– De hørte på det vi sa og var veldig interesserte. Om de tar våre meninger til etterretning får vi se på, sier Vilde Berntsen.
Til daglig er hun elev ved Sjøvegan videregående skole i Troms. Fredag var hun i møte med helseminister Bent Høie og leder for bioteknologirådet, Kristin Halvorsen, da Ungdommens bioteknologiråd skulle presentere sine meninger.
- Les også:
Over 1.000 elever fra 62 klasser i 17 fylker har deltatt i undersøkelsen i prosjektet Ungdommens bioteknologiråd. De har tatt for seg flere spørsmål innen bioteknologi, deriblant spørsmål om hvordan de stiller seg til surrogati.
– Da kom det frem at flertallet mener at kommersiell surrogati bør være tillatt i Norge, sier Vilde Berntsen.
– Betaling forplikter alle parter
– Surrogati bør være offentlig organisert, og surrogatmora må få betalt for å bære frem barnet. I tillegg må det være strenge krav til at foreldrene som skal ta over barnet ikke skal ha anledning til å trekke seg. Vi mener en betalingsløsning vil bidra til å gjøre en slik prosess mer forpliktende for alle parter, sier Berntsen.
- Les også:
Norsk lov anerkjenner kun kvinnen som føder som mor. Morskap kan bare overføres ved adopsjon. Det er likevel ingen lover som forbyr nordmenn å gjennomføre surrogati i utlandet.
Bioteknologirådet vil gjøre det straffbart å inngå avtaler om kommersiell surrogati, noe som blant annet har fått Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) til å reagere.
– Surrogati i utlandet gjøres ofte av kvinner som trenger penger. Slik vi ser det blir det en slags utnyttelse av kvinnene. I tillegg er det gjerne en helserisiko knytt til surrogati, når det gjøres i land hvor helsetilbudet ikke er godt nok, sier Vilde Berntsen.
– Dersom kommersiell surrogati bli tillatt her til lands, kan det være med på å redusere utnyttelsen av disse kvinnene, fortsetter hun.
Tror ikke ungdommen tar etiske vurderinger
– Hvorfor er det så viktig at dette tilbudet finnes?
– Jeg tror det har litt med å gjøre at ungdommen er opptatt av at alle som ønsker det skal ha en mulighet til å få barn.
- Les også:
- Les også:
Ungdomsforsker Viggo Vestel ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) mener ungdommens holdninger kan ha sammenheng med at unge har større fortrolighet og tiltro til teknologisk utvikling, men det kan også hende at de unge ikke har tatt inn over seg kompliserte problemstillinger som berører etikk.
– Selvsagt er det mulig at ikke alle som har deltatt i prosjektet har tatt alle faktorene inn over seg, men vi har diskutert spørsmålene lenge og godt, sier Vilde Berntsen.
