Illustrasjon av kvinne med mobiltelefon

STORT: En mor fra Tromsø oppdaget et stort narkotikanettverk blant ungdom på Snapchat.

Illustrasjon: Bård Hole Standal / NRK

Fant sønnens narkoverden på Snapchat

Hun trodde sønnen bare hadde prøvd hasj. Men på Snapchat så hun en verden av rus, trusler og store penger.

– Dette er normal ungdom, som jeg har møtt i hverdagen i forbindelse med skole og idrett. Når du ser hva de er i stand til å gjøre i denne hemmelige verden sin, så gjør det virkelig inntrykk, sier «Heidi» fra Tromsø.

Av hensyn til seg selv, og ikke minst sønnen sin, ønsker ikke Heidi å stå frem med sitt virkelige navn. Men hun vil at andre foreldre skal vite hva hun har sett.

Alt startet ved en tilfeldighet, med rullepapir i ei jakkelomme. I flere måneder trodde Heidi at sønnen hadde røyket hasj, og det var det. Helt til hun oppdaget at han satt mye dypere i det.

Bevisene fant hun på Snapchat. Appen med over 200 millioner daglige brukere, som egentlig skal være en måte for venner å kommunisere på. Hvor de kan dele bilder, videoer og opplevelser. Appen der kjøp og salg av narkotika er forbudt.

Men på Snapchat finnes det egne grupper for salg av narkotika, der langerne legger ut bilder av hva de har på menyen.

Her er det direkte dialog om kjøp og salg av hasj, MDMA og LSD. Bilder av flere tusen kroner i sedler, spredt utover sengen på et gutte- eller jenterom. Trusler til dem som ikke betaler.

På Snapchat argumenterer ungdom for hvorfor det ikke er farlig å prøve hasj, og hvorfor det er ufarlig for gutter og jenter under 15 år å selge narkotika.

I en melding skryter en ung langer av å ha introdusert nye typer narkotika for andre barn.

I en video sitter en kortklipt tenåring på en sofa. Han er kledd i T-skjorte og har en blank klokke på venstrearmen. Rapmusikken smeller i bakgrunnen mens han sniffer fra et speil på bordet.

I en annen video kniser to gutter i en mørk tunnel. Øynene er smale og gloa fra jointen lyser svakt.

Blant alt dette ser Heidi bilder av en hun kjenner godt. Hennes egen sønn.

Tenåringsgutt som sniffer

SNIFFER: Illustrasjonen er basert på en video fra Snapchat som viser en ungdom som sniffer narkotika. Tenåringsmammaen Heidi har sett mange slike videoer og bilder.

Illustrasjon: Bård Hole Standal / NRK

Vet hva som skjer

– Da jeg var ung kunne vi se hvem som leflet med narkotika. De holdt seg litt for seg selv. Slik er det ikke nå lenger, forteller Heidi.

Hun har sett ungdom som er blant de beste i idretten sin, bruke eller kjøpe narkotika. Politisk engasjert ungdom. Skoleflinke barn fra gode familier.

– Barna våre er en del av en voksen verden helt ukjent for oss foreldre, sier Heidi

Men politiet er klar over hva som skjer.

– Ja, vi har et økende problem, sier Kenneth Helberg.

Kenneth Helberg

MÅ BLI TATT PÅ ALVOR: Politioverbetjent Kenneth Helberg sier det er viktig å ta utviklingen når det gjelder ungdom og narkotika på alvor.

Foto: Petter Strøm / NRK

Han er overbetjent i seksjon for etterretning og forebygging i politiet i Tromsø. Utviklingen det siste året bekymrer dem.

Stadig flere ungdom tester narkotika. Det gjelder all type ungdom. Salget foregår gjerne gjennom sosiale medier. Særlig via Snapchat.

Det samme forteller Helbergs kollegaer andre steder i landet, både i Oslo, i Vest politidistrikt og Sør-Vest.

Nøyaktig hvor mange ungdommer som er del av nettverket i Tromsø kan ikke Helberg si noe om.

– Men det er veldig mange, sier han.

– Og del voksne er naive. Når vi forteller dem at vi har tatt barnet deres i å bruke narkotika, er det mange som blir sjokkerte. De hadde aldri sett dette komme.

Rus etter skolen

På Sommerlyst ungdomsskole i Tromsø er det lunsj. Inne langs den ene veggen lekeslåss to gutter. To lærere på inspeksjon plukker opp litt matpapir og en tomflaske. En gjeng jenter i grå joggebukser og flip flop-er tasser mot kantina, forbi en gjeng med tre litt eldre ungdommer.

En av dem er 18 år gamle Tina Larsen. Akkurat i dag er hun på Sommerlyst sammen med Erik Hamvaag og Håkon Berglund, for å informere om Ungdommens møteplass, et rusfritt møtested for ungdom.

De har god kjennskap til hva som rører seg blant byens ungdommer. Og har merket en endring i holdningen til narkotika.

– Jeg vet at mange mener hasj ikke er farlig. Det er liksom på lik linje som å ta seg en snus eller drikke øl, sier Tina.

Det er disse holdningene som skremmer Kenneth Helberg i politiet og tenåringsmammaen Heidi.

Tina Larsen og gjengen fra UMT på Sommerlyst

UNGDOMMENS MØTEPLASS: Tina Larsen (til høyre), Erik Hamvaag (i midten) og Håkon Berglund på vei ut fra et klasserom på Sommerlyst ungdomsskole, etter å ha informert om Ungdommens møteplass. De opplever at alle typer ungdom i Tromsø bruker narkotika.

Foto: Petter Strøm / NRK

På internett skal du ikke leite lenge før du finner forbilder som glorifiserer narkotikabruk. Rappere i røyklagte musikkvideoer, idrettsstjerner som tar seg en joint for å slappe av i videoene de legger ut på YouTube. Politikere og kjendiser som snakker for legalisering av hasj.

– Det er en komplett forherligelse av narkotika. Og ungdommen klarer ikke tenke på konsekvensene det kan få, sier Heidi.

Narkotikabruken er ikke lenger bare på fest på en lørdagskveld. Ungdommen kan røyke hasj i skoletiden. Eller de kan ruse seg hjemme hos en venn etter at det har ringt ut.

– Ruser du deg klokken 15 og kommer hjem til foreldrene dine senere på kvelden, er det veldig vanskelig å oppdage, sier Kenneth Helberg i politiet.

Politiets inntrykk er at ungdommen for det meste bruker cannabis, men også MDMA og LSD. Hella Oellmann, nevropsykolog ved Universitetssykehuset Nord-Norge, ser at deres unge pasienter for det meste har brukt cannabis og amfetamin, i tillegg til alkohol.

Tidligere denne høsten ble ungdommens bruk av amfetamin et tema, da en av historiens største nordnorske narkotikasaker var oppe i retten.

Stopp i retten

– Jeg har lyst å bruke noen minutter på noe som ofte ikke kommer så godt fram i narkotikasaker av denne størrelsen, sier statsadvokat Kirsti Jullum Jensen.

Det blå lyset fra dataskjermen i vitneboksen i Nord-Troms tingrett lyser opp ansiktet hennes.

På tiltalebenken sitter fem menn. Deriblant to tidligere advokater fra Tromsø. Alle fem er tiltalt for å ha innført til sammen 87 kilo amfetamin til Tromsø. Det er snakk om mer enn 400 000 brukerdoser.

Statsadvokaten skal egentlig legge frem påstanden om hvor strengt de fem mennene bør straffes, da hun stopper opp.

Journalistene som dekker saken ser opp fra tastaturene.

Kirsti Jullum Jensen trekker pusten.

– I slike saker snakker vi ikke om fornærmede, slik vi tradisjonelt gjør i volds- og sedelighetssaker. Og vi, aktørene i retten, har kanskje også lett for å overse akkurat dette, sier hun.

– Vi vet at mange ungdommer rekrutteres inn i et narkotikamiljø, med kyniske bakmenn, som tjener penger på andres bruk og misbruk. Ringvirkningene av slik narkotikavirksomhet skaper store sosiale, psykiske og økonomiske forskjeller og problemer. Ikke bare for brukeren selv, men også for familiene deres.

Jensen og Henstein

NEKTER STRAFFSKYLD: Statsadvokatene Kirsti Jullum Jensen og Hugo Henstein fører saken mot de fem narkotiltalte. Én av de tiltalte i saken innrømmer å ha vært involvert i innføringen av de 87 kiloene med amfetamin. To andre innrømmer å ha bidratt til salg av mindre mengder. De to siste tiltalte nekter å ha hatt noe med narkotikaen å gjøre. Dommen er forventet å falle i løpet av november.

Foto: Petter Strøm / NRK

Noen uker etter at retten ble hevet, forklarer Kirsti Jullum Jensen hvorfor hun valgte å bruke tid på ungdommen da hun sto i retten.

– Vi vet at politiet ha registrert flere unge brukere av amfetamin. Jeg ønsket å bruke litt tid i retten på å snakke om realitetene i saken. Noe av stoffet ender opp i ungdomsmiljøet, og det er disse karene som sitter på toppen, sier hun.

Dommen i saken kommer i løpet av november. Kenneth Helberg i politiet er ikke overrasket over koblingen mellom en av Nord-Norges største narkotikasaker og 14-15-åringer i Tromsø.

– Tromsø er en liten by. Det vil alltid være noen som ikke har hemninger, som ikke nøler med å selge narkotika til barn, sier han.

Og hjelpeapparatet er ikke rustet for å håndtere utfordringene. Det har tenåringsmamma Heidi fått oppleve.

Får blomstre videre

– De ansatte i hjelpeapparatet gjør en kjempejobb, men de kan ikke jobbe for flere enn én person. Barnevernet er ikke rustet for å ta de akutte situasjonene som dukker opp. Sosialmedisinsk senter (SMS) i kommunen er kjempebra, men heller ikke de har nok ressurser. De har ikke nok folk rett og slett, sier Heidi.

Både barnevernet og SMS i Tromsø bekrefter at de sliter med å håndtere alle sakene de får inn. Det samme gjør politiet. Men de siste månedene har både politiet, kommunen og andre i hjelpeapparatet jobbet tett for å bli flinkere til å forebygge at flere ungdom havner på skråplanet.

De har også jobbet med lokale aktører i næringslivet for å kunne gi et positivt tilbud til disse ungdommene.

Heidi håper bare det blir mer enn bare prat. Mer enn tverrfaglige møter for å rette fokus mot utfordringen.

Hun mener det er på tide at det blir tatt skikkelig grep. For på Snapchat skjer det stadig nye ting. Nylig begynte noen unge gutter ned i 13-14-årsalderen å tilby narkotika. Det er ikke lenge siden de bare var kunder.

– Mange har spurt meg om jeg er sint på noen, sier Heidi.

– Jeg er sint på dem som innfører stoffet til byen vår. Og jeg kjenner på håpløsheten. For dette er så stort.