De som er berørte av terrorangrepene på Utøya og i Oslo vil bære på traumer og stor sorg i lang tid.
Derfor er det viktig å snakke om det som har skjedd.
Det sier psykolog og seniorrådgiver ved Universitetet i Tromsø, Charlotte Reedtz. Hun har har barn og unges psykiske helse som sitt spesialområde.
– Det verste er å ikke si noe
– Jeg har tro på åpenhet. Hvis du møter noen som er berørt, syns jeg det er riktig å snakke om det, spørre direkte om hvordan de har det.
– Det vi vet om rollen som pårørende og berørt er at det verste er at folk ikke bryr seg, og ikke spør. Det som har skjedd er nesten det eneste de tenker på, og derfor syns jeg det er viktig å vise at man vet hva de har vært utsatt for, sier Charlotte Reedtz.
Det er naturlig at folk blir usikre på hva man skal si, hva man skal spørre om, og om man skal si noe i det hele tatt.
Bekreftelse fra medmennesker
– Jeg tror det er viktig for de berørte at vi andre viser synlig omsorg, sier Reedtz.
For personer som har vært i vanskelige livssituasjoner og traumatiske hendelser som vi var vitne til på fredag er det å få bekreftelse det aller viktigste.
– Det å bli hørt på, bli sett, og få fortelle hva man har opplevd, det er den første og viktigste fasen i det å bearbeide og komme i gang med sorgprosessen.
Forhåpentligvis har alle som har vært gjennom dette familie, venner og nettverk som har hjulpet dem. Men å få medfølelse, omsorg og støtte fra de som ikke står aller nærmest er også viktig for å bearbeide en slik hendelse.
Etter sjokkartede og svært traumatiske hendelser som den på Utøya bruker folk lengre tid på å bearbeide det de har opplevd.
– Fortell hva du har hørt. Spør hvordan de har det, hva de trenger nå. Si at du er der hvis de trenger noen å snakke med. Det må konkretiseres, og settes ord på, ellers vises det ikke, mener psykologen.
Lokalsamfunnet er viktig
Det som skjer nå er at ungdommene og familiene kommer tilbake til sine hjemkommuner, og til sine familier og nettverk, og der vil de forhåpentligvis få hjelp fra profesjonelle kriseteam.
– Det som vi vet fra denne typen krisearbeid er at den viktigste støtten folk får, får de fra sine medmennesker, fra nettverket rundt. Det frivillige arbeidet rundt folk, det å ha et nettverk der de som har behov får bekreftelse og støtte, er på mange måter viktigere enn de profesjonelle kriseteamene, mener hun.
Varige helseplager må forebygges
Grunnen til at åpenhet er så viktig er å forebygge mer varige psykiske helseplager. Barn og unge har større risiko enn voksne for at dette kan få livslang betydning.
– Åpenhet og bekreftelse er et viktig forebyggende arbeid, og det er den måten vi kan bidra for å hindre varige plager.
– De mer spesifikke behovene som enkeltindividene vil få etter hvert er det det offentlige som må tilby dem, sier Reedtz.
