NRK Meny
Normal

Ville redde bygda fra fraflytting – det ga lakseeventyr i nord

Oppdrett av laks nord for Vestfjorden var umulig. Men ideen til Thorbjørn ble starten på oppdretts-eventyret i nord.

Thorbjørn Flakstad

Pioneren som trosset faglige råd om at det ikke gikk med lakseoppdrett nord for Vestfjorden. Thorbjørn Flakstad advarer i dag mot for sterk vekst.

Foto: Arild Moe / NRK

I 1968 kom Thorbjørn Flakstad tilbake til heimbygda Flakstadvåg helt sør i Torsken. Da hadde han tatt lærerutdanning og mente å bli i bygda i tre år, til nordnorgestipendet var sikret. Til Årbok for Senja nå før jul forteller han om ei bygd som den gang var preget av passivitet.

Årbok for Senja 2017

Årbok med et bilde med Thorbjørn Flakstad og lakseslakting på Rødsand i 1977, tatt av John Berthung i Harstad Tidende.

Foto: Arild Moe / NRK

– Bygda var egentlig avskrevet, selv i Torsken kommune, forteller 81-åringen. Uten vei og lite annet enn litt jordbruk og fiske, holdt Flakstadvåg på å gå samme vei som nabobygder og øyværene utafor Senja; fraflytting.

Søkte kunnskap, men ble advart

Men læreren fikk naboene med på ideen om å undersøke det å fôre opp laks til salgbar størrelse i merder i sjøen. Det hadde han hørt om fra Trøndelag. Han fikk tak i litteratur, tok kontakt med faglige miljøer og reiste også sørover for å hente kunnskap.

Men forslaget om å prøve med lakseoppdrett så langt nord vant ikke gjenklang i faglige kretser, blant annet Landbruksdepartementet som næringa hørte under:

– Nei, det var ikke mulig. Det var altfor kaldt i havet, var omkvedet. Vestfjorden var ansett som nordgrensa.

Ble oppslag i Aftenposten

Flakstad ga seg likevel ikke. Han mente at de mange gode lakseelvene i Troms og Finnmark var bevis på at laksen kunne leve så langt nord. På det nystarta Universitetet i Tromsø fikk han kontakter som ga ham håp.

I Flakstadvåg gikk bygdefolket ivrig i gang med å fôre fram yngel i kjelleren i skolen. Dugnadsånden blomstret. Og merder bygde de selv.

I 1975 kunne de slakte de første feite laksene i Senja. Det førte til oppslag i Aftenposten. Etter det var det mange i bygdene rundt som kastet seg på den nye næringa.

laks

Ideen var å fôre opp laks til salgbar størrelse i merder i sjøen.

Foto: Linda Pedersen / NRK

I krakket i oppdrettsnæringa i 1989 gikk firmaet i Flakstadvåg konkurs, i lag med mange andre langs kysten. Men fiskeribedriften Brødrene Karlsen på Husøy kom inn som nye eiere, og er det fortsatt, med slakteri i bygda:

– At det var lokale som kjøpte, er jeg glad for. Jeg har ikke noe imot Salmar og disse store, men de bor ikke i landsdelen. De er her og henter verdiene og får bokført dem et annet sted.

Kan ikke bare høste

Flakstad er bekymret for framtida på ett punk:

Vi har hav-arealer nok. Men bøygen blir fôr. For skal vi fore laksen med marine arter, kan det gå som med lodda, at vi tar ut for mye. For næringa kan ikke leve av å ødelegge andre arter som lever i havet, sier oppdrettspioneren.

Sandberg på merde

Nesten femti år etter at forsøkene ble starta, besøker fiskeriminister Per Sandberg Flakstadvåg laks i mars 2016. Her på ei merd ute i fjorden sammen med daglig leder Roy Alapnes.

Foto: Arild Moe / NRK

Han advarer også mot å hente råvarer til fôr fra land som trenger jorda til å lage mat til folk. – Vi må sørge for at naturen tåler dette, og ikke bare høste, slutter Thorbjørn Flakstad.