Vokste opp i Finnmarksleiren - ble truet på livet

Minnene strømmer på hos Jørgen Hansen, der han spaserer rundt på Laugen på Trondenes i Harstad.

Finnmarksleiren

Stedet bestod av 130 brakker, som tyskerne hadde satt opp til eget bruk, men som norske myndigheter overtok etter frigjøringen.

Foto: Sør-Troms Museum

Bare noen få ruiner står igjen av det som en gang var Finnmarksleiren, et samfunn på størrelse med en liten by.

Stedet bestod av 130 brakker, som tyskerne hadde satt opp til eget bruk, men som norske myndigheter overtok etter frigjøringen. Leiren hadde plass til 2000 mennesker. I alt ble det opprettet sju slike leirer i Troms, med leiren på Trondenes som en hovedleir.

Finnmaksleiren

Slik så Finnmarksleiren ut i 1945.

Foto: Sør-Troms Museum

Velfungerende samfunn

Jørgen var ni år da han sammen med foreldrene og fire søsken ble tvangsevakuert fra Vardø til Harstad mot slutten av andre verdenskrig.

79-åringen er tydelig preget av både gode og mindre gode minner.

– Det var jo et fullt oppegående samfunn dette, sier Jørgen mens han tenker tilbake.

– Vi hadde grunnskole, husmorskole, brannvesen, post, politi og egen butikk, forteller han.

Om sommeren spilte de fotball mot blant annet idrettslaget i Harstad og om vinteren gikk de på skøyter på Laugen.

Ble truet på livet

Jørgen Hansen

Jørgen Severin Hansen kom til Finnmarksleiren fra Vardø.

Foto: Nils Mehren / NRK

Jørgen forteller om traumatiske opplevelser før familien ble evakuert.

I Vardø var det mange russiske krigsfanger. Ungene ga ofte mat til de utsulta fangene, noe som de fleste soldatene så gjennom fingrene med.

Men en dag Jørgen skulle gi dem brød, var det en av soldatene som trakk pistolen.

– Det var en ung soldat, bare 19 år tror jeg, og han var rasende. Han ladet pistolen og siktet rett mot hodet mitt. Jeg var så redd at det ikke er mulig å beskrive. Jeg torde aldri gi mat til fangene etter dette.

Jørgen går ned en steintrapp som ender opp i en murbygning som kan minne om en bunker, men som viser seg å være et av samlingsstedene for finnmarkingene.

– Dette er badstua. Den hadde nok ikke dusj, humrer han, men det var et kjærkomment tilbud i en ellers ganske tøff hverdag. Så snart vi var varm rullet vi oss i snøen, smiler han.

Finnmarksleiren på Trondenes.

Gjenreisingen ble styrt fra Harstad

Mens nærmere 2000 finnmarkinger levde sine liv på Trondenes, var det andre som jobbet for fullt med gjenreisingen.

Da gjenreisingskontoret ble opprettet ble det lagt til Harstad. Magnar Horsevik var en av dem som fikk jobb på kontoret.

Han opplevde finnmarkingene som svært utålmodige, og med et stort pågangsmot for å komme i gang med å bygge opp det tyskerne hadde brent ned.

– De trosset både lover og regler, og begynte bare reise nordover. Men det var ikke mye å komme hjem til. Det var jo bare grunnmuren som stod igjen og det var lagt ut miner flere steder, sier Horsevik.

Ruiner på Trondenes

Bare noen få ruiner står igjen etter leiren på Trondenes

Foto: Martin Mortensen / NRK

Flere av dem som var mest utålmodige etter å returnere, ble drept, men Horsevik er fortsatt imponert over hvor sterkt folket stod på.

– Tenk bare på alle båtlastene med brakker, til og begynne med, og så all materialene som skulle til for å bygge opp ett og et halvt fylke. Det er ikke småtterier. Hadde det vært i dag, tror jeg nesten man hadde gitt opp før man hadde begynt.

Historien om Finnmarksleiren og gjenreisningskontoret er lite kjent, noe Sør-Troms museum vil gjøre noe med. Nå begynner kildene å bli få, sier avdelingsleder Tore Einar Johansen ved museet, som innrømmer at denne historien ligger litt i «skygges dal».

– Vi har, den vonde historien, som vi kaller den, som en del av vår satsing. Vi har gjort noe med fangeleiren her på Trondenes og en naturlig konsekvens av det er at vi også gjør noe med Finnmarksleiren i fortsettelsen av det tyske nærværet her på Trondenes.

Magnar Horsevik

Magnar Horsevik jobbet med gjenreisingen av Finnmark.

Foto: Nils Mehren / NRK