Kai Petter Johansen

Kai-Petter Johansen trenger beiteland til dyrene sine, men kjemper mot Statskog som hevder de eier deler av eiendommen.

Foto: Laila Lanes / NRK

En skjebnesvanger underskrift

En underskrift satt på et papir av hjemvendte flyktninger etter krigen, gjør at Kai Petter Johansen (35) går til kamp mot staten.

– Det er et ran av eiendom. Tyskerne brente husene, men at staten stjal eiendommer etter krigen, har hatt mye større innvirkning på etterkommerne, sier Kai Petter Johansen (35).

Tvangsevakueringen av Nord-Troms og Finnmark i 1944 og -45 har fått overraskende følger for Kai Petter Johansen i Kvænangsbotn. Mot slutten av krigen ble hans familie, som resten av befolkningen, tvunget til å forlate sine hjem og reise mot sør. Ordren kom fra de tyske okkupasjonsstyrkene som brente og raserte all bebyggelse under sin tilbaketrekking.

For 35-åringen er det vanskelig å forstå at den norske staten ikke gjorde alt de kunne for at livet for dem som vendte tilbake skulle bli enklere. Og at det som skjedde den gang nå kan få konsekvenser for han, 70 år senere.

(Artikkelen fortsetter under)

Grunneiere kjemper mot Statskog

Vil satse

På den grønne enga som strekker seg helt ned i fjæra, står 27 skotske høylandsfe og beiter. 35-åringen skaffet seg dyrene da han overtok gården i 2010.

Han peker på den lille kalven som er kommet for bare noen dager siden.

– Det er artig, det må jo komme litt nytt liv, der er litt av konseptet, smiler han.

Målet er å ale opp dyra for å kunne levere kjøtt fra gården som ligger innerst i Kvænangsbotn, langt fra allfarvei.

Kai Petter Johansen

Kai-Petter Johansen trenger beiteland til dyrene sine, men kjemper mot Statskog som hevder de eier deler av eiendommen.

Foto: Laila Lanes / NRK

Men etter at han overtok gården har han møtt på kvist. En rekke brev fra Statskog, med pålegg om å betale festeavgift for deler av eiendommen, har skapt mye ekstraarbeid og frustrasjon for 35-åringen.

For Statskog hevder de eier deler av eiendommen som Kai Petters familie har drevet i flere århundrer.

Kom tilbake med tomme hender

Konflikten med Statskog har sin bakgrunn i det som skjedde da folk kom tilbake etter krigen, og ønsket å etablere seg på nytt. Så godt som alt i Kvænangsbotn var brent ned.

– Husene var brent ned og gårdene var rasert. De kom tilbake med tomme hender, sier Kai Petter.

De kunne få krigsskadeerstatning for å bygge opp igjen gården, men det dekket ikke nært det som det kostet, blant annet på grunn av inflasjon etter krigen.

For å hjelpe folk i gjenreisningen ble Husbanken etablert i 1947. For å få husbanklån måtte folk imidlertid kunne dokumentere eierskap, eller vise til tinglyst hjemmel som viste at de hadde lov å bo på eiendommen. Dette manglet mange den gang.

Skrev under på en festekontrakt

Den delen av Kai-Petters eiendom som det nå er strid om, Ytre Tangnesland, hadde Kai-Petters oldefar allerede på 1800-tallet lånt til en familie som var blitt uten husvære. Her fikk de lov å bygge seg et hjem.

Og det var da denne familien kom tilbake etter krigen, til et nedbrent Kvænangen og en nedbrent gård, at det skjebnesvangre skjedde. De skrev under på en festekontrakt med staten for å få husbanklån, på den delen av eiendommen som egentlig Kai Petters familie eide.

Kai Petter vet ikke sikkert om de visste hva de skrev under på.

– Det er vanskelig å vite hvorfor de skrev under, om de følte seg tvunget eller om de ikke forsto, jeg tror bare de var nødt til å skrive under, sier han

Ved å skrive under skaffet de seg hjemmel i eiendommen. Dermed kunne de få innvilget husbanklån, men samtidig godtok de å betale leie til staten for jorda.

Da familien ga seg med gårdsdriften, tok Kai Petters far etter hvert i bruk den delen av eiendommen til beite. Det var da Statskog kom med sin regning på festeavgift. Faren valgte å betale dette. Ifølge Kai Petter skjedde det fordi han ikke hadde like stor tilgang til dokumenter og informasjon den gang som i dag. I tillegg var konfliktnivået den gang lavere, Statskog var ikke oppfattet som grunneier, men som skogsforvalter.

Denne festekontrakten har så fulgt denne delen av eiendommen siden, og da Kai Petter overtok mente Statskog at han også måtte overta denne leiekontrakten.

I en kommentar til denne saken skriver Statskog i en e-post til NRK:

«Statskog vil ikke kommentere saken utover å henvise til en dom fra jordskifteretten i 2005, hvor grensen mellom Statskogs eiendom og privat grunn ble rettslig fastsatt. Saken ble ikke påanket. Kai Petters far har leid en dyrkningsparsell av Statskog og Kai-Petter har fått tilbud om å videreføre avtalen, noe han har avvist.»

Statskog var heller ikke etablert i 1948 da dette skjedde. I 1957 overtok de oppgavene til det som før het Det offentlige skogvesen som var underlagt Landbruksdepartementet. Landbruksdepartementet vil som overordnet myndighet ikke kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Kai Petter er uenig med Statskog når det gjelder konklusjonen i dommen fra 2005.

– Det har vært en nødssituasjon

Kvænangsbotn er et typisk fjorddistrikt i Nord-Troms og Finnmark, bosatt av sjøsamer for flere hundre år siden. Og fra 16-1700-tallet har mange kvener som innvandret fra Tornedalen, bosatt seg her. Her var samisk og kvensk det daglige språket til folk til lenge etter krigen.

Også Kai Petters oldefar var av kvensk og samisk opprinnelse.

Norske Kveners Forbund kjenner til denne saken og har sendt ut en etterlysning for å komme i kontakt med andre som kan være i samme situasjon som Kai Petter.

Leder Hilja Huru tror dette har skjedd flere fordi situasjonen like etter krigen var vanskelig for mange.

– Folk kom tilbake til ingenting, husene var brent ned, husdyra var borte. Da hadde folk ikke forsikring på gårdene, de hadde ingenting, sier hun.

Hilja Huru

Leder i Norske Kveners Forbund, Hilja Huru, mener det er alvorlig hvis folk har gitt fra seg eiendommer for å få gjenoppbygd husene som tyskerne brente.

Foto: Pressebilde Pål Eriksen

Huru sier folk hadde bodd på gårdene i flere hundre år, men ofte hadde de ikke papirer, eller papirene var gått tapt eller var blitt brent under krigen.

Hun tror derfor mange som skrev under på festekontrakten ikke har skjønt den fordi de hadde samisk eller kvensk som morsmål og ikke forsto norske, juridiske kontrakter.

– Det har vært en nødssituasjon der de har hatt fokus på å få tak over hodet og det å skrive under på en sånn kontrakt har vært en liten ting å gjøre for å få et lån for å kunne bygge opp husene sine igjen.

For noen familier kan det ha hatt store konsekvenser, sier hun. Hun tror noen kan ha betalt festeavgift for en eiendom de egentlig eide selv i årevis etter krigen. Eller de kan ha mistet eiendomsretten, slik Statskog hevder overfor Kai Petter.

– For de det gjelder kan det ha store konsekvenser ved at man i ytterste konsekvens mister rettigheter til eiendommer som har vært i familiens eie lang tid, kanskje i flere hundre år, sier Huru.

En annen nokså tilsvarende sak er berammet for retten i februar neste år. NRK kjenner i tillegg til i hvert fall en annen gård i Kvænangsbotn der dette har skjedd, men der alle etterkommerne er døde i dag. Men omfanget er foreløpig uklart.

– Folk ble behandlet dårlig

Kai Petter er opprørt over det som skjedde.

– Folk ble behandlet dårlig, de var i en sårbar situasjon, sier han.

Og at det i dag får konsekvenser for han slik at han må betale leie for eiendommen som har vært i familiens eie i flere hundre år, reagerer han også på.

Han har nå fått brev fra Statskog der de foreslår en ny leiekontrakt på Ytre Tangnesland. De mener han skal betale 1200 kroner i året i leie, og i tillegg en engangssum på 5000 kroner for å utarbeide kontrakten.

Gården Tangnesland

Gården Tangnesland i Kvænangsbotn.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det er helt uaktuelt for 35-åringen.

– Det er mine forfedre som har dyrket opp dette og brukt det i flere århundre, det er helt urimelig at Statskog skal skreve leie for det, sier han.

Han vil bruke jorda til beite, kanskje dyrke den opp for å få vinterfor til dyra. Men først går det trolig mot rettssak. Mot en ny kamp for å gjøre rett det han mener staten har gjort så feil etter krigen.