Lewis Pugh

Lewis Pugh har drevet med svømming i iskaldt vann i rundt 30 år. Han bruker svømmingen for å rette fokus mot de arktiske områdene, og klimautfordringene der.

Foto: Kelvin Trautman

En iskald kamp mot varmere klima

Lewis Pugh utsetter seg selv for livsfare for å gjøre folk oppmerksomme på klimautfordringene helt nord på kloden.

Himmelen er nesten skyfri over havet nord for Svalbard. Vannet er mørkeblått, rolig og kaldt.

– Vannet holder to grader, sier Lewis Pughs støtteapparat til svømmeren der han står i blå badebukse og hvit svømmehette.

Egentlig holder vannet en temperatur på 0,5 grader, men de tenker det er greit å gi han en liten mental fordel.

Så stuper Lewis uti.

Tiårig kamp for klimaet

Det er slik Lewis Pugh velger å kjempe for klimaet, ved å svømme i iskaldt vann.

– Slik jeg ser det står vi overfor en løpsk klimaendring i Arktis, sier Lewis Pugh.

Og han har sett utviklingen på nært hold. For ti år siden sto han også på båtripa nord for Svalbard, klar til å svømme 1 000 meter for klimaet.

– Da var Arktis noe helt annet en det er i dag. Jeg husker for eksempel den majestetiske Monaco-isbreen fra ti år tilbake. Jeg kjente den nesten ikke igjen denne gangen, skriver Pugh på sin blogg.

Til NRK forteller han at han ønsker å gjøre folk oppmerksomme på nettopp de klimatiske endringene som skjer i Arktis, og hvor fort de skjer.

Temperaturendringene på Svalbard og i resten av Arktis skjer fortere enn andre steder på jorda. Fram til november i fjor hadde Svalbard temperaturer som lå høyere enn normalt i 73 måneder på rad.

– Da jeg trente til turen min for ti år siden var det tre grader i vannet i Adventfjorden på Svalbard. I år var det 10 grader, sier Lewis Pugh.

Lewis Pugh

Lewis Pugh skriver på sin blogg at det er viktig å stupe uti når du skal svømme i kaldt vann. Da bruker du mindre tid og energi på å tilpasse deg kulden.

Foto: Kelvin Trautman

Ser ikke følgebåten

Da han stuper uti det kalde vannet er det den 15. gangen han gjør et slik stunt for klimaet og kloden. Men i det Lewis Pugh treffer vannet forstår han at han har utfordringer. Sola ligger lavt så langt nord på denne tiden av året. Rett i øynene hans. Så Lewis ser ikke følgebåten som skal lede han på rett kurs og gi ham beskjed når han har nådd målet på 1 000 meter.

Lewis prøver å få kontroll over pusten. Han må blokke ut tankene som sier at det er kaldt. Tankene som prøver å overtale han til å gi opp.

Han vet selv at han kan klare å holde ut i rundt 20 minutter under slike forhold, før kroppen begynner å svikte.

Slik reagerer kroppen når den blir nedkjølt.

Etter 650 meter begynner Pugh å få problemer med koordinasjonen. Han får ikke rytme i sparkene. Hendene er så kalde at han ikke klarer å få gode tak i vannet.

– Jeg tror jeg er ferdig nå! La oss komme oss opp av vannet, roper han til Kyle Friedenstein som padler ved siden av som sikring.

Men følgebåten som skal hente dem har tatt inn en del vann, og er nødt til å kjøre en liten omvei for å tømme slusene.

Lewis begynner å tenke på de seks månedene med forberedelser. Steinhard trening, svømming i havet, løping, styrketrening, og han tenker på svømmeturen for ti år siden, og hvorfor han gjør dette.

I tillegg innser han at det er bedre å fortsette svømmingen, enn å trå det iskalde vannet mens han venter på følgebåten.

Lewis Pugh

Den eneste normale personen

Mange kaller Lewis Pughs svømmeturer for galskap. Selv mener han at resten av verden er gale som ikke ser utfordringene klimaendringene kan gi.

I juni trakk USA seg ut av den internasjonalt bindene klimaavtalen som ble signert i Paris i 2015. Avtalen slår fast at alle verdens land skal bidra til å få ned utslippene av klimagasser, slik at den globale temperaturen ikke øker med mer enn to grader.

Leder ved Bjerknessenteret for klimaforsking, Tore Furevik, frykter at flere land kan gjøre det samme. Samtidig er klimaekspertene kritiske til at vi i det hele tatt klarer å nå togradersmålet.

Lewis Pugh

Lewis Pugh har forberedt klimakampanjen sin lenge. Han trener i seks måneder for å være best mulig forberedt før han legger ut på denne type svømmeturer.

Foto: Kelvin Trautman

– Det som skjer i Arktis vil påvirke alle mennesker og dyr på jorda, og fremtidens generasjoner, sier Lewis Pugh.

Norsk polarinstitutts gjennomførte i 2015 havisprosjekt N-ICE 2015 i Arktis. De jobber for tiden med å analysere funnene sine, og en fersk rapport derfra viser en bekymringsfull utvikling når det gjelder havisen i nord. Forskerne mener uvanlig store mengder snø på havisen hindrer havisen fra å vokse. Samtidig kommer det flere vinterstormer med varm og fuktig luft nordover.

– Med stormene kommer mildvær, og jo flere stormer, desto mer svekkes isen, sier prosjekt- og toktleder for N-ICE 2015, Harald Steen til NRK.

Harald Steen

Harald Steen og forskningsteamet ved Norsk polarinstitutt er i full gang med å analysere resultatene fra N-ICE 2015-toktet sitt.

Foto: Petter Strøm / NRK

Slike stormer drar også varmere vann som ligger dypere i havet opp til vannoverflaten, noe som gjør at smelter isen fra undersiden.

I tillegg kommer det nok lys gjennom den tynne isen til at de får en tidlig algeoppblomstring under isen. Det kan forandre hele dynamikken til primærproduksjonen i systemet, forklarer Steen.

– Det er helt tydelig at dette skjer som følge av klimaendringer, sier Steen.

Men endringene som skjer i Arktis påvirker ikke bare de nordlige områdene. Ifølge Nalân Koc, forskningsleder ved Norsk Polarinstitutt, blir atmosfæren varmere når havet blir varmere. Det kan påvirke jetstrømmens flytehastighet og bane, som igjen kan endre nedbørsmønstrene rundt om i verden. Dette gjør at ekstremvær kan bli sittende lengre over samme område, som kan føre til større ødeleggelser.

Varmere klima fører også til at flere isbreer i verden smelter, og forskere verden over prøver å forstå hvilke konsekvenser det kan få når havnivået stiger, blant annet for befolkningen og matproduksjonen i land med mye lavland.

Lewis Pugh

Lewis Pugh og støtteapparatet brukte også litt tid til å plukke søppel langs strendene på Svalbard. Store mengder søppel ender opp på strendene i Arktis, på grunn av havstrømmene fra Europa og Amerika.

Foto: Kelvin Trautman

Må bite seg fast

Lewis Pugh husker lite fra de siste hundre meterne av svømmeturen. Han har vært i vannet i 22 minutter når han passerer 1 000 meter. Hendene hans er så kalde at han ikke klarer å ta tak i hånden til fotograf Kevin Trautman.

Pughs eneste mulighet er å bite seg fast i våtdrakten til Trautman for å komme seg om bord i følgebåten og tilbake til skipet som har fraktet laget nord fra Longyearbyen.

Det er nå omtrent tre uker siden svømmeturen utenfor Svalbard. Kroppen føles bra, men de 22 minuttene i vannet utenfor Svalbard merkes fortsatt.

Onsdag dro Pugh til den arktiske delen av Canada for å svømme igjen, før han skal svømme i Russland, som en del av sin Arktiske tiårskampanje.

– I Canada skal jeg møte statsminister Justin Trudeau og miljøminister Catherine McKenna for å snakke om hvordan vi kan beskytte Arktis. Jeg føler jeg har klart å få oppmerksomheten til en del medier og politikere, men likevel synes jeg ikke de nødvendige grepene blir gjort for å redde klimaet, sier Lewis Pugh.

– Jeg føler meg litt som en stemme i ødemarken.

Lewis Pugh

Etter svømmeturen utenfor Svalbard måtte Lewis Pugh sitte 50 minutter i dusjen for å få varmen tilbake.

Foto: Kelvin Trautman