Frelseren ingen i eks-klubben vil snakke om

Det koker av glede og lettelse i TIL-garderoben på Alfheim. Haugesund er nettopp slått 2-0 i årets siste hjemmekamp, det er ikke lenger noen tvil. Plassen i eliteserien er berget. Snuoperasjonen under Simo Valakari er fullført. Et lag som hadde sluttet å vinne, tok plutselig 23 poeng på 13 kamper. Og har akkurat vunnet sin fjerde kamp på rad.

Alle klemmer alle i gardroben. Så tar Valakari ordet.

– Hei! Hør her alle sammen!

Spillere, trenere og ledere vender seg mot Valakari. Frelseren fra Finland.

Han hyller spillerne. Han takker støtteapparatet. Nå skal det feires. Simo Valakari har klart det igjen. Skaffet resultater med et fotballag. På kort tid.

Som fersk trener i Finland skapte han et eventyr med fotballklubben Seinäjoen Jalkapallokerho, lettere kalt SJK. Opprykk i sin første hele sesong. Cupmesterskap. Og et sensasjonelt seriegull.

Så smeller det. I februar i 2017 får Valakari sparken.

President Raimo Sarajärvi sitter på pengesekken, og er den mektige mannen i SJK. Det var Sarajärvi som sendte Valakari ut døra.

Men hva skjedde egentlig?

«I have no comments about Valakari».

Det er det eneste han svarer på min e-post. Og presidenten er ikke den eneste tilknyttet klubben som er taus.

Da bestemmer jeg meg. Jeg må reise til Seinäjoki.

Et finsk fotballeventyr

Det er 25. oktober 2015. Denne søndagen skal det avgjøres hvem som vinner ligagullet i Finland. Simo Valakari tok over SJK i september to år før, klubben endte på 2. plass på nivå to.

Året etter, i 2013, kan SJK feire opprykk. I 2014, første sesongen i Veikkausliiga – den finske eliteserien, blir SJK nummer to, og vinner ligacupen. Det er oppsiktsvekkende.

Nå, denne oktobersøndagen i 2015, står det om den virkelig store pokalen. 6000 tilskuere kranser den gamle sentralstadion i Seinäjoki. Med seier mot dumpekandidaten Jaro i siste serierunde, skrives det fotballhistorie i Finland.

SJK tar ledelsen etter bare to minutter. Men spenningen, og dramaet, lever til sluttminuttene. Så, helt på tampen, setter Roope Riski inn 2-0.

Det tar fullstendig av. Ekstatisk glede. Publikum stormer banen. Midt i eksplosjonen av følelser i fri utfoldelse løftes Simo Valakari på gullstol, den ferske treneren klubben ansatte tre år tidligere.

– En eventyrlig reise, sier Simo Valakari.

Men for den finske treneren føltes det også som å vinne et trofë etter kampen mot Haugesund med Tromsø to år senere. Kun ni måneder etter at han måtte gå på dagen, i oppkjøringen til 2017-sesongen med SJK.

Jeg prøver meg med en henvendelse til SJK igjen, og ringer til sportssjefen denne gang:

– Som vår president har sagt, ingen i klubben har noen kommentarer om Valakari, sier Christoffer Kloo til NRK.

To andre sjefer i klubben har ikke besvart mine e-poster. Kloo tar telefonen, om ikke annet, men har gjør det fort klinkende klart:

Han vil ikke snakke om Valakari.

Tar seg tid til supporterne

Det jeg egentlig ville ha svar på, og det har jeg forklart til ledelsen i klubben i flere e-poster, er hva som skapte eventyret SJK.

Hvor stor rolle spilte Simo Valakari i suksessen?

Hva er det med fotballtreneren, og ikke minst lederen Valakari, som gjorde SJK til en toppklubb i Finland i løpet av noen få år?

Og som i løpet av enda kortere tid reddet et Tromsø idrettslag fra det som mer og mer lignet et tog på vei mot Obos-stupet.

Så står jeg der, utenfor SJKs nye og flotte arena, OmaSp Stadion. Den ligger bare et par kilometer fra den gamle sentralstadion der SJK ble seriemestre. Jeg går inn i SJK-butikken. Der selger de drakter og andre klubbeffekter, som i alle slike slike butikker rundt om i verden.

De to bak disken, en ung og en litt eldre mann, er hyggelige. Og litt før avtalt tid dukker Julian Dawe opp. Jeg har en avtale med den 46-årige briten, som har bodd i Finland i 20 år. Og som er lidenskapelig SJK-fans.

Dawe snakker varmt om Simo Valakari, en trener som «alltid stilte opp, og hadde tid til å snakke med supporterne».

– En åpen og vennlig fyr. Og derfor tror jeg også han hadde suksess som trener her, og nå har lykkes i Norge. Spillerne vil gi alt for Simo, hans karakter og karisma. Det handler ikke bare om fotball, jeg tror også mennesket Simo bidrar til å skape suksessen. Måten han er på med andre mennesker, sier Dawe.

Et bilde som stemmer godt med hvordan Valakari møtte TILs supportere i sommer. Sportsredaktør Rune Robertsen i avisa iTromsø hadde via klubben avtalt et intervju en times tid før kampstart mot Sandefjord 16. juli, en kamp finnen skulle se fra tribunen. Robertsen får øye på Valakari utenfor stadion, omringet av et titalls TIL-supportere.

Han får gode bilder. Og starter på selve intervjuet mens de går rundt stadion.

– Intervjuet fikk jeg, men ble stadig avbrutt.

Valakari ville stille opp på bilder med TIL-supportere, som aldri hadde møtte klubbens nye trener.

– Særlig med barna og de litt yngre tok han seg god tid. En opplevelse de sikkert ikke vil glemme. Umiddelbart var det lett å se utstrålingen hans smitte over på supporterne. Selv om TIL på det tidspunktet var under nedrykksstreken, var det ikke vanskelig å tro at dette var en personlighet som ville gjøre en forskjell, sier Rune Robertsen.

Bedt om forlate stadion

Sjefen i SJK-butikken låser oss gjennom et par-tre dører og viser vei inn på selve stadion. Et flott anlegg, intim, og med plass til 6000 tilskuere. Tenk om Tromsø hadde hatt noe lignende.

Mens vi rusler over banen mot området bak det ene målet der supporterne holder til på hjemmekampene – med kamera på opptak, ringer det i telefonen til butikksjefen. Han ber oss avbryte intervjuet med supporteren Julian Dawe, og forlate stadion umiddelbart. En av sjefene i klubben, direktør Teemu Virtanen, har ringt, forteller klubbsjefen. Vi får ikke en gang gjøre intervjuet i butikken.

– Outside, sier butikksjefen.

– Og kan du slå av kameraet, please?

Jeg må fullføre intervjuet, med en noe forskrekket supporter, utenfor OmaSp Stadion.

Jeg er opplagt ikke spesielt velkommen i SJK-land. For mens jeg er på vei fra Tromsø til Finland, får jeg en melding på Messenger-appen på mobilen min – mens jeg sitter på Gardermoen og venter på flyet til Arlanda.

Lari Paski, lederen for supporterklubben Klopit, har fått kalde føtter. Jeg skulle møte han samtidig med briten Dawe utenfor stadion. I tillegg til å være supportersjef, jobber Paski også for SJK.

«Hei, jeg beklager veldig, men jeg vil ikke være en del av historien. Så vi må kansellere vår avtale».

En times tid etter å ha fått «rødt kort» inne på stadion, får jeg en sms fra SJK-direkør Virtanen der han gjør det klart at vi har filmet inne på et privat stadion – uten tillatelse. Og han ber meg om ikke å bruke noe av de opptakene vi har gjort.

Jeg spør direktøren om han vil stille til intervju om Valakari. Og hvorfor ingen i klubben vil snakke med NRK om Valakari.

«I do not want to comment on this!», lyder det korte svaret på sms.

Ingen kommentar. Igjen. Bildet begynner å bli klarere og klarere.

Spillerne fikk sjokk

En av dem som spilte nesten alle sesongene under Simo Valakari i SJK, og som var med på opprykket, cuptriumfene og seriemesterskapet, er Johannes Laaksonen. 26-åringen beskriver Valakari som lidenskapelig i sin tilnærming til fotball og til spillergruppa.

Og vil heldigvis la seg intervjue på telefon.

– Simo hadde sin egen stil, og var tett på oss spillere. Han ønsket å utvikle hver enkelt, og han ønsket å utvikle laget. Som sjefen vår var han veldig på hver eneste time, hver eneste trening, hver eneste dag. Han søkte forbedring hele tiden, og fikk stor respekt. Samtidig som han var en kompis, sier Laaksonen til NRK.

I Tromsø er inntrykket det samme, etter noen måneder med Valakari som sjef. Kaptein Simen Wangberg har opplevd en ny vår i høst. En ting er endringene i selve spillet, vel så viktig er måten Valakari har tatt garderoben på.

– Simo utøver en lederstil som har en blanding av autoritet når det trengs, og medmenneske/kompis når det faller seg naturlig. En blanding som jeg tror skaper stor tillit i ei spillergruppe, sier Wangberg.

Også med SJK, som med Tromsø, innførte Valakari en ny måte å spille på. Den ga fort resultater, også i Finland.

– Vi hadde suksess med en ballbesittende stil, og det vakte oppsikt i Finland. De andre lagene fikk ikke tak på oss, sier Laaksonen.

I tillegg fikk både han og de andre spillerne merke at Valakari stilte krav. Hva de spiste, hvordan de levde, han var også opptatt av hvordan spillerne hadde det utenom fotballen.

– Men hva skjedde i februar 2017?

– Vi var overrasket. Og litt sjokkerte. Men hvorfor det ble slik, det vet jeg ikke.

Mange av spillerne i SJK bor ikke i Seinäjoki. Men det gjør en av dem som spilte under Simo Valakari, Toni Lehtinen.

Jeg ringer 33-åringen, som scoret ti mål i opprykkssesongen i 2013, og seks i gullsesongen i 2015, og gjør en avtale om intervju når jeg kommer til byen. Han skal bare sjekke når det passer best.

Men Lehtinen, som nå har lagt opp og jobber som trener i klubben, svarer plutselig ikke lenger på mine anrop. Og heller ikke på meldinger. Plutselig vil han ikke snakke.

Det er taust. Fullstendig taust.

I et kjøpesenter midt i denne slitne byen med cirka 50.000 innbygere, sitter en gjeng godt voksne menn rundt et bord på en kafé. En av dem, Jorma Tuohisaari, har SJK-skjerfet rundt halsen. Jeg viser dem et bilde av Simo Valakari fra Alfheim den dagen han ble presentert som TIL-trener i juli.

De nikker gjenkjennende. Og snakker mer enn gjerne.

– En hyggelig fyr og en dyktig trener. Og en trener alle her likte. Vi hadde aldri vært i nærheten av å vinne noe som helst, så kom Simo, sier Jorma Tuohisaa, som tror Tromsø kan få oppleve det samme de neste årene. Han har fått med seg suksessen i nabolandet.

– Det er mulig, ja, han er en dyktig trener.

Men hvorfor Valakari fikk sparken, det har ikke SJK-supporteren noen formening om. Ikke cafékompisene heller.

Som et eventyr

Kanskje har de svaret litt lenger bort i gata. Der ligger lokalene til regionavisa Ilkka, den har kommet ut i over 100 år. Og har et opplag litt over dobbelt så stort som regionavisa Nordlys i Tromsø. Rundt 40.000.

En av senior-reporterne er Antti Vainio. 56-åringen har hentet fram noen avissider fra jubeldagene i oktober da SJK vant seriegull. Bildet på førstesida er av Simo Valakari på gullstol – med den svære pokalen løftet opp mot himmelen.

To år senere skapte Valakari en helfinsk førsteside hos lokalavisa iTromsø i nabolandet Norge. Den har til og med Finlands ambassade i Oslo kommentert på Twitter.

– Der var en stor begivenhet for hele byen, og alle ble litt gale her, smiler Vainio – og mimrer tilbake til den uforglemmelige oktobersøndagen i 2015.

Han beskriver reisen med Valakari som et eventyr. Nesten uten erfaring som trener på seniornivå, skrev han fotballhistorie med SJK.

– Simo skapte entusiasme over alt, blant spillere, blant supportere, blant folk i byen – med sin karimsa. Og til og med hos oss i media. Vi likte veldig godt å jobbe med Simo.

Ilkka-reporteren peker også på spillestilen Valakari innførte, og at han fikk muligheten av klubben til å hente gode spillere. SJK ville opp og fram. Og med presidentens penger i ryggen, kunne det satses. Kombinert med en trener som jobbet hardt, og hadde den rette oppskriften – og de gode lederegenskapene, kom resultatene. Det samme påpeker supporteren Julian Dawe.

Før det smalt, i oppkjøringen til 2017-sesongen. Fotball-Finland fikk sjokk da Valakari forsvant ut av klubblokalene.

Roping og skriking

Hva som til slutt utløste sjokkavgangen, er ikke Antti Vainio helt sikker på. Finsk media slo opp at Valakari hadde sittet i et Premier League-studio i Helsingfors – samtidig som SJK spilte treningskamp.

Var det bare en siste dråpe for presidenten?

Vainio har ikke noe sikkert svar på det. Men forteller at Valakari og den mektige presidenten Raimo Sarajärvi hadde et sju timer (!) langt møte – i et forsøk på å komme videre. Han viser oss et oppslag fra egen avis etter sesongen i år – der SJK havnet på en skuffende 6. plass, etter å ha byttet trener tre ganger (!) i løpet av noen få måneder.

Der har Ilkka hentet sitater fra storavisen Helsingin Sanomat fra i midten av mai. Valakari letter litt på sløret. Han er sitert på at det var drama på begge sider.

Det var raseri, det var roping, det var skriking.

Etter møtet var det slutt!

Ble assistent-trener på landslaget

Raimo Sarajärvi, den mektige presidenten, er mannen med pengene og makta i SJK. Han har slått seg opp på eiendom – blant annet i Seinäjoki. Han tok sjansen på Simo Valakari som trener.

Det ble fullklaff.

Men endte i en skilsmisse.

En skilsmisse som ikke ble pen. Er det derfor ingen i klubben vil snakke?

Suksessen i SJK åpnet uansett dører for Valakari. Den første døra var hos det finske fotballforbundet, som ansatte den tidligere landslagsspilleren som assistent-trener for Finland A-landslag. Så kom tilbudet fra Tromsø og TIL i sommer.

– Det var synd å miste Simo til Tromsø, men jeg forstår at han valgte å gripe muligheten til å bli hovedtrener i en utenlandsk liga. Det kan åpne veien for andre finske trenere. Og Simo har en stor framtid som trener, det er jeg helt sikker på, sier den finske landslagssjefen Markku Kanerva til NRK.

Han mener Valakari brakte energi og kunnskap inn på landslaget.

Og ble også overrasket over at Valakari fikk sparken i SJK.

– Men han er en sterk personlighet. Ærlig – og en mann som vet hva han vil.

– To store egoer kræsjet

På den gamle sentralstadion i Seinäjoki, der SJK sikret seg ligagullet i 2015, ligger det et rimlag på gressmatta. Det er en kjølig torsdag vest i Finland.

Olli-Matti Matihalti (53) tar meg med over de blå løpebanene. Tribuneanlegget er ikke imponerende. Men likefullt: Det var her 6000 tilskuere feiret med spillerne og trener Simo Valakari.

Slik publikum på Alfheim hyllet den velkledde mannen med diamant i ørene på Alfheim sist helg, etter 2-0 over Haugesund.

Matihalti har levd et langt liv som sportsreporter. Og også jobbet i SJK. Men ikke nå lenger. Så han kan prate.

– Som trener og leder var Simo egentlig lik spilleren Simo. En bulldog, som jobber hardt for å oppnå noe, en som aldri gir opp, er entusiastisk. Veldig sta. Og kreativ i måten laget her spilte på, forteller Olli-Matti Matihalti.

Han følger alle SJKs hjemmekamper, helst med fotoapparatet. Og var like sjokkert som alle andre da Valakari fikk sparken midt i oppkjøringen til 2017-sesongen.

– To store egoer kræsjet. Det ble for mange uenigheter og for mye krangel mellom to stabukker. Der ingen ville gi seg. Til slutt bestemmer eieren. Sånn er det overalt. Jeg synes det var en tabbe å sparke Simo. I år har klubben hatt fire trenere, det forteller det meste.

– Presidenten hadde, og har, en sønn i A-stallen – Jesse Sarajärvi, nå 22 år, og han fikk ikke spille så mye under Valakari. Var det en kilde til konflikt mellom sjefen og treneren?

– Det er ikke godt å si. Jesse kom fra egen stall, og alle ønsker at lokale spillere skal få sjansen. Men Simo ville kanskje satse på bedre spillere, for å vinne mer og mer og mer.

Finsk frelser

I Tromsø har Valakari igjen levert. 23 poeng på 13 kamper. Ny kontrakt. Alfheim fikk en finsk frelser.

Etter grundig å ha feiret seieren mot Haugesund – og gitt spillerne treningsfri i to dager, møter finnen oss i rolige omgivelser i klubblokalene i 2. etasjen på Alfheim. Nå gjenstår kun Brann i Bergen, Valakari vil gjerne vinne den kampen også. Det er slik han er, det er slik han tenker.

Men hva ligger bak suksessen?

Hvem er lederen Valakari?

Hva vektlegger treneren Valakari?

– Det er ingen hemmligheter, svarer finnen.

Så kommer det. Han understreker at han først og fremst jobber med mennesker, så med fotballspillere. At det er avgjørende at han når inn hos de han skal jobbe sammen med, på det menneskelige plan. Og så er det laget i fokus på treningsfeltet. Og i kamp. Ikke én og én. Men det kollektive.

– Spillerne må spørre seg selv hva de kan gjøre for laget, ikke hva laget kan gjøre for dem, sier Valakari.

Reisen med SJK beskriver han som utrolig og flott. Samtidig var den en bevis på at hardt arbeid, hver dag, med mennesket i fokus, kan flytte grenser.

Han drømte stort. Og vant titler. Før det smalt.

Hva skjedde egentlig? Hva er hans versjon?

Diskusjoner om veien videre

Han tenker seg litt ekstra om der han sitter i stolen foran meg. Det hadde vært drøyt fire intense år. Hardt arbeid. Hver dag.

– Kanskje var tiden inne for å gå forskjellige veier, sier Valakari.

Det ble diskusjoner om veien videre. Hvordan skulle klubben satse? Valakari ville skape resultater i Europa. Men klubben tenkte i litt andre baner. Trener og president tørnet sammen.

– Er det en riktig beskrivelse at to store egoer kræsjet, slik vår kilde i Seinäjoki beskriver det?

– Det var mye lidenskap, stor intensitet, diskusjoner. Men klart, ingen er større enn klubben. Og hvis eieren av klubben mener jeg ikke lenger er den riktige treneren, er det hans avgjørellse. Og det respekterer jeg, sier Valakari.

Han bekrefter at han hadde et sju timer langt, og heftig, møte med presidenten etter at klubben hadde blitt nummer tre – og vunnet den finske cupen – noen uker tidligere. Men at de ikke klarte å bli enige.

Valakari er ikke bitter på klubben. Bare takknemmelig for at han fikk sjansen.

– Hadde ikke SJK satset på meg, ville jeg ikke sittet i Tromsø nå, smiler Valakari.

Bekrefter skriftlig avtale

Han synes det er synd at ingen i SJK vil snakke med NRK om tiden hans i klubben. For de kunne sagt mye pent om hverandre, og det de skapte sammen. Men Valakari har lært seg hvordan det fungerer i fotballen. Og bekrefter at det finnes en skiftlig avtale mellom SJK og ham selv.

– Der står det at vi ikke skal kritisere hverandre offentlig. Og på en måte skjønner jeg klubben. Simo Valakari er historie i SJK. Troféene vil være der for alltid. Men nå har de en tredje eller fjerde ny trener etter at jeg dro i februar, og ønsker å konsentrere seg om veien videre, ikke fortiden.

Valakari bekrefter også at dersom noen bryter den skritflige avtalen mellom partene, vil det utløse «a big fine», som han uttrykker det – en stor pengeutbetaling.

– Hvor stort beløp?

– Det er et stort beløp, men jeg kan ikke si... Jeg kan ikke helt huske.

Etter det NRK erfarer, dreier det seg om mellom 200.000-250.000 kroner.

Også Valakari ønsker å se framover. Han vil vinne titler med TIL, som med SJK, både serie og cup.

– Troféet denne høsten var å berge plassen. Nå går vi for ekte troféer!

Så har jeg et siste spørsmål til Simo Valakari.

– Hvordan er forhold ditt til SJK-president Raimo Sarajärvi i dag?

– Jeg har ikke snakket med ham i det hele tatt siden vi skilte lag i februar.