Redaksjonelt regnskap for NRK Troms
Her får du alt du trenger å vite om NRK Troms arbeid og virke i 2015.
Innholdsoversikt:
1. Dette er NRK Troms
2. Lytter-, leser- og seertall for 2015
3. Dette er vi stolte av i 2015
4. Dette er vi ikke så stolte av
5. Etikk – De vanskelige valgene
6. Valgåret 2015
7. Slik håper vi 2016 blir
1. Dette er NRK Troms
Det er i dag 72 ansatte i NRK Troms. Kontoret produserer nyheter fra Troms og Svalbard, for nett, radio og TV. Det lages seks timer radio hver dag, produseres for nett hele dagen, og det sendes to TV-sendinger i våre to nordligst fylker hver ukedag.
Kontoret dekker Troms og Svalbard for alle nasjonale nyhetssendinger og for nett. Vi dekker 25 kommuner i Troms og Svalbard. Usikkerheten omkring kulldriften på Svalbard og videre kulldrift har medført en tett dekning av Svalbard-samfunnet i 2015.
NRK Troms er også regionsentral for TV-produksjon i Nord-Norge. Vi produserer barne-TV, underholdningsserier, dokumentarer, gudstjenester, livssynsserier og temasendinger.
Totalbudsjettet for NRK Troms var i 2015 på om lag 70 millioner kroner, og årsregnskapet viser et underforbruk på 1 969 795 kroner.
2. Lytter-, leser og seertall for 2015
Radio
Distriktssendingene på radio er blant de viktigste tilbudene til publikum i Troms. Hver dag sender NRK Troms tre timer morgenradio, som skal være en aktuell sending og godt selskap for publikum. I våre tre timer lange ettermiddagssending skal vi ta temperaturen på Troms og Svalbard. Sendingen inneholder aktualiteter, debatt, kultur og underholdning.
- LES OGSÅ: Programleder Sigrid Agnethe Hansen: – For meg er radio magisk
I begge sendingene inviterer vi ofte lokale artister til å spille på direkten. Konkurranse i radiomarkedet blir stadig hardere og NRK Troms har hatt en tilbakegang i publikumsoppslutningen på radio. Nå jobber vi med å forbedre innholdet og har særlig fokus på programlederen rolle under sending.
TV
Hver ukedag sender NRK Troms to nyhetssendinger, produsert sammen med NRK Finnmark. Nordnytt skal gi et oppdatert nyhetsbilde i de to fylkene. Høsten 2015 har det vært et sterkt fokus på strømmen av asylsøkere over Storskog og de konsekvenser det har gitt for små lokalsamfunn i de to fylkene.
I tillegg produserer vi flere programmer som sendes på NRKs hovedkanaler.
Nett
NRK Troms har de siste årene lagt om driften til å spisse seg mer mot nett, for å være til stede der folk i Troms er på mobil, nettbrett og PC.
Vi har egne dedikerte nettjournalister som jobber kontinuerlig med oppdatering av hendelser i fylket vårt, men som også tar et skritt tilbake for å lage de gode leseropplevelsene.
Vi har satset på å lage færre og grundigere saker. I mars 2015 ble Troms og Finnmark delt opp fra en til to fylkesvise nettilbud. Etter splittelsen har lesertallene gått ned, men mindre enn det vi kunne frykte. I helgene har de to kontorene i nord felles nettvakter. Dette fungerer ikke optimalt. Å ha to nettsider, Facebook-sider og Twitter-kontoer å drifte på samme vakt – det er utfordrende.
Den mest leste nettsaken vi hadde i 2015, var sendingen fra solformørkelsen på Svalbard i mars, som spredte seg verden over i rekordfart.
Sosiale medier
NRK Troms har også økt satsingen i sosiale medier, blant annet ved å få på plass en egen stilling som har dette som fokusområde. Vi prøver å være aktiv på Facebook, Twitter, Instagram, og leker også med andre sosiale medier, som Snapchat.
Noen av postene våre har fått veldig god spredning og oppmerksomhet på nett. Som videoen av 339-skvadronens tradisjonelle julestjerne over fylket, og videoen fra Langnesbakken i Tromsø da byens bilister ble overrasket av snøfall i oktober.
Emneknaggen #nrktroms har også fått god fart på Instagram. Bildene publikum deler med oss, blir blant annet brukt i TV-sendingene våre, og i bildeserier på nett.
Her kan du se noen av bildene:
Ellers har følgende satsinger på sosiale medier gått bra:
- Solformørkelsen på Svalbard – Nettsaken med sendinga fra solformørkelsen fikk fenomenale tall, og dette var også stoff som gikk svært godt på sosiale medier. Solformørkelsen er også et godt eksempel på hendelser vi vet kommer, slik at vi på forhånd fikk planlagt stoff vi ville ha ut.
- «Nasjonal snøkveld» – Her ble det satt av en egen reporter for å jobbe konkret med stoffet fra «Nasjonal snøkveld» inn mot sosiale medier.
- Riddu Riddu-festivalen – Her hadde vi også en reporter som var dedikert til å tenke sosiale medier. Det resulterte i mange fine bilder på Instagram, flotte videoer på Facebook og gode nettoppslag. Vi brukte også Erlend Elias til forskjellige oppdrag, noe som resulterte i godt engasjement rundt en relativt ukjent urfolksfestival.
- «Oppdrag Nansen» – Eksempel på stoff hvor nyhetsavdelingen samarbeider med riksavdelingen. Petter Strøm sørget for godt nettstoff, men også til Twitter, Facebook og Instagram. Vi har hatt konkurranser, videoer, bilder og nettsaker. Det ble også laget en egen emneknagg, #meetthekids, for å lage engasjement rundt «Oppdrag Nansen».
- Valgkampen – Vi la ut mye godt stoff både i før, underveis og etter valgkampen. Vi promoterte også valgsendingene våre og vi forsøkte å engasjere folk via sosiale medier.
- Bak kamera og mikrofon – Vi ser at folk som regel liker når vi deler ting som viser litt av livene til alle vi som jobber i NRK Troms. Som da programleder Sigrid A. Hansen fikk latterkrampe på lufta, da Christer Johnsgård utleverte samboeren sin på lufta, og video fra oppussingen av TV-studioet vårt.
3. Dette var vi stolte av i 2015
Jobben vi gjør når det smeller:
NRK Troms har utviklet en god kultur for å rykke ut på hendelsesnyheter i Troms og på Svalbard. Målsettingen vår er å komme fort ut til stedet hvor hendelsen foregår, og å levere raskt til alle NRKs plattformer.
19. desember gikk det et snøskred i Longyearbyen. Elleve hus ble tatt av snøskredet.
Fire 12-13-åringer går på en ekspedisjon til Nordpolen for å selv se hvordan det går med klimaet på kloden. Etterpå reiser de til FNs klimatoppmøte for å fortelle de voksne hvem sin framtid som står på spill.
Dette er en barnas klima-odyssé, fortalt både undervegs og i ettertid. Det skal inspirere barn og rette en pekefinger til voksne. Det skal fortelle at også de største målene er oppnåelige, og serien viser fram stå-på-vilje og samarbeid. Og en stor dose norsk naturmestring.
Ideen ble først lansert av Beate H. Jensen, men det tok flere måneder og to idéworkshoper ved utviklingsavdelingen på Marienlyst før det ble et programkonsept alle hadde tro på.
Vinteren 2014 ble serien bestilt, og fra da av har det vært en nonstop-produksjon som har involvert kontakter i FN, norske ambassader, kjente polfarere, kronprinsfamilien og flere hundre engasjerte og oppofrende NRK-folk.
I prosjektet har vi laget fem timer TV, et tjuetalls nettklipp, masse aktivitet på Instagram, radio- og TV-intervjuer, deltakelser på live-sendinger og en rekke avisoppslag over hele landet.
I tillegg har vi hatt et tett samarbeid med en rekke forskere og lærere over hele landet, innenfor flere fagfelt. Vi har samarbeidet veldig tett med Norsk Polarinstitutt, og også intervjuet en rekke klimaforskere for å komme fram til et riktig budskap.
Forskningsmessig har vi også vært med å samle inn data, både med og uten forskere. Registreringene som ble gjort på Nordpolen er spesielle, fordi ingen andre gjorde slike målinger i dette tidsrommet, og uten dette prosjektet ville det ikke eksistert forskningsdata fra området i 2015.
Oppdrag Nansen har hatt vært en liten redaksjon, som har jobbet tett sammen siden midten av 2014, og så har det kommet til flere folk i perioder hvor det har vært behov for det. I tre opptaksperioder har rundt regnet mellom tretti og førti personer vært redaksjonelt involvert.
Sammen har redaksjonen fått til noe vi er stolte av. Det er ikke bare et dramaturgisk poeng at store mål er oppnåelig med samarbeid og guts. At vi har laget god TV av at fire 12-13-åringer går til Nordpolen er stort nok i seg selv.
Den virkelige måloppnåelsen kom da generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, brukte deler av barnas tale i sin egen, da han oppfordret alle delegater ved COP 21 om å komme til en løsning.
Alt dette var bare hårete ambisjoner på en post-it-lapp en høstdag i 2013. I dag ser vi tilbake på at det var mulig. Og det er mange som skal ha ære for det.
At programmet har blitt noe av, akkurat slik det ble tenkt ut på forhånd, er først og fremst et bevis på hva vi i NRK kan få til når vi virkelig vil.
Satsingen på sosiale medier:
I 2015 tok trenden med videoer i sosiale medier virkelig av, særlig på Facebook. Vi så at poster med video som regel fikk mer engasjement og nådde flere enn andre poster. Derfor startet vi med hyppigere posting av videoer som var spesialtilpasset Facebook, både i lengde og med tekst
Vi startet også med å ha tommelfingerregel om at alle Twitter-meldingene som blir lagt ut, skal ha eget bilde for å skille seg mer ut i mengden. Når vi hadde gode bilder eller noe spesielt som skjedde, la vi dette ut på Instagram. Snapchat var vi mer sporadisk på, selv om vi forsøkte en periode.
Vi har brukt nyhetshendelser og TV-program, som er produsert på huset, til å satse på konkrete prosjekter.
NRK Troms er blant de avdelingene i NRK som er mest aktiv i sosiale medier. På Facebook har vi 37 800 personer som følger oss. Vi har en egen journalist som har til oppgave å jobbe med sosiale medeier og å være våken for endringer og utviklingstrekk.
Priser vi fikk i 2015:
NRK Troms vant journalistkonferansen Svarte Nattas fotopris. Formålet med fotoprisen er å fremme god foto- og videojournalistikk i Nord-Norge. Vi vant prisen for en fem minutter lang kavalkade av serien «Brøyt i vei».
I sin begrunnelse skrev juryen blant annet følgende:
«Kavalkaden, som er det juryen har vurdert, er en komprimert og stemningsmettet reise i snøføyk og storm, midt i mørketida. Som seere føler vi at vi er der, inne i brøytebilen der det dogger på frontruta, ute på hålka der vogntogene står på tvers i veien, i veikanten når brøytebilen farer forbi.»
Prisen gikk til fotografene Harald Albrigtsen, Kåre Johannes Inderberg, Tor Even Mathiesen og Jan Benkolt.
Svarte Natta deler også ut Svarte Natta-prisen. Formålet med prisen er å stimulere til bedre journalistikk og journalistisk faglig utvikling i Nord-Norge.
Svarte Natta-prisen deles ut til et arbeidsstykke som utmerker seg ved sitt fremragende journalistiske innhold, eller til en person som har utmerket seg spesielt med sitt journalistiske arbeid over tid.
I denne klassen fikk Journalist Jan Riise Pedersen hederlig omtale for sitt arbeid i saken om ulovligheter i Tromsø brann- og redningsetats idrettslag.
4. Dette kunne vi gjort annerledes
NRK Troms og NRK Finnmark splittet vår felles nettside til to fylkesvise nett-tilbud 1. april 2015. NRK Troms har mistet litt av trykket på nett, og har gått tilbake i oppslutning blant publikum, på grunn av dette.
Dette skyldes at ressurser som før ble brukt til å produsere for én side, nå er fordelt på to nettsider. I helgene har de to kontorene felles nettvakter, noe som ikke fungerer optimalt.
Nyhetsavdelingen I NRK Troms har ansvaret for å dekke hendelser og andre nyheter, samt gi brukerne opplevelser fra hele fylket. Vi er samtidig et av de lavest bemanna kontorene til NRK, og må prioritere hardt hva vi bruker folk og penger på. Ideelt sett skulle vi gjerne vært enda mer rundt i Troms på reportasjeturer, både når nyhetsbildet krever det, og ellers. I 2016 må NRK Troms blant annet ha som ambisjon å dekke Nord-Troms bedre. Dette er den delen av vårt fylke som dekkes dårligst i dag.
De gangene vi derimot er ute på reportasjetur, merker vi at det settes stor pris på at vi lager gode historier fra hele vårt dekningsområde, og det er mye spennende å fortelle i en spennende del av landet.
For å prøve å bøte noe på dette har vi i 2016 planer om å knytte til oss flere frilansere i vårt dekningsområde. Dette er ikke noen fullgod erstatning, men det vil gi oss bedre øyne og ører – samt tilstedeværelse – i Troms og på Svalbard.
5. Etikk – De vanskelige valgene
NRK ønsker å holde en høy etisk standard i vårt redaksjonelle arbeid. Publikum skal vite at NRK jobber i tråd med pressens etiske regler, og intervjuobjekter og andre kilder skal føle trygghet for at de blir behandlet redelig i sakene vi lager. Derfor er det også et årlig mål for NRK at vi ikke skal bli felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for dårlig faktasjekking, manglende eller mangelfull imøtegåelse av påstander som blir framsatt, eller uklare premisser for medvirkning i sakene.
I 2015 har NRK blitt felt for mange ganger i PFU. Utvalget har behandlet i alt 15 klager mot NRK, der seks av klagene har endt med fellelse og fire med kritikk av NRKs journalistikk. Til sammenligning ble NRK felt i kun to saker i 2014, i to klager knyttet til identifisering av intervjuobjekter. NRKs distriktskontorer ble felt eller fikk kritikk i fire saker.
NRK Troms var ikke klaget inn for PFU i 2015. Etikk har vært diskutert inngående i forbindelse med flere saker som er publisert i 2015. Vi har det siste året hatt fokus på å kvalitetssikre vår journalistikk i den daglige produksjonen. I denne jobben er vaktsjefer viktige personer i den løpende produksjonen.
Ny etikkredaktør
I 2016 vil NRK intensivere arbeidet med redaksjonell etikk. Vi har nylig opprettet en stilling som etikkredaktør, og i løpet av første halvår starter vi et nytt program for opplæring i redaksjonell etikk. Samtlige redaksjonelle medarbeidere i NRK skal gjennomgå kurset med tilhørende oppfølging.
Det aller viktigste bidraget til høy presseetisk standard er høy bevissthet om presseetikk i det daglige arbeidet. Gjennom året har NRKs redaksjoner kontakt med hundrevis av intervjuobjekter og enda flere lisensbetalere som har synspunkter på journalistikken vår, enten gjennom NRK Publikumsservice eller direkte til de ulike redaksjonene. Svært mange klager blir løst ved at grunnlaget for saker blir forklart, eller ved at tilbakemeldinger fra publikum bidrar til at eventuelle feil og unøyaktigheter blir rettet opp.
Kringkastingsrådet
Publikum kan også sende inn klager og synspunkter på NRKs programvirksomhet til Kringkastingsrådet. Rådet består av 14 medlemmer oppnevnt av Stortinget og regjeringen, og har som oppgave å drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i NRK.
Gjennom diskusjon av klagesakene bidrar rådet til refleksjon om redaksjonelle valg og prioriteringer, også på etikkområdet.
Stor tillit til journalistikken
NRKs årlige profilundersøkelse viser at publikum har svært høy tiltro til NRKs journalistikk og vurderer den som pålitelig. Over 90 prosent av de spurte i NRKs profilundersøkelse mener at NRK oppfyller sin ambisjon om å sende troverdige nyhets-, informasjons- og dokumentarprogrammer. Hvis NRK skal opprettholde en slik posisjon er det avgjørende viktig at vi holder en høy etisk standard i vårt redaksjonelle arbeid. I en tid hvor sosiale medier bidrar til at nyheter og påstander kan publiseres uten filter av alle og enhver, er det viktigere enn noen gang at en allmennkringkaster framstår som en troverdig og pålitelig formidler av nyheter og annen informasjon.
6. Valgåret 2015
Lokalt og ungt. Det var de to føringene for NRKs innhold foran høstens valg. Nærhet i den redaksjonelle satsingen løftet det lokale perspektivet inn i det nasjonale sakene, og for å nå de unge ble innholdet tilpasset denne viktige målgruppen.
Valg går direkte inn i NRKs kjerneoppdrag. I valg-satsingen for 2015 bygde NRK videre på de beste erfaringene fra stortingsvalget i 2013. Og med et kommune- og fylkestingsvalg ble det naturlig nok et prosjekt for hele Norge, og et dermed valg som involverte fleste av NRKs avdelinger.
Prosjektleder for valget i NRK, Linn Sandberg Skarstein, kommenterer årets valgdekning:
NRKs hovedmål for årets valgdekning var mer tilstedeværelse og mer samarbeid. Vi ønsket at det for alvor skulle vises på NRKs tilbud at det var et lokalvalg, og vi ville gi lokalpolitikken den statusen og viktigheten den fortjener.
Med dette som bakteppe valgte NRK Troms å flytte hovedtyngden av sin valgdekning ut av kontoret.
Vi arrangerte til sammen fire store valgmøter rundt om i Troms, deltok i en nasjonal sending om boligpolitikk sendt fra Tromsø 31. august, og hadde en bred dekning av valgnatta fra Tromsø sentrum sammen med avisene Nordlys og iTromsø.
Meningsmålinger
NRK Troms samarbeidet med Harstad Tidende, Folkebladet, iTromsø og Framtid i Nord om de mest omfattende meningsmålingene som er gjort i fylket. Vi gjorde våre undersøkelser i alle kommunene med flere enn 3 000 innbyggere, og presenterte de første tallene i juni.
I august gjennomførte vi samme målingen, denne gangen var også avisa Nordlys med. Vi samarbeidet om publisering og oppfølgingen av målingene.
For de minste kommunene lagde NRK Troms korte nettsaker og radiomeldinger, og henviste publikum til lokalavisenes presentasjon av målingene. NRK presenterte også flere nettkommentarer skrevet av lokale avisredaktører.
Summen av dette samarbeidet ble en mer omfattende meningsmåling og ei breiere dekning enn det NRK hadde klart alene. De lokale avisredaktørene gav uttrykk for at de var svært fornøyd med dette samarbeidet og vi snakker allerede om å gjenta det ved neste valg.
Samarbeidet med Nordlys
Avisene i Troms er viktige konkurrenter på nyheter for oss i NRK Troms. Derfor var det en veldig uvanlig tanke å skulle samarbeide direkte om journalistisk innhold med avisa Nordlys.
Vi valgte likevel å gjøre det på noen tema som vi visste både Nordlys og vi kom til å jobbe med; bolig- og eldrepolitikk, i flere nyhetssaker.
Målet med samarbeidet var å skape en tygde i dekninga av disse to temaene, og å sette de skikkelig på dagsorden i den politiske debatten under valgkampen. Tre journalister fra hver redaksjon satte seg sammen, og jobbet frem en serie oppslag som ble presentert både i NRK Troms og i Nordlys.
Begge redaksjonene er under ressurspress, og har begrenset med penger og journalister til å gå i dybden. Gjennom dette samarbeidsprosjektet fikk den felles journalist-gruppa jobbet ekstra grundig med sakene, og presenterte gode, gjennomarbeida historier om både tilstanden i eldreomsorgen, og byggebransjen.
Foruten at vi fikk laga bedre journalistikk ved å sette sammen et felles team, så fikk vi også erfare at ulike måter å arbeide på i de to redaksjonene skapte en del praktiske problemer, og mye logistikk.
Vi tror ikke dette prøveprosjektet betyr slutten på å konkurrere om de gode sakene og historiene, men det viser at det noen ganger er mer å hente for brukerne gjennom at journalistiske redaksjoner jobber i fellesskap med en tematikk.
Valgturneen
Vi samarbeidet også med andre lokale medier i fylket, da vi reiste rundt på folkemøteturné. Målet var å la lokale politikere få diskutere aktuelle temaer i deres områder. Vi samarbeidet direkte med de lokale mediehusene på stedene vi reiste til, både i forberedelsene til folkemøtene, men også under debattene.
Alt ble sendt direkte i sin helhet på nett.
Her kan du gjenoppleve folkemøtene:
- 22. august på Husøy satte vi fokus på fiskeripolitikk og kommunesammenslåing sammen med Folkebladet
- 26. august hadde vi stor partilederdebatt i og om Tromsø sammen med Nordlys
- 2. september satte vi olje, gass og miljø på dagsorden i Harstad sammen med Harstad Tidende
- 8. september diskuterte vi kommunesammenslåing i Nord-Troms sammen med Framtid i Nord
Vi opplevde en stor interesse og begeistring over at vi brakte valgdekninga så mye ut på veien i 2015. Folkemøtene vi arrangerte ble streamet direkte på nettet, og vi laget journalistikk til radio, TV og nett fra debattene. Vi styrte stort sett unna rikspolitikere, og lot dem som faktisk var på valg prege dekninga vår både på debattmøtene og i tilbudet vårt ellers. Dette ga oss mange relevante debatter og stort engasjement for lokalpolitiske spørsmål.
Oppmøtet til å følge debattene på stedene vi var varierte, men konseptet var nytt og ukjent, så for noen var kanskje terskelen høy for å møte opp. I Tromsø var det åpenbart et stort sug i markedet etter politisk lokaldebatt, for der var det kul på lokalet, og over 100 mennesker som ikke kom inn for å høre partitoppene i byen barke sammen.
7. Slik håper vi 2016 blir
2016 vil by på store utfordringer for NRK Troms. NRKs ny organisering skal resultere i ett tettere samarbeid mellom NRK Finnmark, NRK Nordland, NRK Sápmi og NRK Troms, blant annet gjennom ansettelsen av vår nye regionredaktør for Nord-Norge, Anders Opdahl.
Stadig mer av publikums nyhetskonsum skjer på mobiltelefon – og det skjer i alle aldersgrupper. Alle de fire redaksjonene i landsdelen skal i 2016 satse på flere og hyppigere tilbud om levende bilder på nett og mobil. Vi må vri vår produksjon slik at vi blir hurtigere med å oppdatere være mobilsider, også med levende bilder.
I fotballsesongen 2016 skal iTromsø, Nordlys og NRK Troms samarbeide om et fotballmagasin i etterkant av TILs hjemmekamper. Tilbudet skal publiseres på alle de tre mediehusenes nett/mobilsider.
I riksproduksjonen er vi i ferd med å utvikle t nytt tilbud til barn, vi skal produsere en dokumentarserie om norsk selfangst og vil skal produsere en serie for Ut i naturen. I tillegg er produksjonen av realityserien «Skårungen» godt i gang.
Dette er foreløpige planer for 2016. Men vi både håper og regner med at vi skal klare å glede, engasjere, provosere og informere folk i Nord-Norge, og i resten av landet, også i året som vi nå er i gang med.