Drømmeren

Det som en gang var et jorde på Senja har Christer Johnsgård og kompisene tråkket ned, og gjort om til en fotballbane. I hodet på guttene er det Anfield, hjemmebanen til den britiske storklubben Liverpool. Når Tom Rune svinger inn ballen, og Christer hamrer den i mål, deler 45 000 mennesker på tribunene gleden. 45 000 som ser på Christer som mannen som kan gi dem glede ved å score mål, akkurat som Christer ser på heltene Robbie Fowler i Liverpool og onkel Ørjan på FK Senja.

For mange ender drømmen her, på løkka. Christer klarer ikke gi helt slipp på den. Men som 16-åring innser han at han måtte tone den litt ned. Veien til Liverpool og Anfield er lang. Det er kanskje enklere å komme seg til Tromsø og Alfheim stadion, der Christer har sett TIL ta imot Chelsea i Europacupen, Rosenborg og Brann. Der han har sett spillerne varme opp og gjøre seg klar til kamp, sett gleden hos spillerne, og barn og voksne på tribunen, da ballen havnet i nettet. Det må jo være mulig å bli en av «Gutan».

Noen år seinere sitter han på Alfheim stadion og gjør seg klar for lunsj. Utenfor ligger den grønne kunstgressmatta og glitrer i lav oktobersol. Christer er ikke her som TIL-spiller, men som lærer på Norges Toppidrettsgymnas (NTG), i det hovedtreneren for A-laget til Tromsø idrettslag, Bård Flovik, ber om en prat.

Christer er nå 28 år, han har sagt ja til en jobb som lærer på NTG. Han har nettopp blitt far, den lille familien har kjøpt hus, og etter jul venter arbeid som programleder i «Påskemorgen» på NRK.

Fotballskoene har ikke blitt brukt høyere enn i førstedivisjon, ett nivå under TIL. Men de siste årene har Christer holdt seg på enda lavere nivå for FK Senja, mens han har jobbet som programleder på Barne-TV for NRK. I sesongen som nettopp er avsluttet ble det 21 scoringer for moderklubben i andredivisjon. Lokalavisene har lenge lekt med den litt usannsynlige tanken om at Christer fra Senja kan være aktuell for Tromsø idrettslag. Og selv om han er 28 år, lever han fortsatt i håpet om at det kanskje er mulig å bli en målscorer og gledesspreder, som Robbie Fowler eller onkel Ørjan, på Alfheim. Men Christer har selv ikke hørt noe fra TIL, før Bård Flovik setter seg ned i kantina.

– Hva tenker du om å prøvespille for oss etter nyttår, spør Flovik.

En annerledes jul

Vanligvis er november og desember rolige måneder for norske fotballspillere. I Tromsø er det kaldt ute, kunstgressbanene står tomme uten flomlys, og fotballhallene venter på innrykket etter jul. Men for Christer Johnsgård har neste sesong allerede startet, der han løfter jern og løper, mellom treningene med futsallaget Nordpolen. Det viktigste han har lært av treneren sin i Senja, David Lundblad, er å spille på det du er god på, og Christer kan score mål. Når treningene med TIL starter må han være best mulig rustet, slik at han kommer seg i riktige posisjoner for å få målsjanser. For mål på trening kan gjøre Christer til en av «Gutan». En guttungene på løkka på Senja ønsker å være.

– Du må i alle fall klare å score et mål, sier Christer til seg selv i en kald fotballhall i januar, når TIL starter sesongoppkjøringen sin.

Etter noen pasningsøvelser deles «Gutan» opp i lag. Christer åpner spillsekvensen med å gjøre det han kan best: Score. Tempoet er høyere enn han er vant til, men selvtilliten øker. Christer får ballen på nytt. Mellom han og målet er en forsvarsspiller. Christer dytter ballen til siden og kliner den øverst i hjørnet av målet. Rett i krysset.

Resten av uka lever 28-åringen som på en sky. Alt han prøver på går inn. Når uka er omme trenger ikke trener Bård Flovik se mer. Christer er et steg nærmere den store drømmen.

– Det er ikke nok timer i døgnet, tenker Christer. Han trener på dagtid, og må ta igjen arbeidet med «Påskemorgen» for NRK på kveldstid. Samboeren Charlotte Andersen må hente inn hjelp fra sin mor for å pakke ned alle tingene i leiligheten de skal selge, og for å bidra med å passe lille Nichlas,mens pappa gjør alt han kan for å gjøre dem stolte.

Når han ikke er på jobb eller trening prøver Christer å bidra så mye han kan på hjemmebane. Samtidig bruker han litt tid på å planlegge hvordan han skal feire sitt første mål på Alfheim. Hvordan han skal se seg rundt, og se alle menneskene han har gledet med en scoring. Akkurat som Robbie Fowler og onkel Ørjan.

Avgjør i cupen

Når sesongen 2016 starter for TIL, holder Christer fortsatt på med «Påskemorgen», men både han og klubben stresser ikke. Nå må han få tid til å komme seg opp på et nivå han aldri har vært på før. Christer trener og hviler og trener litt til. Men han føler ikke han forsaker noe. Ledig tid bruker han som regel med Nichlas og Charlotte. Og som småbarnsfar ville han nok holdt seg hjemme på kveldene og i helgene uansett.

27. april møter TIL tredjedivisjonslaget Mjølner i cupen. Christer får starte kampen, og dunker inn begge målene i 2-0-seieren. Begge fra omtrent fem meter. Ingen perler, men han gjør det han skal. Mål er mål.

– Christer scorer to mål og er en viktig bidragsyter til at vi vinner i kveld. Vi er strålende fornøyd med at han er i gang, sier trener Bård Flovik til NRK etter kampen.

Til og med landslagssjef Per-Mathias Høgmo kommer med rosende ord om 28-åringen.

– Kanskje skjønner de at jeg kan bli verdifull fremover, tenker Christer for seg selv.

12. mai får han prøve seg på nytt. Det er i underkant av 20 minutter igjen av kampen mellom Sogndal og Tromsø når Christer får sin eliteseriedebut. Kampen ender 0-0, Christer gjør ikke så mye ut av seg, men etter kampen vil alle snakke med han. Barne-TV-helten som også er blitt eliteseriespiller.

Neste bortekamp er mot Stabæk. En del av tribunen er fylt med barn. De heier like mye på Christer som på hjemmelaget. TIL har sikret tre poeng og leder 3-0 når Christer settes innpå tre minutter på overtid.

– Det var en utrolig morsom tid, jeg storkoste meg og følte at ting var på riktig vei, forteller han.

Men han mangler en scoring. Og han har fortsatt til gode å spille foran hjemmepublikummet på Alfheim.

Skadet under oppvarmingen

Vårsesongen blir til sommerferie uten at Christer får spille mer. Men det blir ingen ferie på han og familien. Når de andre spillerne reiser bort i to uker, blir Christer igjen hjemme. Han trener med juniorlaget, og han trener på egen hånd, mens samboeren Charlotte og lille Nichlas må finne på andre ting.

På gata får han stadige klapp på skulderen av folk han møter. Charlotte merker at Christer ikke liker å bli satt ut av laget.

– Du må bare jobbe hardere, så blir det din tur til slutt, sier hun.

Alle Christer møter ønsker det samme: At han skal få den etterlengtede hjemmedebuten. Og kanskje scoringen han har drømt om siden han var guttunge.

3 118 tilskuere har funnet veien til Alfheim når TIL tar imot Haugesund den 9. juli. En av spissene, Runar Espejord, er ute med skade. Det kan bety hjemmedebut for Christer Johnsgård.

– Kommer jeg innpå skal jeg score, sier han til seg selv.

Uka i forkant har han kjent seg litt stiv i lysken, men formen er topp. Han føler seg skikkelig på hugget når han blir bedt om å varme opp. Men lysken murrer fortsatt.

– Det er for teit å bli byttet inn for så å bli byttet ut igjen, tenker spissen, og prøver seg på en spurt.

Det smeller i lysken. Christer må bare sette seg på benken igjen, og TIL klarer akkurat å berge uavgjort med en scoring like før slutt.

To kamper senere blir TILs tredje spiss, Sofien Moussa skadet.

– I ettertid tenker jeg at det var unødvendig av meg å presse grensene mot Haugesund. Hadde jeg hatt litt mer is i magen kunne jeg unngått den strekken. TIL-trengte spisser, og jeg ville så gjerne bidra, forteller Christer, som må belage seg på flere timer alene i bassenget og på treningssenteret for å styrke lysken.

Høstsesongen ruller og går, uten Christer på banen. Eller i troppen. Lyska er fortsatt ikke helt fin, men det går fremover når høstmørket begynner å ta mer og mer grep over Tromsø. Samtidig blir det også mørkere for TIL. «Gutan» taper tre kamper på rad i serien. Det begynner å lukte nedrykk på Alfheim. Samtidig viser Christer stadig bedre form på B-laget. I kampen mot Mo scorer han hele seks mål.

Likevel er han ikke på benken en gang i bortekampen mot Brann.

Eller i hjemmekampen mot Molde

Eller borte mot Start.

Alle kamper TIL taper.

TIL-supporterne begynner å engasjere seg. Noen skriver dikt til treneren om at han må satse på Christer.

– Det er klart det er tøft å stadig bli vraket når jeg føler jeg er i god form, og at jeg kan bidra. Men jeg respekterer trenerne. De gjør det de tror er best, og det kan jo hende de stoler mer på spillere med litt mer erfaring fra eliteserien i slike situasjoner, sier Christer.

Når TIL tar imot Vålerenga på Alfheim, er han med i troppen.

Dette er kampen der TIL må snu den dårlige trenden for ikke å havne helt i sumpen. Men etter en times spill ligger «Gutan» under 0-2. På tribunen roper de drøyt 6 400 i publikum på Christer Johnsgård.

På benken svirrer tankene i hodet hans.

– Får jeg sjansen i dag? Jeg må passe på at jeg ikke må på do dersom jeg blir byttet inn. Jeg skal faen meg score!

Men trenerteamet velger andre løsninger. TIL taper 0-3. Christer forholder seg lojal.

– Klart det er surt å ikke få spille. Men jeg klarer å se større på det. Det er verre at vi taper kampen enn at jeg ikke får spille.

Alt avgjøres i én kamp

I årets nest siste kamp, borte mot Sarpsborg, blir Christer igjen hjemme i Tromsø. TIL spiller uavgjort, og det er klart for dramatikk i årets siste kamp. Hjemme på Alfheim, mot Odd. Med Christer Johnsgård på benken.

Kan hjemmedebuten, og den første scoringen, komme i kampen TIL må vinne for å sikre videre spill i eliteserien?

«Gutan» går ut i hundre. Det står 2-0 etter et kvarter.

– Får vi ett mål til nå, så kan det i alle fall bli min tur, tenker Christer på benken.

Selv om det er minusgrader i Tromsø, koker Alfheim i den klare vinterkvelden. 3 600 tilskuere roper «Heia TIL!». Christer får frysninger. Det kribler i magen. Så scorer Odd. 2-1.

– Gjør vi et bytte nå, blir det nok ikke meg, tenker Christer.

Han er spiss, og kanskje ikke den spilleren du vil sette innpå dersom du ønsker å forsvare en ledelse.

– Få på Christer, roper noen fra tribunen, når TIL-benken begynner å forberede sesongens siste bytte.

Trenerteamet velger Magnus Andersen. Christer må ta med seg Robbie Fowler, onkel Ørjan og drømmen om å score på Alfheim tilbake på benken.

Sesongen får en lykkelig slutt for TIL. De slår Odd 3-1 og sikrer videre spill i eliteserien. Spillerne bruker tid på å gå rundt på banen og takke publikum for støtten etter kampen. «Gutan» klemmer hverandre, de klemmer fansen og de smiler. Det tennes røde bluss på tribunen og inne i TIL-garderoben er det stappfullt av folk som vil være med å feire. Christer er en av de siste inn i garderoben. Som vanlig har han brukt ekstra tid på publikum. Selv om han ikke har scoret, vil han gi dem noe tilbake for all støtten han har fått. Men han har også et behov for å bruke litt tid ute på kunstgressmatta.

– Jeg var veldig glad, men samtidig var det litt vemodig. Jeg gikk rundt og tenkte på at dette kunne være siste gang jeg går rundt her og takker publikum for kampen, sier Christer.

Blir en god historie uansett

– Det er flere årsaker til at Christer ikke fikk spille mer, sier TIL-trener Bård Flovik.

– For det første var han skadet en del, i tillegg begynte han ikke oppkjøringen til sesongen før etter «Påskemorgen». Da hadde vi holdt på en stund. I tillegg har vi valgt å bruke en spiss i de fleste kampene i år, og både Sofien Moussa og Runar Espejord har prestert bra.

Christers kontrakt med TIL går egentlig ut ved nyttår, men han og klubben skal diskutere fremtiden i neste uke. Flovik ønsker ikke si så mye om hvordan de ser på Christers muligheter videre, men fotballekspertene i lokalmedia tviler på at kontrakten blir fornyet. 18 minutter spilletid i eliteserien i løpet av en hel sesong er ikke så mye å slå i bordet med, selv om Christer sendte «Gutan» videre i cupen med to scoringer, og har scoret elleve mål på like mange kamper for B-laget.

Men mye er mulig i fotball. Hvem hadde for eksempel trodd at en nå 29 år gammel lærer og Barne-TV-programleder fra Senja i det hele tatt skulle ende opp i eliteserien? Kanskje bare Christer Johnsgård. Og han lever fortsatt i håpet.

– Jeg har en selvtillit som sier at jeg kan klare dette, og jeg er villig til å gjøre alt som trengs. Jeg føler at mange har troa på meg, og jeg får enorm støtten jeg har fått fra publikum i Tromsø. Får jeg en hel vinter med opptrening sammen med laget, er jeg klar til å møte hvem som helst av stopperne i Tippeligaen, sier han.

– Hva vil du tenke dersom du ikke får kontrakt?

– At jeg har vært utrolig heldig. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg har satset. Det har vært et lærerikt og morsomt år. Jeg har fått venner for livet. Samtidig er det synd dersom de ikke lar en eventuell tvil komme meg til gode. Jeg har scoret mye mål der jeg har fått sjansen, og føler jeg har vist hvorfor de hentet meg.

Det er en time til han skal på trening igjen. Sønnen Nichlas er levert i barnehagen, men de tre fotballene han forlot i stua ligger fortsatt spredt rundt omkring. Halvveis i en kaffeslurk fortsetter Christer resonnementet.

– Men jeg har jo spilt i eliteserien. Det er noe å fortelle barnebarna, det. Men akkurat nå føles det som jeg må fortelle den med en uferdig slutt. Eventuelt må jeg ta meg friheten til å smøre tykt på.