De kan bruke sine egne fingrer for å telle dagene. Dagene som har gått siden de feiret strålende valgresultat og regimeskifte. Jeg tenker på de nye maktalliansene i Alta, Tromsø og Harstad.
Jeg bor i samme boligområde som nyordføreren, Jens Johan Hjort, i Tromsø. I avisa ser jeg at han lover å jobbe for ny tunnel over sundet. Han lover samtidig at denne skal komme uten bompenger.
I Alta sier Venstreleder Trine Noodt . Staten må ta regninga, det er de som eier veien, sier hun. Jeg regner med at begge to er bereist. Jeg regner med at de også har lagt merke til at alle store vegutbygginger i tettbygde strøk har ett fellestrekk. Bilistene må bidra med bompenger.
«Han staten»
Man kan spørre seg om hva som får mange i nord til å tro at «han staten» plutselig sier:
«Nei, dere i nord skal slippe. Vi tar hele regninga. Og vi tror ikke skattebetalere i Oslo, Bergen, Trondheim, Tønsberg, og mange andre steder vil reagere. Nei nordlendingene, de vil ikke ha bompenger og vi skal gi dem vei.»
Jeg tar ikke stilling til bompenger eller ikke. Jeg ber bare disse politikerne forklare hvorfor samferdselspolitikken skal endre seg når Harstad, Tromsø eller Alta dukker opp på stedsnavnene.
Jeg ber dem også forklare hvordan vi skal få alle de politikerne som har påført egne velger bompenger skal gjøre unntak for oss her i nord.
Eiendomsskatt
I Harstad har den økonomiske virkeligheta truffet den nye makta. På Nordnytt kunne vi høre Fremskrittspartiet si at situasjonen var alvorlig. Så alvorlig at . Et valgkampløfte måtte midlertidig permitteres.
Regiskifte skaper forventninger, virkeligheta utfordrer forventningene. Også de nye makthaverne må forholde seg til virkelige penger. De må også forholde seg til andre aktører.
Regionvegsjefen i nord, Torbjørn Naimak, er tydelig. Uten bompenger, ikke statlige penger. En representant fra den statlige virkeligheta har gitt folk i Harstad, Tromsø og Alta beskjed. Uten bom – ikke veg. Det samme har han sagt flere ganger de siste ukene.
