Krigen om å få deg i form

Dersom du har studert har du sikkert vært i den situasjonen selv. Du skal egentlig jobbe med oppgaven din, men ender opp med å surfe rundt på internett og drømme deg bort. Litt Facebook, Youtube, sånne ting.

Magnus Bjørsvik skulle egentlig jobbe med masteroppgaven sin i marin bioteknologi. På Fiskerihøgskolen i Tromsø delte han kontor med Alf Thorstein Brun. Sammen så de heller på Youtube-videoer av folk som drev med crossfit.

Chris Speal som gjør 225 markløft og 135 knebøy med vektstanga over hodet så fort han kan og Miranda Oldroyd som gjennomfører en såkalt «fran».

Dette var nytt for Magnus. Han hadde drevet med fotball, ski, klatring, styrketrening, det meste. Men ingen av treningsformene han hadde vært borti virket like spennende som crossfit.

Magnus, som jobbet på student-treningssenteret Kraft ved siden av studiene, snek seg inn på senteret sammen med Alf og et par andre etter stengetid. Der testet ut noen av øvelsene de hadde sett på nettet.

– Crossfit som treningsform var kjempegøy. Først av alt på grunn av variasjonen, både i øvelser og antall repetisjoner, belastning og lengde på øktene. I tillegg viste det seg å være veldig sosialt.

Lite visste han da at den nye treningsformen ville ta livet hans i en annen retning. For da han i 2012 var på utveksling i Canada, som en del av masteroppgaven, oppdaget han at de hadde flere crossfitsenter. Magnus begynte å trene crossfit jevnlig. Han fikk gode venner som pushet hverandre på hver trening. Hvorfor ikke ta sine første trenerkurs også, slik at han kunne bidra til å spre crossfit-gleden til andre?

Hvorfor ikke starte et crossfitsenter i Tromsø en gang?

Men på denne tiden hadde treningssenterbransjen i Norge eksplodert. I 2008 var det 477 sentre i landet, i 2012 hadde antallet nesten doblet seg.

– Ser ikke butikken i det

Ved kaia i Tromsø, i andreetasjen i et grått betongbygg, ligger et av byens eldste treningssentre. Da Studio 7 ble startet opp i 1987 var det kun dem og ett senter til i byen. Roger Mikalsen har vært med fra starten. Han forteller om spinningtimer og aerobics, seks årsverk og gode tider.

Nå jobber han aleine. Spinningsalen er borte, aerobicinstruktørene har hoppet videre, men manualene fra tidlig 90-tall ligger fortsatt på rekke og rad langs speilveggen i frivektsrommet.

– For to år siden var jeg veldig inne på tanken om å legge ned, forteller han.

Husleia gikk opp. I tillegg har antall treningssentre i byen økt betraktelig. I deg teller de rundt 20. Men Roger valgte heller å installere nøkkelkortlås i døra. Slik at folk kan komme og gå når de vil hele døgnet.

– Vi har en base med medlemmer som ikke svikter oss. Jeg har nye folk som kommer og forteller at bestefaren deres trente her før i tiden, sier Roger og smiler.

– Men jeg ville nok ikke startet treningssenter i 2017. I alle fall ikke i denne skalaen, som et eget senter. Jeg ser rett og slett ikke butikken i det.

Rørleggeren og marinbiologen

Tromsø fikk sitt første crossfitsenter i 2013, Crossfit Tromsø. Da var Magnus Bjørsvik i Sør-Afrika, med en master i marin bioteknologi i sekken. Men ved siden av jobben som bioteknolog begynte han å trene på Crossfit Potchefstroom. Og han tok flere kurs. Og begynte å jobbe som trener på si.

– Det var så utrolig morsomt å trene folk. Jeg forsto at dette var noe jeg brenner for, sier Magnus.

Samtidig begynte Marte Wilhelmsen å trene på Crossfit Tromsø. Hun har svennebrev som rørlegger. Men er også utdannet personlig trener, ernæringsveileder, og veldig glad i å trene.

– For meg ga crossfit meg den treningen jeg har leitet etter i hele livet. Jeg har drevet med nesten alle typer idretter tidligere. Plutselig var alt samlet i én treningsform. Kondisjonstrening, styrketrening, bevegelighet, alt. Og det er hele tiden nye muligheter for å utfordre deg selv på nye ting, sier hun.

Da Magnus kom hjem fra Sør-Afrika begynte de to å trene sammen. De så hva som var i ferd med å skje på Crossfit Tromsø. Etter bare noen år var kapasiteten der sprengt. På nettsiden deres er det et ord som går igjen på alle kursene du kan melde deg på: Utsolgt.

Under ei treningsøkt en gang i 2015 tok Magnus treningskameraten Marte til siden. Ingen var vel mer perfekt til å bli med på marinbiolog Magnus Bjørsviks planer om å starte et eget treningssenter enn rørleggeren Marte Wilhelmsen.

Også kjedene sliter

Tallene fra treningssenterbransjens interesseorganisasjon Virke viser at det i 2016 var 1.103 treningssentre i Norge. To av fem av disse sentrene er eid av kjeder. I byer som Bodø har Stamina nesten enerett på treningen. I Tromsø har de ett senter, som har slitt i konkurransen med de rundt 20 andre sentrene i byen. I 2016 var bunnlinja rød. Hovedårsaken var medlemssvikt.

– Vi har nå snudd denne utviklingen. Vi har optimalisert driften av senteret, i tillegg har vi klart å få medlemstallet til å stabilisere seg på et akseptabelt nivå, sier Hilde Sandvoll, administrerende direktør i Stamina Trening, som ikke er redd for den økte konkurransen i bransjen.

– Konkurranse er sunt. For å møte den er det viktig for oss å synliggjøre merverdien kundene får ved å trene hos oss, for eksempel mulighetene for gruppetrening og slike ting.

Sats Elixia har to senter i Tromsø. Også de merker den harde konkurransen.

– Men det gjelder både i Tromsø og i resten av landet. Denne bransjen er svært spennende. Det er utrolig gøy å jobbe med å få mennesker i form, og gi dem god trening og gode opplevelser. Men mange tror nok det er litt enklere å tjene penger på trening enn det er, sier regionsjef i Sats Elixia, Mette Ottosson.

Det høres rart ut

– At det skal være marked for 20 treningssentre i en by som Tromsø høres litt rart ut, sier professor i økonomi ved Handelshøgskolen ved UiT - Norges arktiske universitet, Øystein Myrland.

Men ifølge Virkes rapport om trenigssenterbransjen er konkursraten i bransjen lav. I 2015 gikk 11 treningssentre konkurs. Det spesielle er at nedleggelsene og konkursene gjerne ble etterfulgt av nyetableringer.

– Det kan jo hende at det er liv laga. At etterspørselen for treningssentre øker blant kundene etter hvert som det åpnes nye sentre. Det blir litt som i hotellbransjen: Når vi bygger nye hoteller kommer det stadig flere gjester til, sier Myrland.

– For å lykkes tror jeg det blant annet er viktig å se hvor det eventuelt ligger et tomrom i tilbudet som du kan fylle, fortsetter han.

Det er nok det de håper på, Magnus Bjørsvik, Marte Wilhelmsen og tredjemann i administrasjonen på Crossfit Uvær, Magnus Pallesen Nyheim.

Et eget tilbud

De åpnet dørene 26. august. Lokalene ligger rett over veien for motorsykkelklubben Hells Angels' lokaler i Tromsdalen. Veggene er hvite, vektstengene er speilblanke, og langs den ene veggen ligger det to løpebaner med kunstgress. På den første gruppetimen fikk Marte Wilhelmsen tårer i øynene.

– Det var en utrolig god følelse å åpne senteret. Det er en drøm jeg har båret på i så mange år, sier Magnus Bjørsvik.

I løpet av de første ukene har de fått 30 faste medlemmer. Flere er innom på prøvetime. Målet er å få 300 medlemmer i løpet av 2018.

– Altså, vi har gjort en markedsundersøkelse før vi startet opp. Vi vet det er stor etterspørsel etter denne treningsformen. Tendensen i treningsbransjen er at prisene presses ned, samtidig som det koster mer å få kyndig hjelp av for eksempel personlige trenere. Vi et maks antall deltakere på våre timer. Med tolv deltakere per time, får alle kyndig oppfølging for en billig penge, sier Magnus.

– I tillegg mener vi at crossfit er en helt anen treningsform enn det de vanlige treningssentrene kan tilby, sier Marte Wilhelmsen.

– Så jeg tenker ikke at det er for mange sentre i byen. Jeg ser på det slik at av de rundt 20 sentrene er vi bare er to som tilbyr denne type trening, og det er det marked for.

Men samtidig som Magnus Bjørsvik pusher deltakerne på formiddagsøkta rundt til den tunge bassen fra stereoen, er Stas Elixia på Langnes ferdig med endringene i sine lokaler. De har fått på plass et nytt stativ. Her skal de starte med mindre gruppetimer, slik at folk kan få tettere oppfølging av instruktørene.

– Vi ser at det er noe kundene ønsker, sier Mette Ottosson.