Gamer for livet

John Freddy Jakobsen sitter bøyd over ei handleliste: Elektrisk fluesmekker og voksestrips til kroppshår.

– Er det noe mer vi kan få folk til å spise eller drikke? Det er jo enkelt. Typ sylteagurklake eller noe, spør kompisen Fredrik Buer Pedersen.

– Men det kan jo bli mye gris, da, sier John Freddy.

– Ja, hvis noen begynner å spy, liksom.

Det er en time til de skal starte en maraton på internett: En 48-timers nettsending, eller stream som de kaller det. Nå må de spikre de siste punktene på programmet. Når du skal streame i 48 timer må du ha noe å fylle sendingen med. De planlegger å sende mye dataspilling, men John Freddy og gjengen trenger utfordringer til seg selv og gjestene, slik at publikum holder interessen oppe. Og slik at de fristes til å gi penger.

Redd Barna kaller det for en moderne basar. Kreftforeningen kaller det en ny måte å engasjere folk på, trenden med at stadig flere av dem som lever av å spille data, lage Youtube-videoer eller nettsendinger fra datarommet sitt, også bruker kanalene sine til å samle inn penger til veldedige formål. Internett er fullt av eksempler. Noen av prosjektene har samlet inn flere millioner dollar.

Det er slike tiltak som inspirerte John Freddy da han startet «Kamp mot kreft» i 2015. Han ville gi noe tilbake til organisasjonen som jobber med det som rammet han så altfor hardt for noen år siden.

«En dameting»

– Jeg skulle ønske du kunne være her og holde meg i hånden.

Avstanden fra mamma Ann Torill Jakobsen i barndomshjemmet på Kvaløya i Tromsø til sønnen John Freddy Jakobsen på Steinkjer er lang i kilometer, men via Facebook, Skype og telefon blir distansen betydelig kortere.

Men ordene mamma sier over telefonen denne gangen bekymrer John Freddy. Mamma har vanligvis kontroll og system på det meste. Hun som nesten alltid lager moussaka på fredager. Hun som hele tiden har sagt at sykdommen hennes ikke er noe sønnen skal bry seg om. «En dameting» kaller hun det. Egentlig er det livmorhalskreft. Og nå vil hun at John Freddy skal være der og holde henne i hånden.

Når John Freddy legger på, ringer han straks til pappa Svein Erik.

– Pappa, jeg kommer hjem en tur.

Det er noen timers reisevei fra Steinkjer til Trondheim lufthavn, og derifra nordover til Tromsø. Men når John Freddy starter på reisen dagen etter, blir den uhorvelig mye lengre.

For telefonen ringer på nytt.

– Mamma døde i natt.

Rollebytte

Det er flere ting som mangler i huset da John Freddy kommer hjem til Tromsø etter at mamma Ann Torill døde. Én ting er at hun er borte, men heller ikke pappa er helt til stede.

– Ser du på bilder fra før og etter at mamma døde, ser du en tydelig forskjell på han. Du ser det mest i øynene hans, sier John Freddy.

Nå er det bare de to. John Freddy tvinger faren til å reise på den ferieturen foreldrene hadde bestilt. En uke i Syden med slektninger må gjøre pappa godt. Og etter hvert jobber de seg ut av mørket. Pappa får kontakt med en barndomskjæreste. De besøker hverandre stadig oftere, selv om hun bor på andre siden av landet.

– Svein Erik begynner å få gnisten tilbake i øynene, forteller hun.

Det er sommer 2013. Et drøyt halvår etter at mamma Ann Torill gikk bort. John Freddy har fått seg samboer, de har flyttet til Trondheim, og han begynner å få kontroll på følelsene etter at moren gikk bort.

– Det er nok alderen

Noen måneder senere kommer pappa Svein Erik på besøk til Trondheim. Han er sliten. Sover mye.

– Det er nok alderen, sier pappa.

– Det er nok alderen, sier John Freddy.

Men det er ikke alderen. Det er en svulst på hjernen. Mens pappa forbereder seg til operasjonen, sitter John Freddy på flyet nordover. Igjen. Han skal overraske pappa når han våkner opp, fri for all faenskapen.

Men faenskapen er noe skikkelig faenskap. Pappa Svein Erik begynner å slite med synet på det ene øyet. Han blir fratatt kjørekortet på grunn av helsa. Legene legger opp til seks uker med strålebehandling. John Freddy setter seg i bilen. Når pappa skal ut og inn av sykehuset hver dag vil John Freddy være der.

– Jeg vil at du skal ha denne, sier pappa når John Freddy kommer frem.

I hånden har han en USB-penn med alt av passord og brukernavn for bank og sånne ting.

– Hva skal jeg med den, spør John Freddy.

Pappa skal jo bli frisk, og sammen kjører de det drøye kvarteret fra Kvaløya til Universitetssykehuset Nord-Norge. Frem og tilbake, hver dag. Til de dyktige kreftlegene som ofte redder liv. Men ikke alltid.

– Hvem snakker jeg med?

Målet med en strålebehandling er at kraftige røntgenstråler skal ta livet av kreftcellene uten å skade vevet rundt. Men de onde cellene i pappas hode lar seg ikke knekke. Svein Erik må gjennom cellegiftkur i tillegg.

– Jeg er drittlei. Men det ordner seg. Det går bra, sier pappa.

John Freddys morfar er bekymret, onkelen er bekymret. Pappa hevder fortsatt at det går bra når han snakker med sønnen sin. Det gjør han også denne gangen. De prater om hvordan ting er i Trondheim, om jobben, om helsa til pappa, om han har spist.

– Men unnskyld, jeg må bare legge på, sier pappa.

– Jeg vet ikke hvem jeg snakker med.

– Det er sønnen din, John Freddy.

– Nei, jeg må bare legge på.

En siste moussaka

John Freddy har vært der før, i de lysegule korridorene på Universitetssykehuset Nord-Norge. Pappa ligger på samme avdeling som mamma lå på. Han har fått noen medisiner som gjør at han er klar igjen.

– Hva gjør du her, spør han når John Freddy kommer inn i rommet.

Medisinene pappa Svein Erik får gjør det mulig for John Freddy å snakke med han. Selv om han ikke har mye matlyst, klarer Svein Erik å nyte moussakaen John Freddy og samboeren tar med til sykehuset en ettermiddag. Akkurat slik mamma Ann Torill pleide å lage den, hver fredag.

Små gleder. Men under ligger ordene den unge legen med skjegg og briller uttalte så rolig:

– Vi kan dessverre ikke gjøre noe mer for pappaen din.

Store penger

– Når det skjer drastiske endringer i livet ditt, blir du på en måte plassert i en tenkeboks. Da pappa gikk bort begynte jeg å tenke på hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Jeg bestemte meg da for å satse på det jeg virkelig vil, som streamen min. Det var også da jeg kom på ideen om å starte «Kamp mot kreft», sier John Freddy.

Rundt han jobber kompisene med å trekke kabler, sette opp datamaskiner og kameraer. Ingen av dem bruker John Freddys navn når de snakker til ham. De kaller han bare for «Naireks», navnet han bruker på streamingsnettsiden Twitch.

Twitch er kåret til det nest viktigste teknologiselskapet i verden av Business Insider. Fast Company mener Twitch er det mest innovative selskapet innenfor dataspill, og Forbes mener Twitch kan gi Youtube konkurranse på sikt. Kort fortalt har Twitch laget et streamingsnettsted, en nettside hvor folk kan se på andre spille dataspill, og chatte med hverandre mens de gjør det. Per i dag har Twitch 15 millioner daglige brukere. Over 12.000 av dem får et varsel hver gang «Naireks» starter kameraet hjemme i stua si i Trondheim.

Men denne helgen skal han bruke MentorNorges lokaler i Oslo som lekestue. Tre år etter at han startet å streame på Twitch har han klart flere av målene sine. Blant annet har han blitt en såkalt Twitch-partner. Det gjør det mulig for John Freddy å tjene penger på å streame. Dersom folk velger å abonnere på streamen hans, betaler de cirka 40 kroner i måneden. En del av pengene går til Twitch, en del av pengene går til John Freddy. At samboeren Anne Marit har en stabil inntekt i tillegg, gjør det mulig for John Freddy å satse på streamen sin hundre prosent.

Men det John Freddy tjener til daglig på streamen sin blir småpenger i forhold til det han har tenkt å samle inn denne helgen.

– Må gråte litt

«Kamp mot kreft» startet med en liten innsamling og en femtimers stream på dataspillmessen SpillExpo. Den ga 35.000 kroner til Kreftforeningen. Året etter fylte John Freddy huset sitt med venner fra streaming- og gamermiljøet for en direktesending i 48 timer. Resultatet var 75.000 kroner.

I år har han tatt «Kamp mot kreft» til et nytt nivå, i en ny by, med åtte kamera og fem datamaskiner. I en eske bak en sofa med lilla trekk står flere pappesker med store musematter og goodiebags som ivrige seere skal få. Laget som skal bidra er stort. Andre streamere og gamere er på vei, både fra Oslo og Kristiansand. Kjøleskapet er fylt med cola og energidrikk.

Målet er 100.000 kroner på 48 timer. Klarer han det, blir to døgn med slit og lite søvn ingenting sammenlignet med de to tunge årene han måtte gjennom.

– Det skjer alltid at jeg må ta et steg tilbake og se meg om. Se på alle som er i aksjon. Så må jeg gråte litt fordi jeg er så takknemlig for at de gidder å bidra, sier John Freddy.

Men når klokka nærmer seg tolv, og det er på tide å starte opp, har John Freddy «Naireks» Jakobsen og gjengen noen utfordringer. De har ikke rukket å koble opp alle kameraene ennå. Lyden er ikke slik den skal være. Så John Freddy hiver seg i bilen sammen med kompisen Fredrik. De skal gå live fra Storo storsenter via mobilen, og ta publikum med rundt mens de handler inn de siste tingene til nettsendingen. Den elektriske fluesmekkeren og voksestripene.

Når han trykker på den røde knappen på mobilskjermen, ni minutter over tolv, dukker seerne opp med en gang.

– Halla, NoShine! Velkommen! Vi må bare vente litt, og la folk komme inn, så får vi se hvordan dette går.

Rundt 50 seere følger John Freddy og Fredrik rundt på kjøpesenteret. Donasjonene lar seg vent litt på. Men etter hvert som helga får tatt grep rundt om i landet kommer enda flere seere til, kommentarene i chatten begynner å renne inn, og det samme gjør pengene. Én krone her, 250 kroner der.

Når klokken nærmer seg tre søndag ettermiddag, litt på overtid, tikker det inn en donasjon fra en som kaller seg TheHairdresser.

Alle puster lettet ut i den fargerike sofakroken. Noen av dem tørker øynene.

– Vi valgte å kjøre på litt ekstra på grunn av de tekniske problemene vi hadde på fredagen, men det tok seg jo virkelig opp. På slutten hadde vi over 400 seere. Gjorde vi noe morsomt tok chatten helt av. Pengene fosset inn. Det var en helt rå følelse, sier John Freddy Jakobsen.

I løpet av to døgn samlet han og vennene hans inn 104.542 kroner til Kreftforeningen.

– Nå er jeg bare sliten. Sliten og lykkelig.