Fisker Jarle Olsen

Fisker Jarle Olsen frykter for at han skal miste sitt fiskefelt til oppdrettsgigant.

Foto: Laila Lanes / NRK

Jarles kamp mot Goliat

Han frykter for framtida som fisker, for giganten innen lakseoppdrett har satt sine øyne på fiskefeltet der han har sitt levebrød. Og her er det ikke plass til dem begge, mener han.

Jarle Olsens 28 fots sjark «Norbåen» dunker mot bølgene. Vi er på tur ut på fiskefeltet øst for Spildra i Kvænangen. Her på øya har han skapt seg et liv med et lite gårdsbruk og heimefiske som levevei, han er blitt fiskarbonde, slik folk levde før.

Han peker ut over havet.

– Her pleier jeg å fiske, hele veien utover, sier han.

Vi er i Nord-Troms, rett ut er Barentshavet. I den lille bygda Dunvik har 30 fastboende lenge slåss mot sentraliseringsspøkelset. For noen år siden ble skolen lagt ned. Nå frykter de at et planlagt oppdrettsanlegg like ved øya skal ødelegge for fiskerne i bygda.

Dunvik i Kvænangen

Det er bare mulig å komme seg med hurtigbåt til den lille bygda Dunvik på Spildra, som er eneste tettsted på øya.

Foto: Laila Lanes / NRK

Jarle setter på kaffen på den lille ovnen han har i byssa. Gjennom snøkovet skimter vi så vidt gården der han har noen sauer i fjøsen. Vi går til østsida av øya, her er det lunere.

– Her har folk fisket i alle generasjoner, her er gode fiskegrunner, sier Jarle Olsen mens han speider etter garnlenka.

Han peker mot nord.

– Her skal oppdrettsanlegget komme, i samme område som vi fisker.
– Hva syns du om det?
– Nei, jeg syns ikke noe om det.

Det omstridte oppdrettsanlegget skal plasseres midt i matfatet til Jarle og de andre fiskerne. Fiskefeltet er blitt et symbol på en «Davids kamp mot Goliat», en kamp mellom kystfiskere og en voksende oppdrettsnæringen, som skaffer arbeidsplasser og gir store overskudd til eierne. Det er en kamp om der fiskerne hevder at fisken forsvinner og at rekefelt ødelegges når oppdrettsnæringen rykker inn.

Jarle Olsen frykter at han og de andre fiskerne ikke har så mye de skulle ha sagt når oppdrettsgiganten Marine Harvest har satt sine øyne på akkurat dette området, Spildra Øst. Og han er ikke alene om den frykten, det gjelder mange andre små fiskere langs kysten.

Vil ha fritak fra kystsoneplanen

Fiskerne i fjorden var glade da politikerne i 2014 tok ut dette feltet av kystsoneplanen like før planen ble vedtatt, av hensyn til dem. Ni av ni høringsinstanser var imot at anlegget skulle plasseres her, der det også ligger et gytefelt og et rekefelt i nærheten.

Men en stund etter vedtaket kom en søknad fra verdens største oppdrettsselskap, Marine Harvest, om fem års dispensasjon fra den nylig vedtatte planen. De trengte mer plass for oppdrett av laks for å kunne holde slakteriet i kommunen i drift.

Mange reagerte på dette. For i søknaden sin skriver Marine Harvest at en annen lokalitet er vurdert, men fordi den ligger for nært slakteriet er det vanskelig. «Dette vil medføre at vi får plass til en hel generasjon på lokaliteten, men da blir vi nødt til å nedlegge/flytte slakteriet», skriver de.

Sist høst sa kommunestyret ja til dispensasjonen. En av de som stemte for var den unge ordføreren i Kvænangen, Eirik Losnegaard Mevik (27). For han ble arbeidsplassene ved slakteriet i Jøkelfjord, den største private arbeidsplassen i utkantkommunen, avgjørende.

– Mitt ansvar som ordfører er å ivareta ikke bare den enkelte heimefisker, men også alle de enkeltmenneskene som jobber i oppdrettsnæringen i dag, de skal også ha lønn på kontoen, sier han.

Eirik Losnegaard Mevik

Ordfører Eirik Losnegaard Mevik i Kvænangen kjemper for å beholde en hver arbeidsplass i kommunen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Men vedtaket er påklaget og skal i vår behandles på nytt.

Ordføreren er midt i dilemmaet mange politikere langs kysten opplever. For man kan ikke uten videre si nei til en næring som i 2014 sysselsatte 6350 personer og som er blitt en pengemaskin med gigantoverskudd, med en omsetningen som de siste fem årene er doblet på grunn av høye laksepriser. I fjor solgte næringen fisk og skalldyr for 43,6 milliarder kroner.

Næringen er blitt viktig for mange kommuner og skaper også store ringvirkninger. I følge en rapport fra Nofima i Tromsø, levert på bestilling fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, kjøpte næringen varer og tjenester i Norge for 34,3 milliarder kroner i 2013.

Og i en utkantkommune, der tradisjonell fiske og fiskeindustri forsvinner, jordbruket går tilbake og mangelen på arbeidsplasser truer bosettingen, er dette særdeles viktig.

Mente politikerne lot seg bestikke

Når Jarle har fått satt kursen, henter han seg kaffe i byssa. Kaffekoppen er ikke den reneste, her vaskes ikke opp hver dag. Men det får gå. Kaffe og røyk smaker godt på havet.

Han og andre fiskere i fjorden syns oppdrettsnæringen har fått mye plass allerede.

I Troms fylke økte oppdrettsselskapene sine overskudd med nesten 23 prosent fra 2013 til 2014.

Kvænangen er Marine Harvest eneste oppdrettsselskap. Når man kommer kjørende over Kvænangsfjellet og ned til fjorden, ligger et av selskapets anlegg ved Rakkenes, noen hundre meter fra land.

Spildra og Kvænangen

Utsikten over Spildra og Kvænangen er upåklagelig når man kommer over Kvænangsfjellet.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det er politikerne som har bestemt hvor oppdrettsnæringen skal få legge sine anlegg og hvor fiskerne skal få beholde sine fiskeplasser. For å møte en økende etterspørsel etter oppdrettsområder, har også Kvænangen gjort et slikt vedtak gjennom kystsoneplanen.

At politikerne ga dispensasjon fra planen til Marine Harvest har skapt sterke reaksjoner. Fiskere mente politikere ble presset eller lot seg bestikke fordi flertallet av politikerne i kommunestyret snudde etter at Marine Harvest hadde invitert dem på en bedre middag.

Fisker Roy Iver Isaksen truet i Nordlys i mai 2015 med sivil ulydighet. «Vi er klare til å kutte fortøyningene til merdene», sa han den gang.

Politikere avviser at de lot seg bestikke, men sier de fikk god informasjon på møtet.

Også Marine Harvest nekter for at de bestakk politikerne.

– Vi driver selvsagt ikke med bestikkelser. Møtet var et åpent allmøte for alle innbyggere i Kvænangen. Det ble annonsert med blant annet oppslag på lokalbutikken og epost til både politikere og fiskere. Siden møtet måtte legges i middagstid, serverte vi de 24 fremmøtte torskemiddag, sier miljø- og myndighetskoordinator i Marine Harvest, Are Moe.

– I Marine Harvest er vi opptatt av å være åpne, dele, informere og lytte til naboer, politikere, fiskere og andre. I alle kommuner vi er til stede arrangerer vi to slike møter i året for å informere om virksomheten vår, og det omtalte møtet var et slikt standardmøte. Ingen av de inviterte fiskerne møtte opp på møtet i Kvænangen.

Men Moe bedyrer at de trenger et nytt område for å holde for å kunne drive slakteriet året rundt. Akkurat nå er ansatte ved slakteriet permittert fordi de mangler laks som er klar for slakting.

Are Moe, Marine Harvest

Are Moe, miljø- og myndighetskoordinator i Marine Harvest, ønsker ikke å være i konflikt med fiskerne.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Skal man ha et slakteri i Kvænangen må man også produsere fisken i sjøen, sier han.

– Men er det ikke ganske betimelig at permitteringen kommer akkurat nå når denne saken skal behandles på nytt i kommunestyret?

– På vinterstid er det kalde sjøtemperaturer og fisken vokser sakter. Vi har per dags dato ingen slakteklar fisk. Ved en omlegging slik vi legger opp til så er jeg helt sikker på at vi klarer å drifte slakteriet gjennom året, sier han.

– Har du penger nok får du det akkurat som du vil!

Vi er kommet fram til garnlenka. Det siste minuttet har vi speidet etter den skarpt oransje blåsa som skal markere enden av lenka. Endelig dukket den opp i havet. Vante hender vet hva de skal gjøre, Jarle tar tak i blåsa med båtshaken og setter i gang garnspellet for å få opp garnet.

Han og andre fiskere reagerer på at oppdrettsnæringen skal vokse så mye. En rapport som ble presentert for tre år siden slo fast at den kan femdobles, og dette har flere tidligere fiskeriministere lagt stor vekt på og gjentatt.

Og mye av veksten skal komme her i Nord-Troms og i resten av Nord-Norge blant annet fordi det lengre sør er enda trangere om plassen og ikke minst store problemer med lakselus.

Han vil ikke ha oppdrettsnæringa hit. Han tror ikke på den er blitt så miljøvennlig som den sier.

– Når fiskemøkka forpester her så skyr jo fisken området, sier han.

Han sier de har erfaringer fra et av de andre anleggene, der strøm tok med seg skitt til garnene som de hadde stående i sjøen.

– Fisken forsvant og det ble svart hav, sier han.

Fiskere langs hele kysten synes det begynner å bli nok. Ikke bare tar næringa plass fra de tradisjonelle fiskeriene, den fører også med seg andre ulemper, som lakselus og rømming. Og langs hele kysten hevdes det at fisken forsvinner der oppdrettsnæringen kommer. Oppdrettsnæringen henviser til at ingen forskning påviser det, men det er gjort svært lite forskning på hva slags effekt oppdrett har på villstammer.

– På Alteidet kan vi ikke ro med garn fordi de blir så gjørmete, sier Arne Olsen som akkurat har levert dagens fangst til mottaket i Burfjord.

Han har også merket seg de enorme overskuddene i næringen.

– Det er bare penger, har du penger nok så får du det akkurat som du vil, sier han.

Are Moe i Marine Harvest mener de ikke skal skape forurensing ved Spildra øst. Han sier området har naturgitte forutsetninger for bærekraftig akvakultur.

– Ved en mulig påvirkning har vi sagt at vi kommer vi til å fjerne anlegget, sier han.

Jarle gir ikke opp kampen

Ordfører Eirik Losnegaard Mevik har forståelse for frustrasjonen til de lokale fiskerne.

– Det er stadig nye områder som blir beslaglagt til oppdrett, men i dag balanserer vi på en knivsegg når det gjelder arbeidsplasser, sier han.

– Men er du ikke med på å gi dødsstøtet til heimefiskeren?

– Nei, det er mange gode fiskeområder som ligger lengre ut og i andre deler av Kvænangen, mener han.

Han håper de to næringene kan leve side ved side i framtida. En vekst i den tradisjonelle fiskerinæringen vil gjøre det lettere å ta hensyn til den delen av næringslivet i Kvænangen, sier han.

Jarle Olsen

Han har ikke tenkt å gi opp kampen, og han har mange med seg som er imot oppdrettsanlegget nettopp her hvor han fisker.

Foto: Laila Lanes / NRK

Jarle Olsen har dratt opp den ene lenken han hadde i havet. Fangsten ble liten i dag. Han venter på at fisket skal ta seg opp slik den bruker i utover våren.

Dette feltet viktig for han, og han vil ikke ha et oppdrettsanlegg her,

– Bør ikke oppdrett også få lov å eksistere?

– Ja, det bør den jo, men med måte, sier han.

Omsetning og resultat for fiskeoppdrettsselskaper i Troms for 2014

Omsetning og resultat for fiskeoppdrettsselskaper i Troms for 2014

Selskap

Driftsinntekter

i mill. kr

Resultat før skatt

i mill. kr

Marine Harvest Norway

11 527,891

2 842,393

Arnøy Laks

145,330

20,593

Lerøy Aurora

1 058,930

332,349

Sjuelv Fiskeoppdrett

72,745

25,288

Nord-Senja laks

133,546

28,092

NRS Feøy

160,967

-3,530

Nor Seafood

66,929

24,479

Eidsfjord sjøfarm

602,323

188,940

Flakstadvåg laks

286,419

97,887

Salmar Nord

1 290,814

433,823

Salaks

336.424

112,974

Nordlaks Oppdrett

1 974,250

517,992

Gratangslaks

205,532

55,570

Northern Lights Salmon

220,778

80,442

Kleiva fiskefarm

191,860

56,196

Wilsgård fiskeoppdrett

146,208

27,435

Sørrollnesfisk AS

120,837

40,662

Sum

18 541,783

4 881.585

NB: Tall for Marine Harvest gjelder hele landet.

Ekspander/minimer faktaboks

Oversikt over oppdrettsanlegg i Troms

Oppdrettsanlegg i Troms februar 2016

Antall kommersielle lokaliteter i sjø for matfiskproduksjon av laks i Troms

Kommune

Antall lokaliteter per 15.02.2016

Kilde: Fiskeridirektoratet

SKJERVØY

11

TROMSØ

10

HARSTAD

9

LENVIK

9

KVÆNANGEN

8

TORSKEN

7

KARLSØY

7

DYRØY

6

IBESTAD

6

TRANØY

5

KVÆFJORD

5

NORDREISA

4

GRATANGEN

4

BERG

4

SKÅNLAND

3

LYNGEN

2

SALANGEN

2

LAVANGEN

2

GAIVUOTNA-KÅFJORD

1

SØRREISA

1

Totalsum

106

Ekspander/minimer faktaboks