Sorg. Online.

Svein er en humørspreder. Han er full av liv, tøys og latter. Han elsker Justin Bieber, og rocker med til låtene av Hellbillies. Han hører aldri på rap uten at bermudashortsen og capsen er på hodet. Det er bare 14 dager siden 21-åringen med downs syndrom fikk et eksklusivt møte med Karpe Diem i Tromsø. Svein sprer om seg med gode kommentarer til de han møter, og elsker å prate med folk. Han er aktiv i menigheten, og har mange venner også på sosiale medier.

Mamma Peggy Halvorsen har de tre siste årene vært åpen om sønnens tøffe kamp mot kreften. Hun deler oppturer og nedturer på Facebook, ja, kanskje ikke de verste. Men hun forsøker å holde folk oppdatert, for å berolige alle vennene til Svein, og familien.

Den 8. september deler hun den tyngste beskjeden av dem alle. Svein tapte. Han har gått videre, hjem til himmelen.

Igjen sitter familien og skal planlegge begravelse. Peggy vil at den skal være helt spesiell, i sønnens ånd.

Men ikke alle vennene har mulighet til å reise så langt, til den lille bygda i Nord-Troms.

Alene i døden

Omringet av den massive fjellkjeden Lyngsalpan ligger Lyngseidet, med vel 800 innbyggere. Fjelltoppene er hvite, sola har gått ned for i år, og skumringen maler bygda i blått lys.

I menighetshuset står sekretæren bøyd og børster støv av de gamle arkivpermene med Lyngen menighetsblad. Grethe Myrland vet at hun har det et sted, utklippet som viser at Lyngen kirke har vært teknologisk framskutt i over 30 år.

I flere år hadde de jobbet for å få lydoverføring fra kirken til sykehjemmet og gamlehjemmet i bygda. Ideen kom da ei enke var for syk til å delta i ektemannens begravelse. Kirken ville at alle skulle ha en mulighet til å ta farvel, om de var nær eller ei.

«Televerket har strukket linje og montert nødvendig utstyr. Første overføring ble Allehelgensdag i 1982. Vi håper den kan bli til gagn og lykke», står det i den gamle avisen.

Et tilbud for dem som er for syke til å ta turen bort til kirken på søndager eller i begravelser. I årene som kommer oppdager de at det er utfordrende med en ledning som ligger ute i all slags vær.

Og ville det ikke vært bedre om de også kunne se det som skjedde i kirken? Det er noe slikt Peggy har i tankene.

Direkte på nett

I Australia, USA og Canada har streaming av begravelser vært en stor bedrift i flere år. Blant annet har bedriftene Distant Link, Ethere Live og Funeral Cast spesialisert seg på å overføre begravelsesseremonier og jordfestelser over internett.

I Norge tilbyr Svanholm begravelsesbyrå i Trondheim overføring av gravferdsseremonien til dem som ikke kan være fysisk til stede. De har innredet et rom som gir perfekt lyd, bilde og kvalitet.

Før i tiden filmet pårørende selv begravelsene på VHS, for å vise fram til dem som ikke kunne delta. Deretter begynte noen å ta opp minnestunden på DVD, og sende det i posten. Men det ble aldri helt det samme som å være til stede.

Nå streamer Svanholm begravelser ukentlig, til studenter som bor langt unna, til syke, til fjerne familiemedlemmer andre steder i landet og utlandet som ikke ser seg råd til å reise.

I starten var det litt ymse kvalitet, men nå er den så god at det har blitt en fin opplevelse for dem som ser på, sier daglig leder Lars Erik Svanholm.

– Men vi ønsker ikke at pårørende skal sitte på kontoret og se på seremonien når de har mulighet til å være her. Vi anbefaler alle som kan å delta.

Streaming, en kjent teknologi som særlig unge kjenner til. En følelse av å være der akkurat når det skjer. Den nye generasjonen vokser opp med å sende direkte fra livet sitt, og Svanholm er sikker på at dette er noe vi vil se mer av. Også ved døden.

Sammen i sjelen

Mamma Peggy planlegger begravelsen. Hun velger ut noen av favorittlåtene til Svein. Han var aktiv i kirkeklubben, en tilrettelagt klubb for utviklingshemmede personer. «Må din vei komme deg i møte» er ført opp på listen, en sang Svein pleide å synge med vennene i klubben.

Hun vet at Lyngen kirke ganske nylig har fått mer avansert utstyr, og smått begynt å sende gudstjenester, vielser og begravelser direkte på internett.

– Jeg ser ingen forskjell på om folk kommer i begravelsen fysisk, eller om de følger begravelsen på nett, tenker Peggy.

Hun aner en mulighet for dem som ikke har anledning til å komme hele veien inn til Lyngseidet. Peggy har delt Sveins sykehistorie på Facebook tidligere, så også det tragiske utfallet. Det føles naturlig at folk kan følge ham også når han ikke er her fysisk.

I tillegg er jo begravelser offentlig, poengterer hun. Det er vesentlig for at religionsforsker Ida Marie Høeg ønsker dette velkommen. Hvis streamen lukkes bak passord, er det brudd på det å ha åpne og offentlige begravelser for alle, mener forskeren.

Høeg tror dette er noe som kommer i tillegg til aktiv tilstedeværelse. Alle som har mistet noen vet hvor viktig det er å komme sammen og delta i begravelsen hvis man kan, det kan ikke en stream erstatte, tror forskeren.

– Dette er et kjærkomment tilbud for dem som av ulike grunner ikke kan, ønsker eller vil være med på en begravelse.

Flerkameraproduksjon fra orgelet

Menighetsrådet har uttalt frykt for at internettoverføringen på sikt skal gjøre kirka folketom. Men samtidig er de villig til å forsøke det her, for teknologien går jo videre, sier kirkeverge Harry Hansen.

Kirken har gått flere runder med datatilsynet. Kameraet skal ikke filme mennesker i sorg, men ta vare på personlig integritet. Mens Svanholm begravelsesbyrå bruker Youtube med passordmur, har Lyngen kirke streamen liggende åpent på hjemmesiden sin.

Siden mai har de overført alle gudstjenestene direkte på nett. Noen begravelser og et bryllup også. Erfaringene så langt er at dem som har mulighet, kommer. Det er et sterkt kirkesogn her i Lyngen.

– Det blir aldri det samme å se det på TV som å være her, tror organisten Birkir Jullum.

Han klatrer opp den smale trappa til galleriet. Peker på kameraet, en sort ball som henger høyt under taket. Det er knapt synlig fra skipet der det henger bak gelenderet, ved siden av orgelet.

Han viser fram den gamle, svarte fjernkontrollen med store grønne knapper.

På den har Birkir forhåndsprogrammert seks innstillinger. Alteret, koret, prekestolen, dåp, døpefonten og oversiktsbilde. Mellom spillingen på det store instrumentet kan han fjernstyre sendingen.

– Den største grunnen til at vi har dette er begravelser. En siste hilsen. Og jeg vet folk setter pris på det, sier han.

Det siste farvelet

Det er åtte dager siden Svein døde. Familie, venner og bekjente er samlet i Lyngen kirke for å ta siste farvel med en av bygdas innbyggere.

Vel 250 mennesker synger med på sangene Svein elsket. Vennene i kirkeklubben tenner lys.

Bak orgelet sitter organist Birkir. Mellom låtene tar han fram fjernkontrollen. Han trykker på tallet tre. Da zoomes kameraet over ham inn på Peggy, som skal fortelle om Svein.

Når kisten bæres ut, ramler det inn meldinger på facebook-veggen til Peggy. Familie og venner av Svein takker for at de har fått ta del i en minneverdig og følelsesladet begravelse; «en opplevelse de kommer til å ta med seg hele livet».

De fikk ikke kondolert i kirken. De var helt andre steder. Men de delte sorgen. Online.