NRK Meny
Normal

– Ville slutte første gangen en baby døde

Flesteparten av de bitte små menneskene som starter livene sine på nyfødtintensiven overlever. Hvis ikke, tror barnesykepleier Sissel Jansen at jobben hennes ville vært helt uholdbar.

Prematur baby og sykepleier
Foto: Claude Paris/Håvard Karlsen / AP/NRK

– Det som skal være den største glede kan fort bli den dypeste sorg hvis et barn ikke overlever, forteller den Sissel Jansen, som har jobbet ved Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, i Tromsø i 15 år.

Hun jobber med dem som kommer til verden flere måneder for tidlig, som ikke veier mer enn en pakke smør og som har foreldre som plutselig har kommet i en utenkelig situasjon.

Rundt 4500 barn blir født for tidlig hvert år i Norge, hvorav 300 blir født hele tre måneder eller mer før tiden.

Jansen sier det er en tøff jobb å ta vare på dem som kommer til verden flere måneder for tidlig, og også på foreldrene som plutselig har kommet i en utenkelig situasjon.

– Det er mange som står der og kan miste ungene sine og må takle det hver dag i lange perioder. Da er det viktig å være der og hjelpe de til å få gjennom det på sin måte, sier hun.

– Ville slutte i jobben

Jansen forteller at da hun begynte på avdelingen og for første gang var med å miste et barn, da ville hun slutte.

– Det gjør noe med oss som jobber der også. Men den dagen vi ikke blir berørt av å miste barn, da tror jeg vi skal finne oss noe annet å gjøre, sier hun.

Innimellom opplever vi veldig triste og tøffe ting, det er grusomt å se foreldre som mister barna sine.

– Men i de fleste tilfellene går det veldig bra med disse bitte små menneskene som vi får lov til å jobbe med. Det er det som gjør at vi vet at jobben vår er så viktig og at vi klarer å fortsette.

Mona Mørkved

– Det hjelper å snakke ut med andre på ansatte, sier Mona Mørkved

Foto: Håvard Karlsen / NRK

– En ufattelig glede

Mona Mørkved, seksjonsleder på nyfødtintensiven i Tromsø, forteller at de ansatte takler de tøffe påkjenningene på forskjellige måter. Ofte er den beste medisinen å snakke ut om situasjonen med de andre på jobben, men også prest er tilgjengelig for samtaler.

– Det har vært mange tårer på den her avdelingen, men vi får god trøst. Vi har en god ledelse og andre ansatte som vi kan snakke med, sier Jansen.

På kuvøsestua på UNN er pasientene små og skjøre, men på rekke og rad har de alle bestemt seg for å nå det samme målet. For Sissel Jansen er det nettopp når kombinasjonen av et felles håp og viljestyrke får livet på rett vei, at jobben gir mening.

– Jeg er her enda, og det forteller jo sitt om hvor mange unger det går bra med. Det er en ufattelig glede å sende ut så mange, sier Jansen.