Adam Ismael Wenham
Foto: Marit Garfjeld / NRK

Mirakelgutten kjemper om svømme-gull

Legene trodde ikke at den 15 måneder gamle babyen ville overleve bilpåkjørselen. 17 år senere jakter Adam Ismael Wenham medaljer under Paralympics i Rio de Janeiro.

– Det var som om livet stoppet opp.

Sandra Maryam Moe får tårer i øynene når hun tenker tilbake på året 1998 og ulykken som endret livet til henne selv, mannen Andrew - men ikke minst sønnen, Adam Ismael Wenham.

Sandra og Andrew Wenham

Sandra Maryam Moe og Andrew Wenham flyttet helt fra Australia til Tromsø i 2002.

Foto: Erling Bjørklund / NRK

For Adam skulle ikke overlevd. Det trodde i alle fall legene på sykehuset i den australske byen Perth da den lille babygutten i all hast ble bragt til dem med svært omfattende hodeskader. Adam havnet bak en bil som rygget. Det verst tenkelig skjedde - bilen rygget over hodet hans. Kraniet sprakk. Å overleve noe sånt ville være et mirakel, var det legene snakket om seg imellom. Legene ba moren Sandra og faren Andrew om å forberede seg på det verste.

– Vi forberedte oss på å miste ham. På den femte dagen var det på det mest kritiske. Da han kom ut av koma og var ute av intensivavdelingen, forberedte de oss på at han ville bli blind. De gjorde en CAT-scan av hjernen hans, og så at synssentret var ødelagt.

I et helt år etter ulykken var babygutten i intens rehabilitering. Adam Ismael brukte en spesialhjelm for å hindre at hodet ble utsatt for støt og slag. Etter tre måneder traff Sandra en av overlegene på intensivavdelingen i en korridor. De slo av en prat. Da følte legen at han kunne si det de tenkte da Adam Ismael kom til dem: De hadde aldri trodd han ville overleve. Gutten var et mirakel.

Adam Ismael Wenham

Selv om han skulle bli olympisk mester, må nok Adam Ismael fortsatt hjelpe til med husarbeid - selv før klokken 06 om morgenen.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Men gutten hadde en fantastisk fremgang. Til og med synet hans kom gradvis mer og mer tilbake. Men det viste seg samtidig at hjernen hadde fått en alvorlig skade.

Opp før hanen galer

Rutiner i hverdagen er essensielt for familien Wenham. Havregrøten putrer i kjelen, som den gjør nesten hver dag klokken 05. Pappa Andrew rører rundt og sikrer at grøten ikke brenner seg. Så trekker han kjelen av plata, og går ned trappa. Grøten er ikke til faren selv, men til Adam Ismael (18), gutten som nå er et av Norges største svømmetalenter.

– Våkn opp, sier han og rister lett i skuldra på eldstesønnen sin, som sover godt i den nederste køya i sovealkoven han deler med broren sin. Adam rister fort trøttheten ut av kroppen og går opp trappene til kjøkkenet, der frokosten venter, som den alltid gjør. Mens pappa Andrew gjør klar matpakke, spiser Adam Ismael havregrøten i stillhet. Om en liten stund kommer hovedtrener Richard Hoe Skog for å hente ham og ta ham med på dagens første trening.

Vannet ligger blikkstille i bassenget og den eneste lyden som høres i svømmehallen er susing fra vannpumpa og ventilasjonsanlegget. Men en etter en kommer Tromsø svømmeklubbs fremste talenter ut fra dusjene. Cecilie, Malene, Even, Klara - og Adam Ismael. Sommermånedene betyr stevner og konkurranser, men for én av dem er målet høyt: Om et par måneder må svømmetakene være finjusterte og farta optimalisert. Da skal Adam Ismael konkurrere mot verdens beste i sin klasse, S14, under Paralympics i Rio de Janeiro.

Adam Ismael Wenham

Adam trenger ikke lenger medisiner for ADHD-diagnosen etter at han begynte å trene mye og regelmessig.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Stemmen til trener Richard Hoe Skog bryter stillheten.

– Er vi klare? I dag skal vi gjøre rolig svømming og progressiv bein, starter han. Noen beskjeder etterpå høres fem plask i vannet, så starter dagens meterfangst. Treneren humrer når Adam kaster seg uti.

– Han er alltid den som må være først i bassenget. Da han begynte å trene, måtte vi lære ham å vente på tur. Han ville være først til alt, fra å svømme fortest til å komme først inn i bussen. Konkurranseinstinktet er det lite å si på, forklarer trener André Eide.

Tromsø svømmeklubb

Noen av toppsvømmerne til Tromsø svømmeklubb. Fra venstre trener Richard Hoe Skog, Even Ringkjøb, Malene Fjeldstad, Cecilie Klingenberg, Adam Ismael Wenham og Klara Tornensis.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Han forteller at trenerne tidvis glemmer at han er moderat psykisk utviklingshemmet, men at handikapet gir noen utfordringer. Adam Ismael må ikke få for mange beskjeder samtidig. Fokus og konsentrasjon varierer fra dag til dag.

– Oftest er han veldig flink til å ta instruks, og sånn sett er han en veldig fin utøver å ha for en trener. Det er ikke mye rebelsk oppførsel nå for tiden, smiler Richard.

Ekstrem kroppsbeherskelse

Andrew og Yakob

Å balansere øverst på et huskestativ var ikke noe problem for en vilter treåring. Lillebror Yakob var hakket roligere, men fulgte hakk i hel på Adam.

Foto: privat

Adam Ismael har alltid skilt seg ut. Han gikk støtt allerede da han var ni måneder. Han tok tre steg, deretter gikk han støtt som en voksen mann, forteller moren. Familien oppdaget tidlig at hadde en ekstrem kroppsbeherskelse og mye energi. Sandra pleier å si at å ha Adam Ismael var som å ha tre barn. Han var helt turbo, satt aldri stille.

Energinivået hans fikk også andre erfaring med. Da familien flyttet fra Australia til Norge i 2002, hadde de fått enda en sønn, Yakob. I Tromsø fikk ungene plass i samme barnehage, men etter den første prøvedagen fikk foreldrene beskjed om at personellet kun ville gi plass til Jakob. Adam Ismael ble rett og slett for mye å hanskes med.

– Adam Ismael hadde blant annet hoppet over gjerdet og løpt bortover gata, med barnehageansatte hakk i hel. De sa til oss at de mente det rett og slett var for krevende å ha ham i barnehagen. Det var ikke før diagnosene ble stilt at det offentlige gikk inn og ga ham en egen assistent i barnehagen, og senere i skolen, forteller Sandra med et smil om munnen.

Sønnen fikk etter hvert diagnosene moderat psykisk utviklingshemming, synshemmingen mild agnosi og ADHD. Ulykken ga ham en hjerneskade som gjør at det er mange ting som er vanskelige for ham å forstå. Å lære seg å lese gjorde han ikke før han gikk i sjette klasse, og han har i alle år fått tilrettelagt undervisning. Han mangler tidsforståelse, og kan ikke definere forskjellen på fem minutter og en halvtime, eller å lese klokka. Når fremmede stiller ham spørsmål, svarer han ofte veldig kort, men når han blir engasjert og føler seg trygg kan han bli skikkelig skravlete.

Aktiviteten erstattet medisinene

Medisiner roet ned hyperaktiviteten, men Adam Ismael boblet fortsatt over av energi og dertilhørende påfunn. På skolen befant han seg i ett øyeblikk i skolegården, i det neste hang han etter én arm fra toppen av et tre eller hadde tatt seg opp på taket og vinket til livredde lærere nede på bakken. Medisiner til tross, Adam Ismael var høyt og lavt hele tiden, og hadde problemer med å følge med i undervisningen. Med årene økte også avstanden til klassekameratene.

– Det har vært sårt for ham å se at han ikke har den samme farta i sin utvikling og har nok gjort at han har følt seg nedenfor.

Da Adam var åtte år gammel, begynte på såkalt «Fargerik svømming» på søndager, et tilbud rettet mot blant annet innvandrerfamilier. Det som begynte som vannlek for Adam Ismael og lillebroren Yakob ble etter hvert mer konkurransepreget. Instruktørene oppfordret guttene til å svømme noen lengder når de første svømmetakene var på plass, deretter begynte brødrene å trene for å ta svømmeknappen. Instruktøren mente at Adam Ismael hadde talent, og inspirerte foreldrene til å melde guttene inn i Tromsø svømmeklubb. De første årene utmerket han seg ikke, men som tolvåring begynte han å få fart i bein og armer.

Svømmingen endret alt

– Da han ble flink å svømme, endret det seg. Plutselig var han den beste i klassen til noe. Jeg husker at han kom hjem fra skolen og syntes at det var så artig, han var helt ovenpå. Og det var veldig godt å se, for han hadde så godt av å få god selvfølelse, forteller Sandra. Da lærerne hengte opp avisreportasjer om svømmetalentet, ga det ham kjendisstatus på skolen - og aksept blant de andre ungene.

Foreldrene merket etter hvert at Adam Ismael ble mer harmonisk av treningen. Mens han før var ansett som ei urokråke med energi som boblet til feil tid, så ble han roligere av høyere treningsmengde.

– Et ekstremt høyt fysisk aktivitetsnivå har balansert diagnosen hans slik at vi gradvis har tatt ham av medisinene. Treningen virker å være medisin nok, forteller moren.

Fremgang med styrketrening

TSK-svømmere styrketrener

Adam har kun trent styrke i ett år og har mye mer å gå på, mener Richard Hoe Skog.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Svømmetrener Richard tar med seg Malene, Cecilie og Adam Ismael til treningshallen Kraft. Det siste året har attenåringen trent styrke for å få ekstra fart i vannet. Høyst nødvendig, for Adam var ifølge treneren stiv som en stokk før. Treningsviljen er på topp.

– Fremgangen det siste året har spesielt skyldtes styrketreninga. Treningsmengden som Adam Ismael nå legger ned, er på et høyere nivå enn mange funksjonsfriske i hans årsklasse og på høyde med de som trener best i Norge. Men han har fortsatt noe å gå på i antall meter i bassenget, sier Richard. Adam selv trives godt med å tyne seg hardt. 27 timer i uka i gjennomsnitt.

– Styrketreningen er hard og jeg merker det på kroppen. Mest i beina, påpeker Adam selv. Han forteller at treningen er gøy, men han foretrekker å konkurrere.

– Det har gått ganske bra de siste årene, konstaterer han. Merittlista bekrefter det, blant annet svømte han inn til bronse i EM i fjor. Lagvenninnene Malene Fjeldstad og Cecilie Klingenberg trener ofte sammen med Adam, og sier at den store treningsmengden hans inspirerer dem. Cecilie har økt antallet treningstimer i uka på grunn av at Adam er så flink til å trene.

Cecilie Klingenberg og Malene Fjeldstad

Cecilie Klingenberg (t.v) og Malene Fjeldstad blir motivert av den enorme mengden treningstider som Adam legger ned, og er nesten på nivå med ham i antall timer i basseng og treningsstudio.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

At Adam skal til OL er en stor motivasjonsfaktor for jentene. På treningene konkurrerer de ofte om hvem som er flinkest til for eksempel beinsvømming, rygg og crawl. Jentene utfordrer ham helst til beinsvømmingen, for der har han fortsatt mye å gå på. Men på medley er han vrien å slå. Treningskameratene har det gøy sammen, selv om de diskuterer litt av og til.

– Når man blir godt kjent med ham, gjør han veldig søte ting. En gang kom han på hotellrommet med blomster til oss. Han fikk blomstene da han satte flere rekorder under NM og ville gi dem til oss, smiler Malene.

Till featuresak om Adam som vil bli OL-mester

Se Adams steinharde treningsregime og hør ham fortelle om hans ukjente hobby.

Svømmingen ga mestring

Harald Munkvold

Personer med ADHD-diagnosen liker og tåler smerten man får av å trene hardt, sier Harald Munkvold, som har forsket på denne pasientgruppen.

Foto: Kjell Arvid Stølen / NRK

At systematisk trening kan bidra til at personer med ADHD kan redusere eller i beste fall kutte medisinene de tar for sykdommen, er dokumentert. Harald Munkvold i Helse Førde har forsket på rusavhengige med og uten ADHD-diagnosen, og de fant ut at gruppen med diagnosen fikk en betydelig positiv effekt av fysisk aktivitet.

– De både likte treningen bedre enn den andre gruppen som ikke hadde diagnosen, men i tillegg forsvant symptomene når de trente utholdenhetstrening og utholdende styrketrening. De hadde ikke bare større effekt av treningen, men de tålte mer trening, hardere trening og taklet ubehaget mye bedre enn de andre. Der de andre pasientene opplever ubehag med den harde delen av treninga og ville gi seg, fikk ADHD'erne et kick og ville fortsette, forteller Munkvold.

Faren er assistent

For at Adam Ismael skal få hverdagen til å gå opp, er det pappa Andrew som tar mye av ansvaret på hjemmebane. Han reiser også med Adam på konkurranser og samlinger. På et svømmestevne i Harstad la Andrew merke til at ei handikappet jente tok en norgesrekord, og begynte å lure på hvordan Adam gjorde det i sin klasse. Et googlesøk overrasket faren: Uten å vite det, hadde Adam allerede satt to norgesrekorder i klassen S14. Etter hvert som han ble eldre, tok han alle norgesrekordene i sin klasse. Nå knuser han sine egne rekorder.

Tromsøsvømmer Adam Ismael Wenham

Etter å ha tatt de fleste norgesrekordene i sin klasse, er målet til Adam Ismael nå å slette sine egne rekorder.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Men mesteren kan ikke reise uten følge. Det erfarte svømmeklubben da Adam måtte reise alene på en konkurranse. Adam gikk glipp av halvparten av konkurransene, glemte å komme til frokost, han ble borte og de fant ham ikke - de fikk mange problemer. Da ble det bestemt at han alltid skal ha følge. Andrew gleder seg stort over sønnens prestasjoner og er gjerne med over alt. I september reiser de til Rio de Janeiro. Andrew har innerst inne visst at Adam Ismael ville bli tatt ut til Paralympics 2016.

For sytten år siden turte han og Sandra knapt å håpe på at den lille babygutten som lå så hardt skadet på sykehuset, ville overleve. Tanken om at han en dag ville være blant verdens fremste atleter, var langt unna, mye lengre unna enn det familien drømmer om i dag: At alt hardt arbeid en dag kan krones med medalje i Paralympics. Kanskje kan det skje allerede i september.

Familien Wenham

Den store familien er stolte av Adam Ismael! Fra venstre: Shahida, Sandra (mor), Yakob, Adam Ismael, Andrew (far). Foran: Amir og Sulaiman.

Foto: Erling B / NRK