Han er den siste bonden på hippieøya

En æra er over når de siste geitene snart forlater Karlsøya. Geitene har vært et av symbolene på den myteomspunne øya i Troms.

Unge idealister

På begynnelsen av 1970-tallet var Karlsøya truet av fraflytting. De som drev med geit la ned brukene sine, og flyttet fra øya. Folk fikk statstilskudd for å avvikle gårdene.

Så kom en gjeng med unge idealister til øya, og folketallet begynte å vokse igjen.
En av dem som kom dit var Svein Egil Haugen. Søndag blir historien hans fortalt i radioprogrammet Naturens verden.

– Det var ei helt annen tid enn nå. Ei tid hvor mange ville flytte på landet og drive med jordbruk. Bo i lag i kollektiv og forsøke å bygge opp en ny tilværelse utenfor byen, sier Haugen.

– Det var flere grunner til at det var naturlig å starte med geit her. For det første er det små gårder og åkerlapper, og små fjøs som stod klar.

–Det var veldig mange som var interesserte i å være med på dette. De første årene var flere hundre ungdommer innom her og prøvde seg i noen måneder.

– De fleste dro, men en hard kjerne ble værende og klarte å bygge opp jordbruket som nå har vært på øya i over 40 år.

Selv er Haugen opprinnelig fra Bodø. Han og kona studerte i Bergen da de hørte et program om Karlsøya på radioen.

– Det var visa «Karlsøy i Troms» som gjorde Karlsøya kjent. Rett før vi kom ble visa et symbol i kampen mot fraflytting og sentralisering, og EU-kampen som da pågikk.

• Hør sangen som skapte en bevegelse:
  
  

På det meste var det 6–7 gårder i drift, med til sammen rundt 500 geiter.

Den siste bonden

Nå, 40 år etter, er det færre geiter å se, og om et par måneder sendes de siste geitene vekk. De som da var ung og idealistisk er snart i pensjonsalder, en æra på den kjente øya er snart over.

Skolen er lagt ned, og de fleste av dem som fortsatt bor der pendler til andre steder for jobb, skole og barnehage.

• HØR PROGRAMMET FRA KARLSØYA: NRK Radio - Naturens verden

– De siste årene har det vært bare tre bruk igjen. Så kom problemstillinga rundt sanering av geiteflokkene opp. Vi sitter med gamle utslitte fjøs, og nærmer oss pensjonistalder. Så det var ingen av dem som nå driver med geit som følte de kunne ta store investeringer som måtte komme, for å tilfredsstille dagens krav. I tillegg gjør nedarvede dyresykdommer det nødvendig å slakte ned flokkene.

Skulle man fortsatt måtte man skiftet ut hele besetning av geiter.
Haugen er den siste som driver med geit på Karlsøya. De 50 geitene hans er lykkelig uvitende om skjebnen sin der de står i det snødekte landskapet.

– De har det fine dager, før de om noen måneder skal ende sine dager.

Haugen har også villsauer som går ute hele året. Det skal han fortsette med.

– Det er fantastisk å drive med geit og sau her. Vi åpner fjøsdøra, og så er de i utmarka. Det er veldig godt beite over hele øya. Det er lett å holde kontroll på dyrene. Det eneste rovdyret de er truet av er ørn. Men vi har aldri opplevde at ørna har tatt eller skadet lam eller kje.

– Det er egentlig helt perfekt her, sier Haugen.

Å ferdes på øya er som å gå i en stor park som dyra beiter overalt. Nå er øya i ferd med å gro igjen siden det er så få gårder igjen.

Frynsete rykte

Karlsøya har hatt et frynsete rykte opp gjennom årene.

Den ble et fristed for folk med alternative tankesett. Flere av øyboerne konverterte en periode til Islam.

Prestegården var over flere år et slags sosialt eksperiment hvor folk levde i kollektiv sammen.

Øya har også tiltrukket seg folk med sosiale problemer.
Det har i perioder vært problemer med narkotikamisbruk i det lille øysamfunnet.

• Les også: Norges siste hippieparadis

– Fint mulig å bo her

Karlsøya er ei lita øy ved Lyngenfjorden i Troms. Øya har 38 fastboende. Den er en del av et øyrike, omgitt av storslått natur, med utsikt mot de mektige Lyngsalpan.

Karlsøya er ei av flere øyer som utgjør kommunen Karlsøy. For å komme seg til øya må man ta ferge fra naboøya.

Læreren har ikke tenkt å gi opp, og forlate det lille samfunnet.

– Det er egentlig ikke langt til de andre stedene. Det er fullt mulig å bo her og jobbe andre steder. Og så håper vi selvsagt at kommunikasjonen skal bli enda bedre. Vi venter på tunnel slik at reisetida blir kortere. Vi tror det er veldig mange muligheter her, sier Haugen.

Han setter sin lit til at noen av ungdommene som kommer fra stedet flytter tilbake, og kan skape seg et liv der. Det er ei kneik for folk som skal bosette seg at vi ikke har skole lenger, avslutter han.

Karlsøya er kjent for blant annet Karlsøyfestivalen, som arrangeres hver sommer. Folk fra mange alternative miljøer i inn- og utland tar turen til Karlsøya under festivalen.


Øya er også stedet hvor avisa Nordlys ble grunnlagt av Alfred Eriksen i 1902.