NRK Meny
Normal

Vold og overgrep er fortsatt tabubelagt

Samiske kvinner og menn har flere utfordringer enn andre når de skal snakke om vold i nære relasjoner. Det kommer fram i en rapport som presenteres onsdag.

Vold mot kvinner

Fremdeles vanskelig å snakke om vold i samiske samfunn. Illustrasjonsbilde.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Rapporten som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S legger fram baserer seg på informasjon om hvordan politi og hjelpeapparat opplever å jobbe med vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

Det som overrasker mest er at de kollektive traumene fra fornorskningstida fortsatt oppleves som er et hinder for å avdekke vold, og hjelpe voldsutsatte. Det sier Solveig Bergman ved kunnskapssenteret. Hun er prosjektleder for rapporten.

– Vi snakker med hjelpeapparatet som består av både samiske og ikke samiske folk. De er enige om at det er en balansegang i å være veldig forsiktig og ydmyk, vise respekt siden de selv representerer storsamfunnet. Mange opplever det som vanskelig navigering, sier Bergman.

Er redd for å generalisere

49 prosent av kvinnene med samisk bakgrunn har vært utsatt for vold, mot 35 prosent av etnisk norske. Det viste en undersøkelse i 2015.

Bakgrunnen for arbeidet med rapporten "Om du tør å spørre, tør folk å svare", er at Sametinget og Justis- og beredskapsdepartementet ønsket å få fram kunnskap om erfaringer som hjelpeapparat og politi i samiske områder har.

– Særlig når vi snakker om tabuer og skambelagte ting som seksuelle overgrep og vold, så er det mange med minoritetsbakgrunn, og her samisk bakgrunn, som er redde for stigmatisering. De er redde for at hvis de snakker om volden de er utsatte for kan det generaliseres, og gjelde alle samer, sier Solveig Bergman.

– Ikke vær tause

Sametingspresident Vibeke Larsen er ikke overraska over funnene i rapporten, og sier de bekrefter inntrykk hun har hatt. Hun mener de mange overgrepssakene i Tysfjord i Nordland har gjort at tabubelagte tema har fått større fokus.

– At man har et så stort omfang av saker der, viser at man ikke har tillit til at storsamfunnet kan ordne opp, eller kan bidra til å hjelpe. Vi har en taushetskultur i sapmi, og spesielt vi politikere må være flinkere til å tørre og snakke om det som er vanskelig og vondt. Larsen oppfordrer spesielt kvinner til å ikke være tause, og gi beskjed om kriminelle handlinger.

Sametingspresidenten kommer nå til å kreve at det blir igangsatt tiltak i hjelpeapparatet, ikke minst for å få opp tilliten.

Solveig Bergman tror taushetskulturen som har prega det samiske samfunnet er i ferd med å endre seg.

– Jeg tror vi er i en brytningstid, der den unge generasjonen ikke vil fortsette med taushetskulturen. Det ser vi mange eksempler på, ikke bare saker som handler om kjønn, likestilling, vold og overgrep, men også i spørsmål om eksempelvis seksuelle minoriteter, så det skjer veldig mye nå.