Legebesøk «Hjemmelegene»

SOM I GAMLE DAGER: «Hjemmelegene» reklamerer med at de kan erstatte et besøk hos legevakt eller fastlege ved å komme hjem til deg – litt som i gamle dager. Forsvarerne av det offentlige tilbudet frykter dårligere kvalitet, engangstjenester og økte klasseskiller.

Foto: INGHILD ERIKSEN/NRK

Hjemmelegene

I snitt må vi vente 5,3 dager på fastlegen. Det tjener noen penger på.

En tett og snørrete toåring henger tett rundt halsen på mamma i Tromsø.

Men klokken er halv tre og det er lørdag ettermiddag. Hvis de venter til mandag og ringer fastlegen får de kanskje time tirsdag.

Eller onsdag. Det er fire snørrete dager og hostende netter til onsdag.

Mamma og pappa er usikre. Har hun vondt i ørene? Burde de dra på legevakta?

Hva er best for Thea?

I gjennomsnitt venter vi 5,3 dager på time hos fastlegen, viser en rapport fra 2016.

Men det finnes alternativer, og de har blitt langt flere.

I løpet av få år har reklame for digital og helprivat legehjelp blomstret opp på mobilene våre. Om man er villig til å betale kan man i dag få legetime over video på internett, snakke med lege på chat og få sykemelding på e-post.

Noen tilbyr ultralyd uten henvisning. Prisene varier fra noen hundrelapper til godt over tusenlappen.

Foreldrene til Thea gjør som mange andre. De googler, betaler og like etterpå ringer telefonen.

Dr. Arlèn kommer på besøk

En lege i andre enden spør om hva som er galt denne lørdagen. Hun sier hun straks er på vei og spør hvilken farge de har på huset.

I løpet av et år har bedriften legen jobber for besøkt 2000 norske hjem.

Foreldrene til Thea forklarer at hun bare skal ringe på nede.

Kort tid etter er legen på vei opp trappen.

Hun kommer inn i rommet og har lysere stemme når hun sier «hei» til Thea.

Maria, eller Doktor Arlèn, har lang erfaring med allmennmedisin og legevakttjenester, men har valgt en annen karrierevei enn å bli fastlege.

Spesielt én faktor var avgjørende for hennes valg.

X – faktoren

Av mannen hun jobber deltid for, som vi kommer tilbake til, karakteriseres hun som håndplukket.

For i tillegg til å ha riktig utdannelse og lang erfaring, er Maria også valgt fordi hun er en utpreget sosial person.

Hun vet hvordan hun skal snakke med folk.

Til daglig har hun fulltidsjobb som lege for en ideell helseorganisasjon, og tar også en doktorgrad i tillegg.

Men akkurat denne lørdagsettermiddagen er det likevel toåringen Theas helse som gjelder.

Maria snakker med mamma om symptomer. Hun spør om ørene, om hvordan Thea har sovet. Om hun spiser. Studerer inngående lekene sammen med toåringen.

Lar henne leke med innholdet i sin helt ekte doktorkoffert.

Hun sjekker «lungene» på Minnie Mus, før hun sjekker Theas.

Det er dette hun sier er X – faktoren og hovedårsaken til at hun også jobber for bedriften.

Hun har tid til å bygge et tårn av klosser og se det velte.

Dr. Arlèn har god tid.

Fastleger som rømmer

– Det føles som et privilegium å komme hjem til familiene på deres premisser. Spesielt når det kommer til barn er det verdifullt at de er i vante omgivelser. Dette gir mening, sier Maria.

Selvsagt tjener hun også penger på besøket, men hun «trenger» ikke en deltidsjobb for pengenes skyld. Hun får betalt for hvert besøk hun utfører, jobber når det passer og har god tid til pasientene.

Det er det tilsynelatende mange andre leger som også ønsker å ha.

Legene man møter på det private helsemarkedet er ofte de samme som møter oss hos fastlegen, på sykehus, legevakten eller hos andre private helseaktører.

De har tatt seg ekstrajobber for helprivate legevirksomheter, og det mens fastlegeordningen er i en pågående nasjonal krise.

Nesten ingen søker på fastlegestillinger, heller ikke i de store byene. En studie viser at yngre leger slutter som fastleger og finner andre jobber.

Presidenten i Legeforeningen og lederen i Allmennlegeforeningen sier bærebjelken i velferdsstaten er i ferd med å kollapse.

– I verste fall kan tusenvis av pasienter risikere å stå uten fastlege dersom ikke noe gjøres raskt. Statens tilbud er ikke i nærheten av det som må til, sier de.

Flere arbeidsoppgaver og lange pasientlister oppgis som årsaker til et tidspress stadig flere vil ha seg frabedt.

De ønsker heller mer tid til pasientene.

– Hvordan skal jeg komme meg vekk?

– Legekollegaer jeg snakker med lurer på hvordan de kan komme seg vekk for å gjøre noe annet. Det synes jeg er utrolig synd og det tror jeg vi alle er enige om, sier Nicolai Skarsgård.

Mannen bak «Hjemmelegene» er også lege selv. Nicolai kan også kalle seg gründer, etter at han sammen med kolleger stilte spørsmål ved hvorfor syke pasienter må reise for å besøke legen, istedenfor motsatt.

Han sier de bygger på et grunnleggende behov som de løser på en annerledes måte enn helsevesenet. Mot betaling kommer legen hjem til dem som er syke.

Legene våre ser det daglig. Behovene pasientene har møtes ikke av det offentlige. Det leveres ikke når folk trenger det eller der de trenger det.

Nicolai Skarsgård, Foto: Åsmund Holien Mo
Legene våre ser det daglig selv. Behovene pasientene har møtes ikke av det offentlige. Det leveres ikke når folk trenger det eller der de trenger det, sier Nicolai Skarsgård.

Han mener pasienten må få velge selv og at det bør koste det samme uavhengig av hvilken lege man velger. Han vil viske vekk skillet mellom private og offentlige leger for pasientenes skyld.

Bedriften hans har bare besøkt pasienter i drøyt et år, men har vokst fra fem til 25 leger. For dem er det en deltidsjobb og ikke et alternativ til fulltidsjobben, sier Nicolai.

Men han kunne ansatt langt flere. Til sammen 150 leger har søkt på jobb siden oppstarten våren 2017.

Han vet at folk setter stor pris på dem, og samler på tilbakemeldingene.

Som den som kom etter et hjemmebesøk i Tønsberg, der en av legene hjalp en eldre kvinne med øreskylling.

Hjemmelegene, Maria Arlèn Larsen

KONTORET: Doktor Maria Arlèn Larsen opplever det som særlig givende åtreffe barnefamilier hjemme. Kontoret har hun med seg i legevesken.

Foto: INGHILD ERIKSEN/NRK

– Noe er grunnleggende feil

Den gamle damen ville være i stand til å høre hva bursdagsgjestene sa. Å prøve å få tid hos fastlege eller legevakt var ikke et alternativ. Ikke å avlyse bursdagen heller.

Hun fylte 101 år den dagen.

– Jeg sier ikke at det er en svikt i systemet, men det er noe grunnleggende feil i å frakte alle pasienter til et sykehus eller legevakt for å løse sånne problemer, sier Skarsgård.

Han snakker om det han kaller teknologi-gapet, og at helsevesenet henger altfor langt etter.

– Jeg skulle ønske vi sammen så på problemene og ønsket ideer og innovasjon velkommen, istedenfor en oss mot dem debatt som i alle fall ikke gagner pasientene. Vi verken kan eller vil erstatte fastlegen, sier han.

Han mener vi trenger en debatt om hva det vil si å være lege.

Legene han har ansatt har minst tre års klinisk erfaring, har erfaring fra allmennmedisin og legevakt. De er i tillegg intervjuet for å sjekke sosial egnethet. Om de er egnet til å dra på besøk til folk. Det er mer enn noen offentlig arbeidsgiver som oftest sjekker.

Alt av helsepersonell er også regulert av helsepersonelloven. I tillegg til dette har alle leger etiske regler å forholde seg til, uavhengig av om tjenesten er offentlig eller privat.

Det holder likevel ikke for forsvarerne av det offentlige legetilbudet. De er engstelige.

Hjemmelegene

LEGEFORENINGENs tall tilsier at nesten 700 årsverk ekstra dekkes inn ved at fastlegene har måttet utvide arbeidsuken sin.

Foto: INGHILD ERIKSEN/NRK

– Gråsone-virksomheter

Helen Brandstorp er en av dem, og sier private som tilbyr legehjelp mot betaling er på kollisjonskurs med verdiene det offentlige helsevesen er tuftet på. Hun snakker om lik behandling for alle.

I dag leder hun Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) fra Tromsø, men startet karrieren som allmennlege i en distriktskommune i Finnmark. Hun har sett fastlegeordningen ta form. Legene fikk en liste med mennesker de ble bedre kjent med.

De ble glade i pasientene sine.

Når staten regulerer skal det være bra og et gode for alle. Det trenger ikke disse gråsonevirksomhetene å ta hensyn til, sier Helen.

Dette er tjenester for dem som har råd og skjønner teknikken. Legene blir lettere tilgjengelige, mindre forpliktende og engangstjenester. De er engangsleger.

Helen Brandstorp

Hun sier vi i 2018 er på vei mot et nasjonalt A- og B-lag innenfor helsetjenestene, og mener Skarsgård er blant dem som leder an.

– De er gråsone-virksomheter fordi de ikke er regulert slik som fastlege- og legevaktordningen. Legevakten og fastlegeordningen har krav til tilgjengelighet, kompetanse, spesialisering og jevnlig trening. Slike krav eksisterer ikke for de private legene, sier Brandstorp.

Hun er redd for at vanlige folk tror at de får en like god tjeneste hos en privat nettlege som det fastlegen tilbyr, og at de ikke skal forstå hvor viktig det er å bli fulgt opp av faste leger over tid. Hun viser til forskning som konkluderer at det er det beste.

Hun frykter et klasseskille fordi tjenestene ikke er like tilgjengelige for alle, sier at ikke alle er like flinke til å navigere på internett. At det rammer distriktene fordi hjemmebesøk bare selges i byene.

At de skummer fløten.

– Bruker fastlegene som sikkerhetsnett

– Gråsonetjenestene bruker det offentlige som sikkerhetsnett mens de tar seg betalt. De sikrer seg gjerne gjennom å avslutte legekonsultasjonen med en oppfordring om å gå til fastlegen. Det er temmelig irriterende for en fastlege å rydde opp etter en sånn fløteskummingstjeneste, sier hun.

Hun skulle ønske myndighetene la de helprivate legene under like streng regulering som de offentlige, for pasientenes sikkerhets skyld.

Hun ser også at det kan være positivt når de private aktørene presser det offentlige til å ta i bruk for eksempel videokonsultasjoner innenfor fastlegeordningen. Hun innrømmer at helsevesenet kan trenge å få litt fart på seg.

– Men dette er forretningsideer. Man presser frem løsninger det er forsket lite på, og vi vet ofte ikke bieffekten av disse nye innovasjonene, sier hun.

Hjemmelegene

RESEPTER: Legene som jobber for bedriften kan skrive ut resepter på legemidler som anses som nødvendige, innvilge sykemelding, skrive legeerklæring og henvise til sykehus dersom det er nødvendig.

Foto: INGHILD ERIKSEN/NRK

Besøker oftest små barn og gamle

Når Maria, doktor Arlèn, drar på hjemmebesøk, er det som oftest småbarnsforeldre som har tatt kontakt med bedriften, på internett. Eller gamle mennesker. Da er det gjerne noen andre i familien som har bestilt besøket.

Og de elsker X – faktoren.

Som den gamle mannen hun kom hjem til som hadde halve slekten i stuen sin. Han ville gjerne ha dem der, og de bidro alle på sitt vis til forståelsen av hvordan han egentlig hadde det.

Fordi det er lagt opp slik at Maria skal ha god tid, synes hun det lettere å ta seg god tid også.

Hun har tid til at pasientene får snakke, stille alle mulige spørsmål og hun kan sjekke om de forstår hverandre riktig.

Det tar ikke lang tid å stille diagnosen hos toåringen på Fagereng. Det er ikke veldig alvorlig, denne gangen. Thea får noe slimløsende av doktor Arlèn som gjør at hun kanskje får sove neste natt.

Foreldrene er glad for at det ikke var noe med ørene, og at de slapp å vente. Legevaktene er jo ofte fulle av folk, og særlig i helgene.

Thea har glemt tårene og stikket i tåa, og kommer bort til doktoren for å leke.

Da har jeg oppnådd tillit. Det er slike øyeblikk jeg som lege ønsker å se tilbake på.

Maria Arlèn Larsen
Da har jeg oppnådd tillit. Det er slike øyeblikk jeg som lege ønsker å se tilbake på, sier doktoren.