteskatt på oppdrett. Mange kommuner har satt av store områder til oppdrett og oppdrett er viktig for mange kommuner. Men de legger igjen for lite lokalt også med regjeringens nye skattesystem, hvor mye penger blir igjen sentralt.

9. Gi kommunene mer makt og midler. Mange kommuner sliter økonomisk om dagen og klarer ikke gi et godt nok tilbud til alle innbyggerne. De klarer heller ikke bidra til å sikre boligtomter til de som trenger det blant annet, som de kunne før, og barnehager, skoler og sykehjem legges ned. Regjeringens kommunepolitikk skaper fraflytting.

10: Bygge Nord-Norgesbanen. Begynne med strekningen Narvik – Tromsø, og ruste opp fylkesveiene i tilknytning til jernbaneutbygginga. Nord-Norgesbanen vil være en stor satsing på nordområdene, gi arbeidsplasser i utbyggingsfasen, gi grunnlag for ny næring. Planlegging og bygging må skje i tett samarbeid med og med hensyn til reindrifta.

1. kandidat Per-Willy Amundsen (FrP): 10 tiltak for at folk skal ville bo i nord

Åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for olje- og gassnæringen i nord, ikke la klimafundamentalister stoppe Nord-Norges muligheter for vekst.
Åpne for mineralnæringen, forenkle regelverket og hurtigbehandle nye søknader om gruvedrift. Nussir er eksemplet på hvordan staten motarbeider de som ønsker å starte næring i nord.
Storstilt investering i infrastruktur, fylkesveier må tas tilbake til staten. Staten må finansiere prosjektene uten bruk av bompenger.
Bygge Nord-Norge-banen og legge til rette for at biltog som kan benyttes for å videreutvikle turistnæringen.
Stoppe Sametingets muligheter for å hindre næringsutvikling i nord, Sametinget nedlegges.
Legge til rette for en liberal holdning hva gjelder havbruk.
Styrke utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge, særlig Universitetet i Tromsø og desentraliserte utdanningstilbud.
Forenkle plan- og bygningsloven slik at byråkratiske regler ikke er til hinder for å ta i bruk arealene, samtidig som utbyggingskostnader reduseres.
Liberalisere lov om motorferdsel i utmark. La kommunene ta styring over snøscooterpolitikken lokalt. Departement og direktorat i Oslo skal ikke kunne overstyre lokale vedtak.
Styrke beredskapen i nord. Forsvaret og politiet må styrkes. Det bør etableres et nordnorsk beredskapssenter som en fremskutt ressurs for Politiets nasjonale beredskapssenter.