Fra lek på gutterommet til cyberforsvar av Norge

– Samfunnet blir mer og mer digitalisert og vi gjør oss mer og mer avhengig av IKT-systemer. På den måten blir vi mer sårbar hvis en fiendtlig aktør skulle angripe, sier Knutsen som er fenrik og stasjonert på Bardufoss.

Sammen med kollegaer og ledelse tok han imot NRK like ved flystripa på Bardufoss i Indre Troms. De har plassert den lille grønne containeren på en høyde. Et aggregat surrer og går, og over containeren har de trukket et hvitt kamuflasjenett. Ei stor rund parabolantenne peker mot sørvest mens ei mindre hvit antenne er rettet østover.

Inne i den lille sambandsstasjonen er det skap med utstyr som det går kabler til. Ett par tenger ligger på ei hylle. Ei lav vintersol gir kraftig lys inn i vogna. Utafor har de parkert skuteren avdelinga er oppsatt med.

– Mange tror jeg sitter med en datamaskin og prøver å unngå hacking, men det er langt mer enn det vi i Cyberforsvaret driver med, sier fenriken og legger til at her får man virkelig fordype seg i Forsvarets ulike IKT-løsninger, samband og teknologi.

I tillegg til å arbeide for Cyberforsvaret, skriver Knutsen en bacheloroppgave som handler om å forsvare Forsvarets egne datanettverk, sensorer og systemer som skal fange opp hva som skjer og finne ut om det er uvedkommende på nettverket.

– Der lager vi et case hvor vi spiller fienden og gjør et angrep og tester ut kapasiteten i systemet, foreller han.

• LES OGSÅ: Derfor må hackerne tas på alvor

  

Hans kollega, Rolf Inge Eilertsen, fra Moen i Målselv, som startet som lærling og nå er fast ansatt i Cyberforsvaret, forteller de har et variert arbeid som går ut på å vedlikeholde og drifte alt fra arbeidsstasjoner til radiolinjer ute i felt.

Han har en liten maskinpistol i beltet og har nettopp klatret ned fra taket av containeren der han har festet noen kabler. Han har tatt dataelektroniker-fag på videregående før han ble lærling.

Binder Forsvaret sammen

– Cyberforsvaret er en avdeling i Forsvaret som binder alle forsvarsgrenene sammen, og vi stiller alt av tele og data mellom avdelingene og alle basene i Norge. Og når Forsvaret reiser ut i felt sørger vi for at de er har forbindelse med hverandre, forteller Ivar Knotten, brigader og sjef for Cyberforsvarets avdeling for Cybertjenester og operasjoner (CTO) med hovedbase på Kolsås i Oslo.

Fordi Forsvaret er blitt mer digitalisert og høyteknologisk, skal Cyberforsvarets CTO-avdeling levere fullverdige kommunikasjonstjenester i både i krise og krig. De bidrar til samfunnssikkerhet gjennom overvåking og informasjonsinnhenting, og ved å levere infrastruktur og virksomhetskritiske tjenester til statsforvaltningen.

– Som en del av den store digitaliseringen som skjer, også på kampplattformer, så må også vi digitalisere og bli enda dyktigere og mer moderne på det vi leverer, sier Ivar Knotten.

På grunn av utviklingen av teknologien betyr det at Cyberforsvaret vil bli enda viktigere fremover.

– Nå er Forsvaret av en slik størrelse at alle må være med, slik at helheten skal bli bra. Samvirket og balansering av forsvaret er kritisk for at dette skal fungere, sier Knotten.

– Driver dere med hacking på fiendens samband?

– Vi driver ikke med hacking på fiendens samband, men vi prøver å beskytte våre egne nettverk, og enn så lenge er det Cyberforsvarets jobb og forsvare Forsvarets nettverk.

• LES OGSÅ: – Den norske kystbefolkningen er svært pålitelig

(Artikkelen fortsetter under)

Kan snakke trygt sammen

Fram til 15. mars pågår øvelsen Joint Viking i Finnmark, hvor det også skal øves på å bedre informasjonsflyten mellom avdelingene, nivåene og forsvarsgrenene.

På Bardufoss flystasjon, ved den militære delen, har cyberavdelinga rigget en taktisk radio-linjeenhet, maken til de som brukes under øvelsen. Den forlenger sambandet frem til forsvarets avdelinger som øver i Finnmark.

– Vi setter enhetene i stand til å kommunisere i felten på samme måte som de er i stand til å gjøre hjemme. Aktørene kan dermed snakke trygt sammen uten å bli avlyttet, og de kan operere i datasystemet på en sikker måte, forteller oberstløytnant Hans Mikelborg som er leder for Cyberforsvarets tjenester og operasjoner i Nord-Norge.

– Disse cyberstasjonene er små og lette å bruke i terrenget, og fraktes ut med helikopter. Vi har også mindre enheter som fraktes ut med scooter. Disse kan driftes av to mann, og uten noen backup fra oss. De kan driftes alene og over flere dager. Dermed kan aktørene ute i felt snakke trygt, uten å bli avlyttet og operere datasystemer på en sikker måte, forklarer Hans Mikelborg.

Det er en enkel installasjon i slike cyberstasjoner, men Mikkelsborg forsikrer at Cyberforsvaret også har mye høyteknologisk kryptert utstyr. En god del av utstyret de bruker er utviklet av sivile selskap, men satt sammen etter forsvarets krav som gjør det til sikker kommunikasjon.

• LES OGSÅ: Etterretningssjefen: Landet ligger åpent for cyberangrep
• LES OGSÅ: Slik kan Russland angripe Norge digitalt

Mobiltelefoner kan spores

Under årets øvelse i Finnmark er det ikke tillatt å bruke mobiltelefon, da mobiltelefoner er enkle å spore. På spørsmål om en vanlig mobiltelefon kan brukes under en eventuell krig, forklarer Mikelborg;

– Vi kan ikke bruke mobiltelefon slik mobiltelefoner brukes i dag, men det finns kryptering på trappene, slik at vi ser på muligheten for å bruke det i fremtiden.

Forsvaret har lenge slitt med samband som ikke snakker med hverandre, men med den økte digitaliseringen og cyberangrep som økende trussel, jobber de hardt med å få dette på plass.

– Det har vært forskjellige sambandssystemer i de forskjellige forsvarsgrenene, så vi har gjort et stort løft for å komme oss over på felles plattformer. Der er vi ikke i mål ennå, og det gjenstår en del for at vi skal få god interoperabilitet, som vi kaller det, slik at vi kan få alle maskinene til å fungere sammen, avslutter Ivar Knotten.

I forhold til eventuelle fremtidige cyberangrep kan nyutdannede fenrik Karl-Sverre Knutsen berolige oss;

– Vi har avdelinger i forsvaret som overvåker nettverket for finne ut om det skjer angrep og prøve å detektere (oppdage journ.anm.) og analysere hvor det her kommer fra. Men det er veldig vanskelig å forsvare seg mot angrep foreløpig, det er mer deteksjon og finne ut hvor dette kommer fra og prøve å håndtere hvis dette oppstår, avslutter Karl-Sverre Knutsen.