Jesper Rasmussen

Jesper Rasmussen (12) er bekymret for å miste vennene sine når pappa mister jobben.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

– Får vi penger når pappa må slutte?

Uro og oppsigelser preger stemningen på Svalbard. Kutt i gruvebransjen kan få store konsekvenser for hele øysamfunnet.

12 år gamle Jesper kommer hjem fra skolen i Longyearbyen. Han trives, men har mye å gruble over. Han er lei seg fordi pappa må slutte i Store Norske Kullkompani.

– Får vi penger når pappa må slutte å jobbe? Må vi flytte herfra? Hva med kameratene mine da?

Det er mange spørsmål. De voksne kan ikke gi svar på alt.

Hjørnesteinsbedriften på Svalbard, Store Norske er i krise. De ble etablert i 1916, og neste år, når det kan feires 100-årsjubileum, kan det være slutt. Det blir neppe noen stor jubileumsfest.

Sjefen i Store Norske har selv vært på skolen og i barnehagene og fortalt om de store problemene statsbedriften strir med. 150 ansatte blir sagt opp. Mange av dem er både pappaer og mammaer som ikke lenger har en sikker og trygg jobb på Svalbard. Det gjør vondt for alle.

I tillegg har Store Norske vært gjennom kraftige nedbemanninger de siste årene. Store Norske blir ikke lenger hjørnesteinsbedriften i et samfunn som nå i enda større grad må basere seg på forskning og undervisning, turisme og reiseliv – og annen ny virksomhet for å opprettholde bosettingen.

intervju Rasmussen

– Vi har fått en dato. Etter det er det slutt, sier Finn Arne Rasmussen. Han og kona Mona er bekymret. Hva vil fremtiden bringe?

– Har jobb ut februar

Jespers pappa, Finn Arne Rasmussen jobber på renseverket i Svea.

– Siste beskjed er at jeg har jobb ut februar. Da er det slutt. Hadde jeg bare hatt meg sjøl å tenke på ville det kanskje ikke vært så ille. Men vi er en familie, der vi har barn i både barnehage og i skolen, sier Rasmussen.

Kona har en fast jobb i administrasjonen i lokalstyret.

En situasjon med pappa uten jobb, og mamma i jobb er vanskelig for familien Rasmussen.

– Vi har diskutert å flytte til fastlandet. Men det er ikke enkelt. Vi kan eksempelvis ikke regne med å få barnehageplass midt i året. Det er heller ikke enkelt å få nye jobber for oss begge. Det kan selvfølgelig dukke opp jobbmuligheter i andre bedrifter i Longyearbyen, selv om det er lite trolig, sier han.

Rasmussen

Familien Rasmussen tror det er realistisk å tenke at de om et år har flyttet tilbake til Nord-Troms.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

Underskuddene i Store Norske er gigantiske. Det som skjer får betydning for Longyearbyen som familiesamfunn.

– Vanskelig å ikke vite

Både Mona og Finn Arne Rasmussen kommer fra Midt-Troms.

– Hvordan oppleves det dilemma dere er opp i?

– Det er vanskelig ikke å vite hva som skal skje med familien de nærmeste månedene, sier pappa Rasmussen.

Han sier at de trives på Svalbard. Det samme gjør ungene.

– Det verste nå er at vi ikke selv får bestemme når vi kan reise til fastlandet.

Finn Arne Rasmussen sier han ikke er overrasket om det som nå skjer i Store Norske.

– Det har vært dårlige utsikter for statsbedriften i de to-tre siste årene. Da Stortinget i vår bevilget et lån på 500 millioner kroner, regnet vi med å ha jobb i alle fall ut 2016. Men det skjedde ikke.

Underskuddene i Store Norske er gigantiske. Styret ble tvunget til å varsle store nedskjæringer og oppsigelser. Det får igjen konsekvenser for annet næringsliv. Situasjonen allerede nå er at elevene slutter i skolen, og én barnehage er allerede uten barn. Neste år vil det trolig bli enda færre barn i skolen og i barnehager. Det kan få konsekvenser for også lærere, og tilbud i butikker. Det som skjer får betydning for Longyearbyen som familiesamfunn, sier arbeidsorganisasjonene på Svalbard.

Se bilder fra Svalbard

Over 30 er hittil sagt opp

En som deltar i prosessen med oppsigelser, er Steinar Alstad-Jensen som jobber i Store Norske. Hans formelle tittel er HR-konsulent. Han jobber med personalsaker.

Fra kontoret har han utsikt både til flyplassen og til kaia i Longyearbyen. Herfra drar de fra Svalbard som Store Norske ikke lenger har plass til. Rundt 30 har foreløpig fått oppsigelse. 150 skal bort i løpet av våren/sommeren.

– Min jobb er å ha drøftingsmøter med ansatte før det kommer beskjed om oppsigelser, sier Alstad-Jensen.

– Dette er jo møter med kolleger, venner, naboer og folk man kjenner godt som man skal gi en tung beskjed til. Jeg har fått i oppdrag å gi en vanskelig beskjed. Jeg gir klart uttrykk at dette skyldes forhold som arbeidstakeren ikke rår over. Det gjør oppdraget litt lettere.

– Hvordan reagerer folk?

– Mange er selvfølgelig lei seg. Jeg vil imidlertid gi stor ros til ansatte som har vært inne til drøftingsmøter. De aller fleste har forståelse for situasjonen som Store Norske står oppe i. Men et slikt møte kan inneholde også mye sinne, usikkerhet, frustrasjon og følelser, forteller Alstad-Jensen.

Fagforeningene har hele tida vært involvert. Da er det lett å akseptere at "nå er det min tur".

Steinar Alstad-Jensen

HR-konsulent Steinar Alstad-Jensen i Store Norske holder møter med de ansatte for å fortelle om situasjonen. Samtidig er hans egen stilling i fare for å forsvinne.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

Vi vet ikke hva vi skal gjøre. Skal vi flytte fra Svalbard eller ikke. Finnes det jobber på fastlandet? Alt dette skaper uro.

Merete Alstad-Jensen

Ingen har garantier for fortsatt jobb

HR-konsulenten sier at han personlig berøres av jobben han har.

– Det er trist at vi er i en situasjon der dette må gjøres.

Etter vedtaket i styret i Store Norske om nedbemanning, fjernes også arbeidsplassen til Alstad-Jensen i personalavdelingen.

– Ja, det gjør jobben min litt spesiell. Men det gjør også møtet med dem som er innkalt for å drøfte oppsigelser, litt lettere. Jeg kan med overbevisning si at dette også berører jobben min. Ingen har noen garantier for fortsatt jobb, heller ikke jeg.

Opplegget fra styret er at administrasjonen i Store Norske trolig fra sommeren bare vil bestå av fem ansatte. Allerede nå er arbeidet med lønninger satt ut til andre firma.

Merete Alstad-Jensen

Merete Alstad-Jensen og mannen Steinar satset alt på 'Gullgruva'. Nå er det stor usikkerhet om de må legge ned.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

For Steinar og kona Merete Alstad-Jensen reiser dette nye problemstillinger. De kjøpte for vel tre år siden en butikk for at kona også skulle ha en jobb i Longyearbyen.

– Butikken "Gullgruva" går godt. Vi har også et par ansatte, men vi er veldig usikre. Blir jeg oppsagt er jeg uten leilighet. Det er mye som vil komplisere hverdagen, sier han.

NRK treffer Merete Alstad-Jensen i butikken. Hun liker dårlig det som nå skjer.

– Usikkerheten er stor. Som butikkeiere hadde vi spennende planer vi hadde lyst å sette ut i livet. Vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi snakket mye med folk. Alle er bekymret. Skal vi flytte fra Svalbard eller ikke. Finnes det jobber på fastlandet? Alt dette skaper uro.

Seree Photisat og kona Duangporn Inchai

Seree Photisat og kona Duangporn Inchai drømmer om å få bli på Svalbard til datteren er ferdig utdannet.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

Et internasjonalt samfunn

Svalbard har lenge vært et internasjonalt samfunn. Inkludert studentene bor det folk fra over 40 nasjoner i Longyearbyen, som har 2152 innbyggere.

Det er flest nordmenn. Nummer to er Sverige med 125 innbyggere.

Deretter følger Thailand. I flere tiår har mange fra Thailand jobbet på Svalbard. Nå er 117 registrert bosatt i Longyearbyen.

To av dem som bor i Longyearbyen er Seree Photisat og kona Duangporn Inchai. Her har de vært i 13 år. Inchai jobber på en restaurant, mens Photisat som messebetjent i Sodexo Onshore. Denne bedriften står for innkvartering, renhold og mat i Svea.

– Det er sannsynlig at jeg vil miste jobben min i Svea når Store Norske reduserer antall ansatte. Da må jeg forsøke å finne meg en jobb i Longyearbyen. Men det er ikke lett, sier Photisat.

Seree Photisat

Seree Photisat og familien har ingen rettigheter, og får dermed ingen økonomisk støtte hvis han mister jobben.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

Ingen rettigheter

Familien, som har ei jente på 14 år, er bekymret. Det går økonomisk bra med to inntekter. Men det blir vanskelig dersom de bare skal ha én inntekt.

Thailendere opparbeider seg ingen rettigheter mens de er på Svalbard. De vil ikke få noen økonomisk støtte dersom de blir arbeidsledige. Botid på Svalbard gir heller ikke grunnlag for å få norsk statsborgerskap.

Seree Photisat sier familien ikke utelukker at de vil flytte tilbake til Thailand på et seinere tidspunkt.

– Vi ønsker at datteren vår først får en skikkelig utdanning her i Longyearbyen.

Gruve syv

Ted Magne Hansen jobber på verkstedet i Gruve 7. Han vurderer å se seg om etter annen jobb.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

Gruve 7 skal leve videre

NRK kjører til Gruve 7, halvannen mil fra Longyearbyen. Denne gruven med 24 ansatte skal etter planen leve videre. Her produseres blant annet kull til kullkraftverket som lager strøm og varme. Styret i Store Norske ønsker å øke produksjonen, men de som jobber i Gruve 7 har ikke fått noen klare beskjeder om framtida.

På verkstedet i Gruve 7 jobber Ted Magne Hansen fra Melbu. Også han er usikker på framtida.

– Vi bør kanskje tenke på å flytte til fastlandet før vi blir for gamle, og mens vi har en sjanse på arbeidsmarkedet, sier 45-åringen fra Melbu.

Arne O. Holm

Arne O. Holm er av Norges mest erfarne gravejournalister, og har blant annet jobbet i Dagbladet, Dagens Næringsliv, Svalbardposten og 'Brennpunkt' i NRK.

Foto: Trygve Andreassen / NRK

– Bråstoppen er problematisk

Arne O. Holm er redaktør i den uavhengige nettavisen High North News som er eid av Nordområdesenteret i Nordland. Han er også tidligere redaktør i Svalbardposten, og har skrevet flere bøker om samfunnet på Svalbard.

Han mener nedbemanningen er brutal i et samfunn som ikke har alternativer å by på. Det er ikke en bygd der man reiser til nærmeste by og får seg arbeid.

– Den er brutal for menneskene det angår, de som er gift med dem, og de som driver virksomheter som er avhengig av et visst antall mennesker for å holde driften i gang, sier Holm.

Han synes det er uforståelig at norsk svalbardpolitikk er «tatt på senga» av fallende kullpriser.

– Alle har lenge visst at kulldrift på Svalbard ikke er en vekstnæring for framtiden. Vi har visst at det har minket i fjellet, og at kull er en kontroversiell råvare.

Han er ikke i tvil om at Longyearinnbyggerne har muskler til å overleve dette, det er lenge siden de var en ren kullby. Men det er bråstoppen, den ikke planlagte omstillingen han mener er problematisk.

Holm forklarer at konsekvensen av den akutte krisen er at entreprenører må redusere seg så brått at de mister inntekt til å investere i nytt samfunn.

– Istedenfor å legge Svea i driftshvile burde de heller bare tømme gruva. Da ville næringslivet rundt fått tid til å ta nye posisjoner i samfunnet, tror han.

En undersøkelse utført av Svalbard Næringsforening viser at mer enn 40 prosent av bedriftene har satt planlagte investeringer på vent, og om lag 50 prosent forventer nedgang i omsetning.

– Det sier litt om ringvirkningene av det som foregår i Store Norske. Utfordringen er at de ikke får noen avklaring, det er politisk bestemt seigpining, sier Holm.

– Befolkningen er vant til omstilling, men det er utypisk at man er så handlingslammet når det skjer. Lokalbefolkningen har spilt inn mange forslag om framtiden for Svalbard, men de har ikke fått svar.

Monica Mæland

Næringsminister Monica Mæland mener det er viktig at Svalbard har flere ben å stå på utover gruvedrift.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Hva vil skje videre?

Staten skal før året er omme drøfte framtida til Store Norske. Blir det gitt 300 millioner kroner til støtte for å få en driftshvile, slik at virksomheten i gruvene i Svea-området kan bli tatt opp igjen? Hva vil Stortinget bevilge av penger til annen virksomhet?

I Longyearbyen er det planer om en storstilt havneutbygging. Men regjeringa har foreslått at det bare skal brukes 15 millioner kroner neste år til dette prosjektet.

– Altfor lite, er det samstemte kravet fra politikerne i Longyearbyen.

Men næringsminister Monica Mæland har flere ganger understreket betydningen av aktivitet på Svalbard for å ivareta norsk suverenitet over øygruppa.

Hun mener det er viktig å ha flere ben å stå på utover gruvedrift.

– Svalbard har en unik posisjon, både innenfor forskning og undervisning, reiseliv og romvirksomhet. Vi må se nærmere på hvordan vi best kan legge til rette for å videreutvikle eksisterende næringsliv og skape ny aktivitet i Longyearbyen og på Svalbard, sier Mæland.

Hun forteller at Næringsdepartementet er i tett dialog med Store Norske om situasjonen og selskapets videre utvikling.

– Det er en omfattende og viktig sak, men jeg vil ikke kommentere når en avklaring kan være på plass. Saken har høy prioritet og vi arbeider så raskt som mulig, sier Mæland.

Helga Bårdsdatter Kristiansen

– Det er fullt mulig å drive et samfunn uten kull, sier Helga Bårdsdatter Kristiansen i Miljøpartiet De Grønne på Svalbard. Hun tror det vil være et robust øysamfunn om 5–10 år, og at det vil bo flere på Svalbard enn i dag.

– Kan ikke stoppe i dag

Helga Bårdsdatter Kristiansen sitter i lokalstyret for Miljøpartiet De Grønne (MDG). Hun synes oppsigelsene som skjer i Store Norske er ille.

– Vi mister venner og omgangskrets. MDG vil ha avviklet norsk kullvirksomhet på Svalbard. Men vi kan ikke stoppe i dag. Produksjonen må fases ut. Stopper vi kullkraftverket i dag, må alle flytte fra Longyearbyen i morgen.

I Stortinget stemte MDG i vår for å gi et kriselån til Store Norske for at omstillingene i selskapet skulle kunne skje over tid. Det har ikke skjedd. Derfor kommer masseoppsigelsene.

Men Bårdsdatter Kristiansen mener Longyearbyen om 5–10 år fortsatt vil være et robust familiesamfunn.

– Folk vil leve av turisme, forskning og mange små bedrifter. Det er godt mulig å ha et godt samfunn uten å drive med kull i framtida. Jeg tror faktisk at det kan bo mer enn dagens antall innbyggere, som er på 2151, sier hun.

– Jeg tror vi finner andre energiformer enn kull for å skaffe lys og varme. Vind og sol halve året er interessant, også varmepumpe med fjordvarme for å fase ut kullkraftverket vårt.

Men det er viktig å komme i gang. Til nå har politikerne stukket «hodet i kullbingen», mener Bårdsdatter Kristiansen.

– Vi har sagt at vi skal være grønne vaktbikkjer, men jeg mener vi bør være grønne trekkbikkjer for å få til et samfunn uten kull på Svalbard. Fornybar energi er framtida, sier hun.

Jesper og Pappa

Jesper er redd for å miste vennene sine om familien må flytte til fastlandet.

Foto: Ørjan Hansen / NRK

Omveltningene merkes

Familien Finn Arne og Mona Rasmussen sier at de og barna trives på Svalbard.

– Livet er enkelt. Det verste nå er at vi ikke selv får bestemme når vi kan reise til fastlandet.

– Det blir ikke enkelt å flytte tilbake og etablere oss på nytt.

Mona Rasmussen sier at omveltningene som skjer i Longyearbyen merkes godt i lokalsamfunnet.

– Det rammer mange, og vil få store ringvirkninger.

Finn Arne legger til:

– Stort sett hele byen prater om dette. Dette er diskusjonstemaet; hvem som berger eller ikke berger jobben på Svalbard.

Det plager også Jesper. Han har mange kamerater som stiller de samme spørsmålene om hva familien skal gjøre og hvordan framtiden ser ut i Longyearbyen.